Beormas
The Biarmians
Entry preview:
Biarmia ortum versus ad mare album vel gandvikam sita est :' - Fela spella him sǽdon ða Beormas, ǽgþer ge of hyra ágenum lande, ge of ðǽm landum, ðe ymb hý útan wǽran; ac he nyste hwæt ðæs sóðes wæs, forðæm he hit sylf ne geseah.
ÍSEN
Iron ⬩ steel
Entry preview:
Ðá wæs se ofen onhǽted ísen eall þurhgléded then was the furnace heated, the iron made red hot, Cd. 186; Th. 231, 8; Dan. 244. Ísenes scearpnyss acumen, Ælfc. Gr. 9; Som. 9, 31. Gemeng tógædere mid glówende ísene mix together with a glowing iron, L.
nacod
naked ⬩ bare ⬩ nudus ⬩ without clothing ⬩ unsaddled ⬩ bare-backed ⬩ naked ⬩ unsheathed ⬩ bare ⬩ destitute ⬩ stripped of property ⬩ not accompanied by deeds
Entry preview:
Ic wæs nacod and gé mé scrýddon, Mt. Kmbl. 25, 36 : Cd. Th. 207, 29; Exod. 474. Gif ðú earm gewurðe, geþenc ðú ðæt ðín móder ðé nacodne gebær, Prov. Kmbl. 15. Nacode wé wǽron ácennede, and nacode wé gewítaþ, Homl. Th. i. 64, 28.
seóc
Entry preview:
Hé seóc wæs infirmabatur , 6. Seóc hé biþ ðe tó seldan ieteþ. Exon. Th. 340, 16 ; Gn. Ex. III. Seonobennum seóc, 328, 17; Vy. 19: Beo. Th. 5473; B. 2740 : 5800; B. 2904. Gif mon sý ðære healfdǽdan ádle seóc, Lchdm. ii. 284, 31.
sib
Entry preview:
Ðonne se deáþ cymeþ ásundraþ ðá sibbe ða ðe ǽr somud wǽron líc and sáwle when death comes, it separates then relations, who before were together, body and soul, Exon. Th. 367, 7; Seel. 4.
wund
Wounded
Entry preview:
I Ða hwíle ðe hé wund wæs dum convalescit a vulnere, Ors. 3, 7; Swt. 118, 9. Gif wælt wund weorðeþ, L. Ethb. 68; Th. i. 18, 19. Wund wearð Wulfmǽr, wælreste geceás, Byrht. Th. 135, 4; By. 113. Se wyrm swefeþ sáre wund, Beo.
dreórig
Entry preview:
In þás dreórgan tíd, Gú. 1058. bloody, gory Wæter under stód dreórig and ge*-*dréfed. . . . Flód blóde weól, hátan heolfre, B. 1417-23. Hé dryhten sínne driórigne (cf. 2692-3) fand, 2789. headlong (?
ge-manigfealdian
Entry preview:
Hý wǽran gemanigfealdode (multiplicati) ofer ǽk gerím, 6 : 14: 24, 17: 37, 19.
Linked entry: ge-mænigfealdian
hálig-nes
Entry preview:
</b> Hér wæs Ósuuald ofslagen . . . þæs hálines and wundor wǽron manigfealde gecýdde geond ðis égland (cf. cujus quanta fides in Deum, quae deuotio mentis fuerit, etiam post mortem uirtutum miraculis claruit, Bd. 3, 9), Chr. 641; P. 27, 24.
sprǽc
Entry preview:
Add Þá wæs seó tunge álýsed tó sprǽce, Gr. D. 184, 10. Aidan ne mihte gebígan his sprǽce tó norðhymbriscum gereorde, Hml. S. 26, 68. Add Spræcu (eloquia) Drihtnes sprǽca clǽne, Ps. L. 11, 7.
hwæðer
Whether
Entry preview:
Josep áxode hig hwæðer hira fæder wǽre hál oððe hwæðer hé lyfode ille interrogavit eos dicens: Salvusne est pater vester? adhuc vivit? 43, 27.
ge-licgan
Entry preview:
Gelegen wæs swér Sýmónes febrende wæs decumbebat socrus Simonis febricitans, Mk. L. R. 1, 30. to lie with a person, have sexual intercourse with Gif man wið cyninges maegdenman geligeð, Ll. Th. i. 6, 4, 11, 13: 10, 6.
æfterra
latter ⬩ hinder, lower ⬩ latter ⬩ last ⬩ next, following ⬩ second
Entry preview:
Wæs heora æftra sýð wyrse ðonne se ǽrra, Chr. 1001; P. 133, 25. in place, hinder, lower Ðæt ǽrre folc and ðæt æfterre those before and those behind, Bl. H. 81, 25. Se æftera stemn puppis, Wrt. Voc. i. 63, 37.
tó-berstan
to burst asunder, ⬩ to break (intrans) in two, or in pieces, ⬩ be rent asunder ⬩ to break out in sores, ⬩ to break out
Entry preview:
Seó eorþe tóbærst and ðonan up wæs biernende fýr wið ðæs befones hiatu terrae flamma prorupit. Ors. 5, 10; Swt. 234, 7. Hé eode tó ðære bnrge wealle, and fleáh út ofer, ðæt hé eall tóbærst, 5, 12; Swt. 244, 3.
Linked entries: bersting tó-borstenness
fæsten
firmament ⬩ citadel ⬩ fort ⬩ a fortification ⬩ entrenchments ⬩ fastness ⬩ stronghold ⬩ a prison ⬩ a sepulchre ⬩ Hell ⬩ claustrum
Entry preview:
Flód wæs ádǽled . . . wæter of wætrum þám þe wuniað under fæstenne folca hrófes, Gen. 147-153. in a military sense, a strong place, one fitted to resist attack.
be-gíman
Entry preview:
Hí míne heorde wǽce begímdon, Wlfst. 190, 21. Begým þínes sylfes, Hml. A. 198, 109. Þæt hig begímon þǽra þinga þe tó þǽre hálgan eardungstówe belimpað custodiant vasa tabernaculi. Num. 3, 7. Begýmendum gubernante, An. Ox. 1993.
þrítig
Thirty ⬩ thirty (years old)
Entry preview:
Grammar þrítig, used in forming ordinals Se wæs fram Agusto ðridde eác ðrittigum tricesimus tertius ab Augusto, Bd. 1, 6; S. 476, 17
leóht
Entry preview:
Þá gesetnessa þe þǽr tó stronge wǽron and tó hearde hé hié ealle gedyde leóhtran and líþran, Ors. 5, 12; S. 244, 15. easy, not offering difficulty to what is to be done to one Swá mycclum swá þæs mannes gecynd unmihtigre wæs, swá hit wæs leóhtre tó miltsunge
Eowland
Oeland, an island on the coast of Sweden ⬩ Oelandia
Entry preview:
Oeland, an island on the coast of Sweden; Oelandia Wǽron us ðás land, ða synd hátene Blecinga ég, and Meore, and Eowland, and Gotland, on bæcbord we had, on our left, those lands which are called Blekingey, and Meore, and Oeland, and Gothland, Ors. 1
treów-geþofta
Entry preview:
Ic mid mec gelǽdde mine þrié ða getreówestan frýnd, ða wǽron míne syndrige treówgeþoftan assumpsi mecum íresfidelissimos amicos. Nar. 29, 28
Linked entry: ge-þofta