Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-metgung

(n.)
Grammar
ge-metgung, e; f.

Moderation, temperance, a fit or proper measure, a direction, a regulationmoderatio, temperantia, modus, moderamen

Entry preview:

Ealla gesceafta onfóþ æt Gode endebyrdnesse, and andwlitan, and gemetgunge all creatures receive from God order, and form, and measure, Bt. 39, 5; Fox 218, 15, 20, 33.

six

(n.; num.; adj.)
Grammar
six, siex, syx six.
Entry preview:

On six dagum God geworhte ealle þing, 20, 11. Æfter six (sex, Lind. , Rush. ) dagum, Mt. Kmbl. 17, I- Betweox ðara sex fífa ǽlcum, Lchdm. ii. 148, 2. Sex bis terna, Wrt. Voc. ii. 12, 10. On siex dagum, Exon. Th. 105, 13; Gú. 22.

Linked entries: siex syx

tengan

(v.)
Grammar
tengan, p. de
Entry preview:

Hié hæfdon gecweden ðæt hié ealle emlíce on Latine tengden they had agreed that they all in unbroken order would proceed to the attack of the Latins, Ors. 3, 6; Swt. 108, 9

Linked entry: sam-tinges

þrafian

(v.)
Grammar
þrafian, p. ode.

to urgepressto reproverebukecorrect

Entry preview:

Gif ic míne heorde tó swíðe þrafige on gancge and swence hig ealle hig sweltaþ ánes dæges si greges meos plus in ambulando fecero laborare, morientur cuncti una die, R. Ben. 120, 20. Mec mín freá þrafaþ on þýstrum, hætst on enge, Exon.

un-gelíce

(adv.)
Grammar
un-gelíce, adv.

Not in like mannerdifferentlydiversely

Entry preview:

Ealle hé grét mid ánre honda, ðeáh hé hié ungelíce styrige chordas tangendi artifex, ut non sibimetipsi dissimile canticum faciat, dissimiliter pulsat. Chordae uno quidem plectro, sed non uno impulse feriuntur, Past. 23; Swt. 175, 7-10.

á-lǽnan

(v.)
Grammar
á-lǽnan, p. de (not ede).
Entry preview:

Crw. 23, 25. (2 a) of God's grant to men :-- Beó se ríca gemyndig þæt hé sceal ealra ðǽra góda þe him God álǽnde ágyldan gesceád, Hml.

á-fyllan

Entry preview:

Sé áfylde ealle þá stówe, Hml. Th. ii. 350, 25. Wynsum brǽð þá lyfte áfylde, Hml. S. 27, 111. Áfyl ðá wunde. Lch. ii. 22, 20. Þá hié heora cawelas áfylled hæfdon, Ors. 4, 8; S. 188, 27. <b>I a.

clif

Entry preview:

Ealle ðá clifu ( rupes ) þe neáh þǽm sǽ wǽron forburnan tó ascan, Ors. 5, 4; S. 226, 4. Cliofum cautibus, Wrt. Voc. ii. 16, 16. Hí on heán clifum (cleofum, v. l.) wunedon uitam in rupibus arduis agebant, Bd. 1, 15; Sch. 44, 2. v. hnut-, sǽ-clif

earnung

Entry preview:

Dele last passage, and add: labour to obtain something Ǽlc deáþlic man swencþ hine selfne mid mistlicum and manigfealdum ymbhogum, and þeáh willniað ealle þurh mistlice paþas cuman tó ánum ende ꝥ is ꝥ hí wilniaþ þurh ungelíce earnunga cuman tó ánre eádignesse

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

Eást on ðá ealdan díc oð ídel híwisce eásteweard, C. D. v. 319, 22. Oð Indéas eástewearde, Met. 16, 18. ¶ used substantively :-- Þæt Babylonicum (ríce) wæs þæt forme and on eáste weardum Babylonium regnum ab oriente, Ors. 2, l; S. 60, 2

ge-leánian

(v.)
Entry preview:

Ox. 42, 1. to give remuneration for well-doing (acc.) to a person (dat. ) :-- Drihten ealle þá gód mannum geleánað mid twyfealdre méde éces lífes, Bl. H. 101, 23. to give recompense for loss, suffering, &amp;c.

ge-drinc

(n.)
Grammar
ge-drinc, ge-drync, es; n.
Entry preview:

Th. ii. 430) 6. with the idea of feasting Ealle þá hwíle þe þæt líc bið inne þǽr sceal beón gedrync and plega. . . his feoh þæt tó láfe bið æfter þǽm gedrynce and þǽm plegan, Ors. I. l; S. 20, 25-28. Mislice blissa hié hæfdon on hiora gedrynce, Bl.

hálwendlíce

(adv.)
Entry preview:

Críst wolde ðá ealdan ǽ ǽr gefyllan, and siððan ðá níwan gecýðnysse hálwendlíce ( with salutary effect ) onginnan, Hml. Th. ii. 244, 29

manigfealdlíce

(adv.)
Entry preview:

Ealle þá niht swíðe mænifealdlíce ( in very large numbers ) steorran of heofenan feóllan, náht be ánan oððe twám, ac swá þiclíce ꝥ hit nán man áteallan ne mihte, 1095; P. 230, 28.

sceam-líc

(adj.)
Grammar
sceam-líc, adj.

shamefast, bashfulshameful, base, disgraceful, ignominious

Entry preview:

P. ii. 6; Th. ii. 184, Wæs ðæt feórþe wíte ðæt ealra scamlícost wæs ðæt hundes fleógan cómon post muscas caninas in*-*ferentes tam gravia tormenta quam turpia Ors. J; Swt. 38, I. Þenne were his cun iscend mid scomeliche witen; Laym. 20462.

æl-fremed

Grammar
æl-fremed, (el-).

strange, foreign, not belonging to onestranger to anything, without a share in, free from

Entry preview:

Ealle middaneardlice ðing swá swá ælfremede forhogigende cuncta hujus mundi velut aliena spernendo, Hml. Th. ii. 130, 1. with fram, stranger to anything, without a share in, free from Se munuc sceal beón ælfremed fram eorðlicum dǽdum, Hex. 36, 24.

gár-secg

ocean, seaa particular part of the general body of water, an ocean

Entry preview:

Ealne middangeard yrnbféran swá gársecg (oceanus) beligeð, Nar. 20, 15. Swá swá lyft and lagu land ymbclyppað, gársecg embegyrt gumena ríce, Met. 9, 41. Gársecg fandað hwæðer ác hæbbe æðele treówe, Rún. 25. Þú gársecges grundas geworhtes, Hy. 10, 7.

ge-ǽrendian

(v.)

to do an erranda businessto obtain by negotiationintercessionto goand obtainapplyand obtain

Entry preview:

Se cing Gode þancode ꝥ hé swá geǽrndod swá ðan ealra leómste wes, Chr. 995 ; P. 131, 24. to obtain by negotiation or intercession. for a person (dat. ) Geǽrendodon mé ðá híwan ðet þá men móstan on þan londe wunien, Cht. Th. 152, 13.

hacele

(n.)
Grammar
hacele, an; f : hæcla, an; m [?]

A cloak, mantle, upper garment, coal, cassock.lacerna, subucula, capsula, mantilia, pla cloaka kind of cowled or hooded frockpriest's copecuculla, casula

Entry preview:

Saulus heóld ealra ðæra stǽnendra hacelan Saul held the garments of all those who were stoning [Stephen], Homl. Th. ii. 82, 22 : i. 48, 1. Hæcla pallium, Mt. Kmbl. Lind. 5, 40

Linked entry: hæcele

Crist

(n.)
Grammar
Crist, Krist, es; m.

CHRIST Christus

Entry preview:

Ofer ealle Cristes béc over all Christ's books [Gospels ] 100; Sal. 49. On Cristes onlícnisse in Christ's likeness Salm. Kmbl. 146, 15

Linked entry: Cristes bóc