Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þreátian

(v.)
Entry preview:

Ðá ðe beóð swá áheardode on unryhtwísnesse ðæt hí mon ne mæg mid nánre ðreáunge geðreátian (cf. mid nánre swingellan gebétan neque per flagella corrigere, 9) qui flagella contemnunt, 263, 5.

gearwe

(adv.)
Grammar
gearwe, adv.
Entry preview:

Cf. gearo; Stréle beóð scearpe ... syððan of glédon wesað gearwe áhyrded, Ps. Th. 119, 4. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden, Lch. ii. 144, 16. Hí Iacób geara ǽtan comederunt Jacob, Ps. Th. 78, 7.

hand

Entry preview:

<b>hand-brǽd</b> Wæs swá mycel þæs treówes gesýne swá wolde beón gód hande brád (handbred ?), Vis.

Wóden

(n.)
Grammar
Wóden, es; m.

Woden

Entry preview:

Wódnes beorg, Wodnes den, Wódnes díc, Cod. Dip. Kmbl. vi. 355. Similar entries See also Wódnes-dæg

gita

Grammar
gita, l. gíta,
Entry preview:

On Angelcirican þú ána nú gýta (accented in MS.) eart biscop geméted in Anglorum ecclesia adhuc solus tu episcopus inueniris, Bd. 1, 27; Sch. 73, 3. in negative sentences. cf. gít; 2 Ne can þára idesa ówðer giéta beorna neáwest, Gen. 2466. cf. gít; 2

óleccung

(n.)
Grammar
óleccung, e; f.

soothing, caressing, gentleness of treatmentflattery, fawning, adulationcharm, allurement

Entry preview:

MSS.) ðe him underþiédde beóþ, Past. 17, 3; Swt. 111, 7. Ne wilna nanes monnes ólæcunga, Prov. Kmbl. 80. Hé nǽfre nǽnigum woruldrícum men þurh leáse ólecunga onbúgan nolde, Blickl. Homl. 223, 28.

tó-cleófan

(v.)
Grammar
tó-cleófan, p. -cleáf, pl. -clufon; pp. -clofen

To cleave asunder

Entry preview:

Óð ðone tóbrocenan beorg ðe ðǽr is tóclofen, Cod. Dip. Kmbl. ii. 251, 6. Æt ðam litlan tóclofenan beorge, iii. 421, 9. Tócleofenan, ii. 249, 26. His ban tocluuen, Laym. 1920. Drihhtin toclæf þe sæ, Orm. 14798. He smot and toclef þat heued, R.

án

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Entry preview:

Ne ðynce him nó genóg ðæt hé ána wel libbe, búton eác ðá ðe hé fore beón sceal from ðǽre slǽwðe his synna átió non solum ut ipse vigilet, sed etiam ut amicum suscitet.

fæst

constantfirmsteadfastfixedunchangeablefirmsecurestubbornunyieldingfirmsolidcompactstrongfirmstrongfortifiedunbrokenundisturbedstandard

Entry preview:

II a. of abstract things. fixed, unchangeable Náuht woruldríces fæstes and unhwearfiendes beón ne mæg, Bt. 8; F. 26, 11. Hé sealde swíþe fæste gife and swíþe fæste ǽ, 41, 2; F. 246, 2.

ge-fæstnian

(v.)
Entry preview:

Hié mé on beorg ásetton, gefæstnodon mé ( the cross ) þǽr feóndas, Kr. 33. Ðæt hí hiora tóhopan gefæstnigen tó ðǽm écum gódum ut spem in bonis perennibus figant, Past. 393, 31. Hé lét his líchoman on róde mid næglum gefæstnian, Bl. H. 85, 2.

ge-sceaft

Entry preview:

Ex. 182. a condition imposed by providence, order of providence Ðá ðe him underðiédde beóð ðurh Godes gesceafte eos quos per conditionem tenet subditos, Past. 201, 18.

ge-sittan

(v.)
Entry preview:

Þ ǽlc óþer b̃ scolde beón munechádes mann þe þone arb̃stól gesǽte, Chr. 995 ; P. 129, 26. to preside over (?) Hér gesæt (sette, v.l.

híréd

Grammar
híréd, l. híred,

a familya familyhousethe familycourt

Entry preview:

H. 44, 16. the inferior clerks attendant upon the mass-priest Se biscop sceal þrafian þá mæssepreóstas ꝥ hié þone híred þe hié ofer beóþ, and þá lǽwedan men þe hié aldormen ofer beón sceoldan, ꝥ hié þǽm ne geþafian ꝥ hié heora líf on wóh lifgean, Bl.

wuldor

(n.)
Grammar
wuldor, (-ur, -er), es; n.

Gloryvainglory

Entry preview:

Ðý þriddan dæge beorna wuldor of deáðe árás, Dryhten ealra hæleða cynnes, Elen. Kmbl. 372; El. 186

Linked entries: wulder wuldor-full

tó-brecan

(v.)
Grammar
tó-brecan, p. -bræc, pl. -brǽcon; pp. -brocen

To break,break in piecesto break in two,to break to pieces,break up,to separate into parts by striking or pullingto overthrow,break down,ruin,destroy,put into confusion,rout,to destroy,crushto take by assaultto break a promise, pledge, etc.,to infringe,violateto break,interrupt

Entry preview:

Ða bytta beóþ tóbrocene rumpuntur utres, Mt. Kmbl. 9, 17. Heora scipu sume þurh oferweder wurdon tóbrocene.

medume

(adj.)
Grammar
medume, medeme, meodume; adj.

middlingmoderatecommonoccupying the middle or mean position as regardsobserving the just meanperfectmeetfitworthy

Entry preview:

Hwelc se beón scolde ðe medome ( dignus ) hierde bión sceolde, Past. 11, 7; Swt. 73, 20, Medeme, Blickl. Homl. 129, 35. Hé wyrþ ǽlces cræftes medeme ( fit for, capable of ) ... ǽlces þinges swá medeme swá hé ǽfre medemast (medomist, MS.

Linked entry: medeme

of-sleán

Entry preview:

Ofslagen beón occidi, Mt. R. 16, 21. Wæs ofslegen capite truncatur, An. Ox. 3022. Bearn þára ðe ofslegene wǽran filios interemtorum, Ps. Th. 101, 18. Hé betwih þára ofslénra (-slægenra, -slegenra, v. ll.) [lícum?]

open

(adj.)
Grammar
open, adj.

Opennot shut,allowing ingress or egressof a doorof the eyesnot closed upnot covered, not protecteddeclared, publicnot secret, not concealed, discovered, brought to light (in reference to things where concealment is desired)without attempt at concealment manifest, clear, plain, evident

Entry preview:

Ðæt móte beón open and onwrigen hwæt hé sý, Blickl. Homl. 185, 4. Se ðe mánaþ swerige and hit him on open wurðe he that commits perjury, and the crime is clearly proved against him, L. Ath. i. 25; Th. i. 212, 18.

wiþer-weard

(adj.)
Grammar
wiþer-weard, (-word, -wurd), and -wierde; adj.

contraryadversehostileadversaryenemyopponentfiendhostile to rightful authorityrebelopposed to what is rightarrogantperversedepravedreprobatefalsehereticapocryphalopposed to the good or pleasure of anythingunfavourableadversehurtfulperniciousdisagreeablecontraryopposite

Entry preview:

Beó ðú gemód ðínum ðæm wiþerwearde (adversaria tuo ), ðý læs se wiðerwearde ðec selle doeme, Mt. Kmbl. Rush. 5, 25. Mið wiðerworde ðínum (wiðerwordne ðínne, Rush.), Lk. Skt. Lind. 12, 58: 18, 3.

CLǼNE

(adj.)
Grammar
CLǼNE, cléne; se clǽna, seó, ðæt clǽne; m. clǽnra, f. n. clǽnre; clǽnest; adj.

CLEAN, pure, clearmundus, purus, merus, serenuschaste, innocentcastus, innoxius

Entry preview:

Beón ða óðre ciǽne let the others be innocent, Gen. 44, 10. Sint spræcu Drihtnes spræcu clǽne sunt eloquia Domini eloquia casta, Ps. Lamb. 11, 7. Seó clǽneste cwén the most chaste woman, Exon. 11b; Th. 17, 26; Cri. 276

Linked entries: cláne cléne