Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽg-wlite

Grammar
mǽg-wlite, <b>még-wlite,</b> es; m.

Appearanceformspeciesspeciesformaaspectus

Entry preview:

Ne mégulit (mégwlit, Rush.) his geségon neque speciem ejus vidistis, Jn. Skt. Lind. 5, 37. Mégwlite, Rtl. 2, 7. Mégewlit Godes majestatem Dei, 1, 19.

Linked entry: scír

mǽran

(v.)
Grammar
mǽran, máran; p. de

To make knowncelebratedeclareproclaim

Entry preview:

Hit nǽnig mon út cýðan ne móste, ðý læs ða elreordigan kyningas on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste. Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22

Linked entry: máran

blódig

(adj.)
Grammar
blódig, def. se blódiga, seó, ðæt blódige; adj.

BLOODYsanguineus, cruentus

Entry preview:

BLOODY; sanguineus, cruentus Ne sý him bánes bryce, ne blódig wund let there not be to him a breaking of bone, nor a bloody wound, Exon. 42 b; Th. 143, 33; Gú. 670: Andr. Kmbl. 2945; An. 1475.

ge-beorgan

(v.)
Grammar
ge-beorgan, to -beorganne; p. ic, he -bearg, -bearh, ðú -burge, pl. -burgon; pp. -borgen [ge-, beorgan to save]

To saveprotectdefendsecuresparepreserveservāresalvāretuēridefendĕrearcēreparcĕre

Entry preview:

Ne biþ us geborgen we shall not be secure, Homl. Th. 1. 56, 18

Linked entries: ge-bearg ge-borgen

ge-mǽre

(n.)
Grammar
ge-mǽre, es; pl. nom. a, o, u; n.

An end, boundary, termination, limitfinis

Entry preview:

Cýð ðis folc ðæt híg ne gán ofer ða gemǽro tell this people not to cross the bounds, Exod. 19, 21, 12

tiht-bisig

(adj.)
Grammar
tiht-bisig, adj.
Entry preview:

And æt ðam óðran cyrre ne sý ðǽr nán óðer bót bútan ðæt heáfod, L. Eth. i. 1; Th. i. 280, 9-282, 2. Niman ða tihtbysianmen . . . and ǽlc tihtbysig man gange tó þryfealdan ordále, oððe gilde feówergilde, iii. 3; Th. i. 294, 6-11.

un-gewiss

(adj.)
Grammar
un-gewiss, adj.

Uncertainnot having knowledgeignorantnot knownof which there is not certain knowledgenot conveying certain knowledgeignominious

Entry preview:

Ungewiss com se deófol tó Criste, and ungewiss hé eode áweig; for ðan ðe se Hǽlend ne geswutelode ná him his mihte, Homl. Th. i. 176, 9-11.

á-hwæþer

Entry preview:

Add: ,áwþer, ówþer, áuþer, áþor Either. pronoun Ne can þára idesa ówðer beorna neáwest, Gen. 2466. Ǽr þára folca áþer fluge, Ors. 4, 10; S. 198, 25. Sieððan hé hit mid ðára áwðrum (áþrum, Cott. MSS.) cýð, Past. 157, 21.

Linked entries: ówþer hwæþer áþer

bletsian

(v.)
Grammar
bletsian, (from blédsian, bloedsian).

to hallowconsecrateadoreto benefitprosper

Entry preview:

Ah ne bloedsade (bletsadon, R.) ué úsic l ué sæguade úsic, Jn. L. 8, 48. Mid þrým fingrum man sceall sénian and bletsian, Hml. 27, 155. Þæt sum orfcyn sý þe man bletsigan ne sceole, Hml. Th. i. 100, 30.

fæc

(n.)
Grammar
fæc, (n. and) m.

distanceroom

Entry preview:

ne beóð mid ǽnigum fæce fram him sylfum tótwǽmede, Hml. Th. i. 500, 4. Betwux þá cealdan faca þǽre lyfte, Guth. 36, 15. Faco, 88, 15. room: Fec spatium, Kent.

fæst-rǽd

Grammar
fæst-rǽd, fæst-rǽde.
Entry preview:

ne magon áfyllan mín fæstrǽde geþanc they cannot cast down my constant mind, Hml. S. 8, 20

ge-wítnian

(v.)
Entry preview:

Vos. 78, 11. in a clause God gewítnode ealle his wimmen, swa þæt heora nán ne mihte habban ǽnig cild, Gen. 20, 18. to punish, chastise a fault Ne cann Drihten leahtras, ac hé gewítnað leahtras, Hml. Th. ii. 574, 4. Biþ gewí[t]nod multabitur, An.

hete

Entry preview:

Ne teó ic N. for hete ne for hóle, Ll. Th. i. 180, 10. Hé nam tó Malche fulne graman, and him mid eallum hete cídde, Hml. S. 23, 695. Hine þurh hete héngon fæderas ússe, El. 424.

in-cund

Entry preview:

Ne hé him ne ondrǽde nánne eorðlicne ege ðyses andweardan lífes, ac geðence hé ðone inncundan (in-, v.l.) ege Godes (respecto intimo terrore ), 83, 5

irmþ

Entry preview:

Ðonne hé ongiet ðæt ðone earman ne magon his iermða (paupertas) geeaðmédan, Past. 183, 15. Ðone ðe on ðǽm ofne ásoden bið his iermða quos caminus paupertatis excoquit, 3. On dínum iermðum (paupertate), 181, 13

lyþre

Grammar
lyþre, l. lýþre,
Entry preview:

Hit ne gedafenað ꝥ man dó Godes hús ánre mylne gelíc for lýðrum tolle ( for sordid gain ), Hml. S. 19, 253. Lýðre gesetnyssa vitiosa compositio, Angl. viii. 313, 26.

wiþ

Grammar
wiþ, <b>. I</b> I a.
Entry preview:

Add Se ceáp ne mæg wið nánum sceatte beón geéht, Hml. Th. i. 181, 27. Add Swí eác wið þan (þǽr ongeán, v.l. e contra) beforan Godes eágum licgað forsewene þá þe áþindað, Gr. D. 40, 2.

reordian

(v.)
Grammar
reordian, ;p.; ode.

to speak, say, talkto read

Entry preview:

. ; to read; Ne reordaþ ;non legistis?; Mt. Kmbl. Rush. 12, 5. Gé ne reordade ;non legistis,; 19, 4. Reordadun, 21, 16.

BRÚCAN

(v.)
Grammar
BRÚCAN, to brúcanne; ic brúce, ðú brúcest, brýcst, brícst, he brúceþ, brýcþ, pl. brúcaþ; p. ic, he breác, ðú bruce, pl. brucon; pp. brocen; v. a. gen.

To use, make use of, to pass, spend, enjoy, have enjoyment of, to eat, bear, dischargeuti, frui, possidere, habere, gaudere aliqua re, edere

Entry preview:

Ne brícst usest not, Deut. 28, 30. Ðú brícst ðínes hláfes thou shalt eat of thy bread, Gen. 3, 19. Brúcaþ, Jn. Bos. 4, 9

wildan

(v.)
Grammar
wildan, p. de.

to tamesubdueto make submissivehave dominion overrulecontrolto take into one's powerto seize

Entry preview:

Gyf mín hí ne beóþ wyldde si mei non fuerint dominati . Ps.