ge-edníwian
Entry preview:
Wæs úre gecynd geedneówod, Bl. H. 11, 10. Þonne wesaþ þíne handa geedneówode, 153, 12. Swá oft swá hí beóð mé ásægde, hí beóð mé geednýwde mihi quoties narratur, innouatur, Gr.
ge-dryht
Entry preview:
Wáron hwate weras gearwe tó gúðe . . ., fór folca gedryht, El. 27
hearpe
Entry preview:
Scyl wæs hearpe, hlúde dynede, Reim. 27. Hearpan stapas cerimingius, hearpan stala ceminigi, Wrt. Voc. ii. 130, 40, 66.
ryne
Entry preview:
Oft gedónre ýþunge se streám mid his rynum and mid his uppgange gewunode ꝥ hé tógoten wæs geond his æceras fluvius . . . saepe inundatione facta cursus sui alveum egressus per agros diffundi consueverat, Gr. D. 192, 17.
waefer-sín
A sight ⬩ show ⬩ spectacle
Entry preview:
Ond swá micel wundor and wæfersién wæs mínes weoredes on fægernisse fuitque inter uarietates spectaculorum in conspiciendo talem exercitum, Nar. 7, 18. Wæferséne spectaculi, Hpt. Gl. 508, 28. Wæfersýne, 487, 47, Wæferséne spectaculo, 412, 1.
Linked entry: wlite-seón
gýmen
Care ⬩ heed ⬩ solicitude ⬩ diligence ⬩ superintendence ⬩ rule ⬩ cura
Entry preview:
Ðínre gýmenne ic wæs beboden in te jactatus sum, Ps. Th. 21, 8. Hér onféng Pilatus gýmene ofer ða Iudéas in this year Pilate received the government of Judæa, Chr. 26; Erl. 7, 6: to gýmenne, Erl. 6, 7.
on-bærnan
to set fire to, to light (a fire), to kindle ⬩ to burn, consume by burning ⬩ to heat, inflame ⬩ to kindle desire for anything, to incite
Entry preview:
Th. 78, 5. to burn, consume by burning Fýr onbærneþ, 79, 15. to heat, inflame Mid ðisse pannan hierstinge wæs Paulus onbærned Paulus hujus sartaginis urebatur frix ra, Past. 21, 6; Swt. 165, 3.
á-wreccan
to raise up ⬩ to arouse, ⬩ to arouse ⬩ excite
Entry preview:
Wæs áwræht ł áwæht swylce slápende Drihten excitatus est tamquam dormiens Dominus, Ps. L. 77, 65. a feeling, energy, Áwræc (excita) þíne mihte, Ps. L. 79, 3. Ꝥ hí áwræccan ne magon mid heora plegan ǽnige gálnysse, Hml. S. 35, 65
GE-RÉFA
A prefect, steward, fiscal officer of the shire or county, judge, reeve or sheriff, count ⬩ præpŏsĭtus, villĭcus, jūdex, præfectus, cŏmes
Entry preview:
Sum wæs ǽhtwelig æðeles cynnes, ríce geréfa there was a wealthy man of noble race, a powerful count, Exon. 66 a; Th. 243, 31; Jul. 19. Se geréfa hét Iulianan the count commanded Juliana, 73 b; Th. 274, 9; Jul. 530.
Linked entries: réfa geréfscipe ge-reáfa
ge-þeón
Entry preview:
S. 12, 280. where that in which growth takes place is stated Heó on þá kynewísan geþéh, eall swá hire gecynde wæs, Chr. 1067; P. 202, 18. On Godes láre geþogen, Ælfc. T. Grn. 12, 34.
LÍF
LIFE
Entry preview:
On, tó lífe [Icel. á lifr alive] alive, living:-- Ðá hé on lífe wæs adhuc vivens, Mt. Kmbl. 27, 63. Hé wæs on lífe eorþlíc cing, hé is nú æfter deáþe heofonlíc sanct, Chr. 979; Erl. 129, 9. Ða hwíle ðe hig on lífe beón quamdiu in vivis erunt, L.
hraþe
Entry preview:
Hræðe ( statim ) úp iornende wæs, Mk. R. L. 4, 5. Hraðe (hræðe, v. l.) sóna þæs æfterfylgendan wóles mox subsequentis pestilentiae, Bd. 4, 1; Sch. 334, 12.
lange
Entry preview:
Hé wæs longe ǽr swíðe earfaðcierre tó Godes geleáfan, Shrn. 100, 17: Exod. 138: Cri. 115. Hwæðer hé lenge ǽr áfeólle, Lch. ii. 258, 24. Be þǽre róde þe ǽr in legere wæs lange bedyrned, El. 602.
bísen
an exemplar ⬩ a model ⬩ pattern ⬩ example ⬩ precedent ⬩ a rule ⬩ prescript ⬩ precept ⬩ parable ⬩ similitude ⬩ type
Entry preview:
Þis wæs ús gedón tó lífes bysene (as a type of life), Bl. H. 73. 23: 75, 27. Þis eástorlíce gerýno ús æteówed þæs écean lífes sweotole bysene, 83, 8. Óðero biseno aliam parabolam, Mt. L. 13, 31. Óðer bisen, 33. Bisin, p. 19, 1.
ród
Entry preview:
Mín Drihten . . . wæs onrihte róde úp áhafen . . . sceal mín ród onwended beón, Bl. H. 191, 1-5. Hé þǽr þreó métte róda ætsomne, El. 834. (1 a) the cross on which Christ suffered :-- Seó Crístes ród on þá hé wæs áhongen, Shrn. 67, 25.
úte
Outside ⬩ without. ⬩ out ⬩ from one's position ⬩ on the outside ⬩ outside ⬩ on the outer side ⬩ out ⬩ out of doors ⬩ in the open air ⬩ out ⬩ away ⬩ at a distance ⬩ out ⬩ away from habitations ⬩ in open country ⬩ out ⬩ from home on service ⬩ out ⬩ not in one's own country ⬩ abroad ⬩ out ⬩ away from land
Entry preview:
His líchoma wæs úte bebyriged néh cyricean positum corpus ejus foras juxta ecclesiam, 2, 3; S. 504, 31. Mycel menigu ymb hine sæt, and tó him cwǽdon:'Hér is ðín módor úte (foris),' Mk. Skt. 3, 32. in a special sense.
Linked entry: út
tó-brecan
To break, ⬩ break in pieces ⬩ to break in two, ⬩ to break to pieces, ⬩ break up, ⬩ to separate into parts by striking or pulling ⬩ to overthrow, ⬩ break down, ⬩ ruin, ⬩ destroy, ⬩ put into confusion, ⬩ rout, ⬩ to destroy, ⬩ crush ⬩ to take by assault ⬩ to break a promise, pledge, etc., ⬩ to infringe, ⬩ violate ⬩ to break, ⬩ interrupt
Entry preview:
Hér wæs tóbrocen Rómána burh fram Gotum, Chr. 409; Erl. 11, 10.
dón
Entry preview:
Hé wæs monega gefeoht dónde plurima bella gessit, Ors. 4, 8; S. 188, 19. Oft bútan synne bið dón (dóen, v. l.) ꝥ of synne cymeð, Bd. 1, 27; Sch. 84, 3: 13. <b>II a.
þrymm
a host ⬩ great body of people ⬩ a force ⬩ multitude ⬩ a great body of water ⬩ force ⬩ power ⬩ might ⬩ glory ⬩ majesty ⬩ magnificence ⬩ greatness ⬩ grandeur
Entry preview:
Th. 148, 1; Gen. 2450. force, power, might Ðǽr wæs módigra mægen forbéged, wígendra þrym, Andr. Kmbl. 3142; An. 1574: 6; An. 3. Clang wæteres þrym the water's might withered, i.e. the water was frozen, 2522; An. 1262.
Linked entry: þrym
ge-weald
Entry preview:
Hé wæs on þǽre cwéne gewealdum, El. 610. Hí ( devils) habbaþ manega sáula on heora gewaldum, Bl.