Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

geár

(n.)
Entry preview:

Gif hit gebyrað on geáre (if it happen some year) þæt náðer ne byð . . . ne æceren ne bóc ne oðer mæsten, Nap. 10, 28. <b>III b.</b> the spring season :-- Þæt geár mót brengan blósman, Bt. 7, 3; F. 20, 22.

lagu

(n.)
Grammar
lagu, <b>. I.</b>
Entry preview:

the body of rules binding on the members of a state or community Hé hit béte swá swá lagu tǽce ( as the law directs ), Ll. Th. i. 418, 14. Swá man swýðor spæc embe rihte lage swá mann dyde máre unlaga, Chr. 1086; P. 218, 19.

réðe

(adj.)
Grammar
réðe, ;adj.;

Fierce, cruel, savagesevere, stern, austere, zealouswild, savage, fierce;severe, cruel, fierce, dire;

Entry preview:

Bos. 8, 28. Ealle swíðe erre-wǽron. Ðá wæs heora sum réðra and hátheortra ðonne ðá óðre, Blickl.

Linked entry: hréðe

ge-þencan

(v.)
Grammar
ge-þencan, -þencean, ic -þence, ðú -þencest, -þencst, he -þenceþ, -þencþ, pl. -þencaþ, -þenceaþ; p. ic, he -þohte, ðú -þohtest, pl. -þohton; pp. -þoht.

to thinkconceiveperceivereflect uponweighmeditariconsiderarepensareto think aboutrememberconsider maturelyto take to heartrecogitareiterum cogitarereminiscito think ofbear in mindrememberrecordaricogitarememor esseto excogitatedeviseinventconceiveexcogitarestruereinvenireto resolveintendwishintenderevelle

Entry preview:

Bos. 6, 27: Exon. 77 a; Th. 289, 34; Wand. 58, 100 a; Th. 378, 6; Deor. 12. Ðú meaht sweotole geþencean thou mayest clearly perceive, Bt. Met. Fox 5, 2; Met. 5, 1. To geþencanne to think, Exon. 112 a; Th. 429, 3; Rä. 42, 8.

tó-brecan

(v.)
Grammar
tó-brecan, p. -bræc, pl. -brǽcon; pp. -brocen

To break,break in piecesto break in two,to break to pieces,break up,to separate into parts by striking or pullingto overthrow,break down,ruin,destroy,put into confusion,rout,to destroy,crushto take by assaultto break a promise, pledge, etc.,to infringe,violateto break,interrupt

Entry preview:

Wæs ðæt beorhte bold tóbrocen swíðe, 1999; B. 997. Weard folc tótwǽmed, scyldburh tóbrocen, Byrht. Th. 138, 58; By. 242. Áne tóbrocene byrgenne sepulchrum dirutum, Ors. 4, 10; Swt. 202, 4. Eal ðín carcern hé hafaþ tóbrocen, Blickl. Homl. 85, 22.

ge-writ

Entry preview:

E. 229, 23. text of an agreement Þǽre siuoðlican dǽde þysses gemetes gewrit is cuius synodicae actionis huius*-*modi textus est, Bd. 4, 5; Sch. 373, 8. of literary writing, a book, treatise Gewrites fa[s] ti, Wrt. Voc. ii. 88, 82: 37, 25.

nimþe

(con.)
Grammar
nimþe, nemþe, nymþe; conj.

Unlessexcept

Entry preview:

Ne sceal nǽfre his torn tó rycene beorn ácýðan, nemþe hé ǽr ða bóte cunne, Exon. Th. 293, 9; Wand. 113. Nymþe mé Drihten gefultumede, wénincga mín sáwl sóhte helle, Ps. Th. 93, 16 : Beo. Th. 3321; B. 1657.

Linked entry: nemþe

ge-regnian

(v.)
Entry preview:

Hé hit (a book) gihrínade mið golde and mid gimmum, Jn. p. 188, 4. Ðæt hrægl . . . scolde beón . . . gerénod mid golde, Past. 83, 24. Gerénod cæppe penula, Wrt. Voc. i. 25, 55. Geafum gehríned (ornatum), Lk. L. 21, 5.

settan

Entry preview:

Þá sette Boia þás spéce wið Ælfríce; ꝥ wes ꝥ Putrael sealde Ælfríce viii oxa, Cht. E. 274, 4. Hé sætte mycel deórfrið . . .

healf

(n.; num.)
Grammar
healf, e; f.

a halfside, part

Entry preview:

On twá healfe ðære eás on both sides of the river, 896; Etl. 94, 11.

Linked entries: healfe half

be-frinan

(v.)
Grammar
be-frinan, l. be-frignan, -frinan; p. -frán, pl. -frúnon, -frinon; pp. -frúnen, -frinen,

to ask a person a question,to askquestion,to ask about somethingto ask a person about somethingto ask for some-thingto ask of a person what one wishes to be told

Entry preview:

Th. i. 82, 16. to ask a person about something Hwæt mec befregnes ðú of gód quid me interrogas de bono?, Mt. L. 19, 17. Be þǽre láre þe þú mé befrúne, Bl. H. 185, 8. Hé angan tó befrínenne sume inlendisce ymbe þæs íglondes gewunan.

þanc

(n.)
Grammar
þanc, es; m.
Entry preview:

Ðonne wǽron ǽgþer góde, ge ða ǽrran ge ðás æfterran, and nǽron náðere an þance quid aliud colligi datur, nisi semper bona esse, sed ingrata? Ors. 2, 5; Swt. 86, 10.

Linked entries: þancung þonc

clǽnsian

(v.)
Grammar
clǽnsian, clénsian, to clǽnsianne; clǽnsiende; ode, ade; od, ad [clǽne clean, pure]

To CLEANSE, purify, chasten, clear oneselfmundare, purgare, castigare, se liberare

Entry preview:

Heó ða iungran lǽrde and clǽnsade ge mid hire láre ge mid lífes býsne she taught and purified the younger ones both by her doctrine and by the example of her life, Bd. 4, 9; S. 576, 23. Clǽnsa me munda me, Ps. Spl. 18, 13.

GE-DÉFE

(adj.)
Grammar
GE-DÉFE, -doefe; comp. -ra; superl. -est, -ust; adj.

Becomingfitproperseemlyconvenientagreeabledecentquietmildmeekgentlekindbenevolentcongruusconvĕniensdĕcensopportūnushŏnestusquiētusmansuētusbĕnignus

Entry preview:

Dó gedéfe mid me Drihten, tácen fac mecum, Dŏmĭne, signum in bŏno, Ps. Th. 85, 16. Ða synd líðe and gedéfe they are meek and gentle, Homl. Th. i. 550, 20. Sýn hí adilgad of gedéfra eác ðæra lifigendra leófra bócum deleantur de libro vīventium, Ps.

Linked entry: deáf-líc

twéntig

(n.; num.; adj.)
Grammar
twéntig, twégentig; num.
Entry preview:

Án twéntig is ðara bóca ðe Adeluuold gesealde of the books that Athelwold gave there is a score, Chart. Th. 244, 21. Wæs ic mid ðé twéntig wintra, Gen. 31, 38. Næfde hé má ðonne twéntig sceápa and twéntig swýnas, Ors. 1, 1; Swt. 19, 14.

wyrt-wala

(n.)
Grammar
wyrt-wala, an; m.: -walu, e; f.
Entry preview:

the root of a plant Swá fela bóga treówes of ánum wyrtwalan ( radice ) spryttaþ, Scint. 3, 17. Genim wegbrǽdan wyrtwalan, Lchdm. i. 82, 19: 90, 6, 23: 94, 19, 23. Wyrtwalan radices, Ps. Surt. 79, 10.

frymþ

(n.)
Entry preview:

Þǽr þú wurde æt frymðe fugel if thou hadst been born a bird, Seel. 79. Drihten him tó earde geceás Sione ǽrest æt frymðe praeelegit Sion in habitationem sibi, Ps. 131, 14. Þæt byð secga gehwám snytru on frymðe initium sapientiae, 110, 7.

ge-hwǽde

Entry preview:

Þú gesáwe gehwǽde mot. . . and ne gesáwe bone mǽstan cyp, R. Ben. 12, 3. Hæbben hý scapulare, þæt is gehwǽde cugelan and slýfleáse, 89, 13. Mid hangiendre hande dó hé swilce hé gehwǽde bellan cnyllan wille, Tech. ii. 118, 7.

forþ

Entry preview:

Th. i. 68, 15: Chr. 1070; P. 206, 8. (2 b) of action continued to completion :-- Gif se hund losige, gá þeós bót hwæðere forð this fine must still be paid, Ll. Th. i. 78, 6. Hé ne mihte ná forð hérmid he could not carry out his plan, Cht.

licgan

Entry preview:

Geseah hé his swegre licgende and hriðgende, Mt. 8, 14. expressing the posture of a dead body Se líchoma inne læg þæs deádan mannes, Bl. H. 219, 15. Hé nolde fleógan . . . þá his betera læg.