Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

métan

(v.)
Grammar
métan, p. te

To meet withcome uponcome acrossfind

Entry preview:

Ðæt sigorbeácen méted wǽre, funden in foldan, Elen. Kmbl. 1969; El. 986

or-wíge

(adj.)
Grammar
or-wíge, adj.
Entry preview:

And mon mót feohtan orwíge, gif hé geméteþ óðerne æt his ǽwum wífe, betýnedum durum oððe under ánre reón, oððe æt his dehter ǽwum-borenre, oððe æt his swister, oððe æt his médder ðe wǽre tó ǽwum wífe forgifen his fæder, L.

Linked entries: -wíge on-wíge

ge-sib

(adj.)
Grammar
ge-sib, -sibb, -syb; adj.

Peaceable, near, related, familiarpācĭfĭcus, cognātus, prŏpinquus, fămĭliārisconsanguineus

Entry preview:

Sweolcum swelce him ðonne gesibbast wǽre to such as may then be nearest of kin to him, 105, 29

Linked entry: ge-syb

scill

(n.)
Grammar
scill, scell, scyll, e; f.
Entry preview:

Ðonne hié ( the serpent ) mon slóg oððe sceát, ðonne glád hit on ðǽm scyllum, swelce hit wǽre sméðe ísen. Ors. 4, 6; Swt. 174, 8. Sindon ða scancan scyllum biweaxen crura tegunt squamae, Exon. Th. 219, 21; Ph. 310.

án-rǽdlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: in reference to persons, unanimously, to things, uniformly Hý cwǽdon ealle ánrǽdlíce ꝥ hit riht wǽre, Ll. Th. ii. 336, 2. Wið þám þe hi ealle ánrǽdlíce tó him gecyrdon, Chr. 1014; P. 145, 9. Gesetnys ánrǽdlíce (uniformiter) gehealden, R. Ben.

ealu

(v.)
Grammar
ealu, (-o,-a). For 'generally indecl. in sing.' substitute: gen. ealoþ (-aþ, -eþ), alþes (Rtl.); dat. inst. ealoþ (-aþ, -eþ); acc. ealu (-o, -a); gen. pl. ealeþa,
Entry preview:

Ealu ( cerevisiam ), gif ic hæbbe, oþþe wæter, gif ic næbbe ealu, Coll. M. 35, 11: Bl. H. 165, 11. an intoxicating drink Ne oferdrincað gé eów wínes ne óðera ealeða, Ll. Th. ii. 438, 20. v. æfter-, brýd-, mealt-ealu

fácen

Entry preview:

Cóm Swegen mid fácne, and bæd Beorn ꝥ hé his geféra wǽre . . . cwæð ꝥ hé him hold beón wolde. Ðá wénde Beorn ꝥ hé him swícan nolde, Chr. 1049; P. 168, 31. Þonne gemétst ðú bútan fácne (without fail) þæs mónðes angin, Angl. viii. 327, 10.

swán

(n.)
Grammar
swán, es; m.

a herd, particularly a swineherd;a man, warrior boy, lad, journeyman

Entry preview:

Hit gelamp ðæt ðæs swánes wíf hǽtte hire ofen . . . and cwæþ tó ðan kinge: 'Wænd ðú ða hláfes ðæt heó ne forbeornen, for ðam ic geseó dæighwamlíce ðæt ðú micelǽte eart. Shrn. 16, 13-20. Swána steorra (cf. swán-steorra) hesperius. Wrt.

Linked entry: swon-

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

He wæter awende to wínlícum drence he turned water into winelike drink, Ælfc. T. 27, 7: Ps. Spl. 101, 28: Gen. 19, 26: Cd. 14; Th. 17, 13; Gen. 259: Jn. Bos. 10, 35.

for-ceorfan

(v.)
Grammar
for-ceorfan, part, -ceorfende; ic -ceorfe, ðú -ceorfest, -cirfst, -cyrfst, he -ceorfeþ, -cyrfþ, pl. -ceorfaþ; p. ic, he -cearf, ðú -curfe, pl. -curfon; pp. -corfen

To cut or carve outcut downcut off or awaycut throughdivideexcīdĕreconcīdĕresuccīdĕreincīdĕreintercīdĕre

Entry preview:

Ælc treów, ðe gódne wæstm ne bringþ, byþ forcorfen omnis arbor, qrtæ non făcit fructum bŏnum, excīdētur. Mt. Bos. 3, 10: Homl. Th. ii. 406, 32. Ðæt we ne beón forcorfene that we may not be cut down, 408, 25

leornung

(n.)
Grammar
leornung, e; f.

Learningstudymeditationreading

Entry preview:

Hí hiene niéddon tó leornunga, ðéh hé gewintred wǽre they compelled him to go to school, though he was an old man, Ors. 6, 31; Swt. 284, 21. Tó liornunga óðfæste, Past. pref; Swt. 7, 12. Ðú hatodest leornunga to odisti disciplinam, Ps. Th. 49, 18.

þrinness

(n.)
Grammar
þrinness, þriness, e; f.

Trinity

Entry preview:

For ði is gecweden 'uton wyrcan,' ðæt wǽre geswutelod ðære hálgan þrynnysse weorc on ánnysse. Seó hálige þrynnys is undergiten on ðam worde 'uton wyrcan,' Boutr. Scrd. 19, 12. Ðrines trinitas, Ps. Surt. ii. p. 202, 23. Þrynes, Exon.

Linked entry: þryness

wicce-cræeft

(n.)
Grammar
wicce-cræeft, es; m.
Entry preview:

Wé cwǽdon be ðǽm wiccecræftum and be liblácum . . . gif man ðǽr ácweald wǽre, and hé his ætsacan ne mihte, ðǽt hé beó his feores scyldig, L. Ath. i. 6; Th. i. 202, 9-12. Wiccecræftas prestigias, Wrt. Voc. ii. 66, 25

weorold-ríce

(n.)
Grammar
weorold-ríce, es; n.
Entry preview:

For hwam winneþ ðis wæter geond woruldríce? Salm. Kmbl. 785 ; Sal. 392. a kingdom of this world, an earthly kingdom, earthly power Náuht woruldríces fæstes beón ne mæg, Bt. 8; Fox 26, 11.

árian

(v.)
Entry preview:

Ára nú and má wæter of þínum múþe þú ne send, Bl. H. 247, 7. Þú nelt árian þǽre stówe non parces loco illi, Gen. 18, 24. Miltsian and árian mannum, Hml. Th. i. 68, 25

bletsung

benediction

Entry preview:

Hé mid his bletsunge þæt wæter tó wíne awende, Hml. Th. i. 58, 13. Similar entries v. bletsian, I a :-- Sume cweðað þæt sum orfcyn þurh bletsunge misfarað, Hml. Th. i. 100, 31.

féþa

a footmana foot-soldiertroopsinfantry

Entry preview:

wǽpn gegráp mid tó campienne, ǽr þon þe hé tó his líchoman leomum becóme, and hé ǽr þone féþan sóhte (he joined the army), ǽr þon þe hé ꝥ leóht gesáwe, Bl. H. 167, 2

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Ðá ðá Landfranc crafede fæstnunge his gehérsumnesse, þá forsóc hé and sǽde ꝥ hé hit náhte tó dónne, Chr. 1070; P. 206, 1. to refuse to give what is due: Forsæcð hé ðone wæstm his gástes ferre fructum spiritus recusat, Past. 344, 13. to refuse allegiance

fremman

(v.)
Entry preview:

Tugon hié hiene þæt hé heora swicdómes wið Alexander fremmende wǽre quasi urbem regi venditasset, 4, 5; S. 168, 17. Fremmendum prestante, Wrt. Voc. ii. 118, 11

ge-camp

(n.)
Grammar
ge-camp, n. (not m.).
Entry preview:

Th. ii. 86, 22. non-physical Hú micel wǽre ꝥ gecamp ( certamen ) þe wann on þæs rihtwísan mannes breóstum, Gr. D. 18, 4. Hé ábád mid his gebróðrum tihtende hí tó ðám tówerdan gecampe ( the coming persecution ), Hml. S. 4, 103.