ge-hende
Entry preview:
Þaacute; him hé dyde gehende ea sibi fecit socia, Scint. 104, 5. heora stefn sý Gode gehendre (vicinior) þonne him syluum, Nap. 30
ge-leánian
Entry preview:
Him ofðyncð ðæt hé hit suá geðyldelíce forbær ðæt hé ðæt bismer ne forgeald, and ðencð ðæs tíman hwonne hé hit wyrs geleánian mæge ut . . . se non reddidisse contumelias doleat, et deteriora rependere, si occasio praebeatur, quaerat, Past. 227, 23
ge-martyrian
Entry preview:
Hí beóð Crístes martyras þurh ðá munuclican drohtnunge, ná ǽne gemartirode, ac oft dígollíce, Hml. A. 36, 295
ge-sǽlþ
Entry preview:
Ox. 3633. happiness, good fortune, favourable condition Micel gesǽlð bið þé, þæt ðú on ðínre gesǽlðe ne forfare, Th. ii. 392, 33. Ðonne hié gesióð ðára óðerra gesǽlðo (-a, v. l.) eáciende dum augmenta auenae prosperitatis aspiciunt, Past. 230, 19.
ge-dreog
Entry preview:
Mid ofoste sí becumen; mid gedreóge þeáhhwæðere ꝥ ne gehigeleás méte tender cum festinatione curratur: cum gravitate tamen, ut non scurilitas inveniat fomitem, 17.
ge-drinc
Entry preview:
Man æt ciricwæccan swíðe gedreóh sí, and ǽnig gedrinc . . . þár ne dreóge, 250, 12. Secgas mǽnað meodogáles gedrinc, Vy. 57. v. ofer-, wín-gedrinc
glíw
Entry preview:
Ðe lǽs ðe ðú wegférendum wurðe eft tó glíge (cf. ne omnes qui vident incipiant inludere ei, Lk. 14, 29), Hex. 38, 11. any activity intended to amuse, a game, diversion, pastime, sport, play Hé ( Herod) ðæs wítegan deáð þǽre lyðran hoppystran hire glíges
Linked entry: gleó
hatung
Entry preview:
Heora gelícan nǽron on þæs cáseres lande, ne him swá leófe, gif hí noldon áwendan þá lufe tó hatunge, Hml. S. 11, 59. Bið rihtwísnys on dóme forhwyrfed for ege and for gýtsunge and for hatunga and for lufe, Hml. A. 148, 108: 113.
hleór
a cheek ⬩ a face
Entry preview:
Hé hét hí mid handum sleán on ꝥ hleór ꝥ heó hlýdan ne sceolde, Hml. S. 8, 70. Hé legde hleór on eorðan cecidit in faciem suam Gen. 2337. S. gegrípeð feónd be þám fótum, lǽteð foreweard hleór on strangne stán and stregdað tóðas. Sal. 113
mist
Entry preview:
Gif þú ðone wísdóm selfne geseón wilt, þú ne scealt nénne myst betweón lǽtan þínum eágum and hym. Solil. H. 43, 17
nyten-ness
Entry preview:
</b> want of knowledge on a particular point: — Nytennessa míne (ignorantias meas) ne gemun ðú, Ps. L. 24, 7. <b>I b.
stede
Entry preview:
Add Hí of ðám stedum þá hors ástyrian ne mihton, Gr. D. 15, 5. ¶ of stede (or of-stede? cf. in-stede) on the spot, at once :-- Þænne þú of stede miht syllan cum statim possis dare, Scint. 193, 12: 197, 13. add On ðám ýtemestan styde standan, R.
Linked entry: welig-stedende
sac-leás
innocent ⬩ contention, unmolested, secure
Entry preview:
free from charge or accusation, innocent Swerian hig ðæt hig nellan nǽnne sacleásan man forsecgean ne nǽnne sacne forhelan, L. Eth. iii. 3; Th. i. 294, 5. Fiónge mec habbaþ sacleósne (sacleás, Lind., cf.
sceam-líc
shamefast, bashful ⬩ shameful, base, disgraceful, ignominious
Entry preview:
Nys ús ná tó secgenne ðone sceamlícan morþ ( the disgraceful events at the siege of Jerusalem ) ðe ðǽr gedón wæs, Ælfc. T. Grn. 21, 15. Ðæt hé ða sceamlícan þ;ing and ða mánfullan begǽ þ; se res turpes et sceleslas com-mittere, ¨L. Ecg.
wǽtan
To wet, moisten
Entry preview:
Ne is ðæt wín tó þicgenne ðætte hǽteþ and wǽteþ ðone innoþ, Lchdm. ii. 246, 5. Mec ( an animal's skin ) brýd wǽteþ in wætre. Exon. Th. 393, 34 ; Rä, 13, 10. Heó genam ðæs gehálgodan sealtes, and wǽtte, Guthl. 22; Gdwin. 98, 2.
Linked entry: wǽtian
á-drúgian
To dry up,
Entry preview:
Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.
Crist
CHRIST ⬩ Christus
Entry preview:
Feoh bútan gewitte ne can Crist gehérian cattle without understanding cannot praise Christ Salm. Kmbl. 48; Sal. 24. Ofer ealle Cristes béc over all Christ's books [Gospels ] 100; Sal. 49. On Cristes onlícnisse in Christ's likeness Salm. Kmbl. 146, 15
Linked entry: Cristes bóc
on-weald
Power
Entry preview:
Wé hine oferswýðdon and ús in onweald geslógon eal his londríce regi superato acceptaque in conditiones omni ejus regione, Nar. 3, 22. Wé ealle his þeóde on onwald onféngon, 4, 6
swígan
to be silent ⬩ to become silent from astonishment ⬩ stupere ⬩ silere, reticere
Entry preview:
to be silent God ná swígeþ Deus non silebit, Ps. Spl. 49, 3. Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret) Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20.
swíþ-mód
great-souled, magnanimous, stout-hearted ⬩ stern-minded ⬩ of violent mind, arrogant, haughty, high-minded
Entry preview:
Folctogan faraþ him tógeánes, habbaþ swíðmóde sweopan, swenga ne wyrnaþ, 243; Sal. 121. in a bad sense, of violent mind, arrogant, haughty, high-minded Dryhtguman síne drencte mid wíne swíþmód (cf. stíþmoda, l. 19) sinces brytta ( Holofernes ), Judth