Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ende-mes

Grammar
ende-mes, emdenes, emdemes.

togethercoincidence straightwayat once

Entry preview:

S. 15, 62. in like manner Ne tódǽl ðú on tó fela ðín mód, and ðín weorc endemes, Past. 37, 17

ge-hínan

Entry preview:

Beón hig gehínede and gefyllon þá weorc opprimantur operibus et expleant ea Ex. 5, 9. Tó mænige wǽron foryrmde and gehýnede, Wlfst. 158, 29. to condemn Cwoen súðerne gihéneð ( condemnabit ) hiá, Lk. R. L. II. 31. Gehǽnas, Jn. L. 8, 10.

mist

(n.)
Grammar
mist, es; m.

Mistdimness

Entry preview:

Ǽr se þicca mist þinra weorðe, Bt. Met. Fox 5, 11; Met. 5, 6. Woruld miste oferteáh covered the world with mist, Exon. 51 b; Th. 178, 35; Gú. 1254. Tódríf ðone mist ðe nú hangaþ beforan úres módes eágum, Bt. 33, 4; Fox 132, 32.

neádunga (-inga)

(adv.)
Grammar
neádunga (-inga), adv.

Forciblynot willinglyunder compulsionof necessity

Entry preview:

Gif hé (man) wǽre neádunga (without power of choice, necessarily ) Gode underþeód, ðonne næfde hé nán wuldor for gódum weorcum, Boutr. Scrd. 17, 26.

ge-mengednys

(n.)
Grammar
ge-mengednys, -mengdnys, -mencgednys, -mencgdnys, -mencgnys, -nyss, e; f.

A mingling together, mixing, mixture, connectioncommixtio, admixtio

Entry preview:

Se willa má waldeþ on ðæs weorce ðære gemengdnysse vŏluntas dŏmĭnātur in ŏpĕre commixtiōnis, 1, 27; S. 495, 38. On ðæs líchoman gemengednysse biþ willa in carnis commixtiōne vŏluptas est, 1, 27; S. 493, 20 : 1, 27; S. 495, 39.

Linked entry: ge-mencgednys

sláw

(adj.)
Grammar
sláw, slǽw, sleáw; adj.
Entry preview:

Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw, Wulfst. 72, 14. Ðone sǽnan ðe biþ tó sláw ðú scealt hátan assa má ðonne man segnis ac stupidus torpet? asinum vivit, Bt. 38, 4; Fox 192, 20. Sió sláwe torpens, Wrt. Voc. ii. 60, 2.

Linked entries: slǽw sleáw

wæl-reáf

(n.)
Grammar
wæl-reáf, es; n.

what is taken from the slainspoil taken in warspoilpreyrobbing the slain

Entry preview:

Ic sceal langne hám ána gesécan, lǽt mé on láste líc eorðan dǽl wælreáf wunigean weormum tó hróðre. Apstls. Kmbl. 189; Ap. 95.

Linked entry: weg-reáf

hálig

(adj.)
Grammar
hálig, adj.

Holysanctus, sacerholy

Entry preview:

Woroldlícra weorca on ðam hálgan dæge geswíce man georne let people carefully abstain from worldly works on that holy day [Sunday], L. Eth. 6, 22; Th. i. 320, 13. On ðone hálgan Ðunresdæg on holy Thursday, L. Alf. pol. 5; Th. i. 64, 24.

Linked entries: hǽlig hálga

gang-dagas

Grammar
gang-dagas, Add:

days on which processions were made during which prayers for peace and prosperity were recited.

Entry preview:

Geseah hé swýþe mycele weorud swylce on gangdagan. Vis. Lfc. 11. Cómon þá scipo tó þám gangdagum (gan-, v. l.), Chr. 1016; P. 149, 3. Tó þám gongdagan, 1063; P. 191, 9. Ofer Eástron ymbe gangdagas oþþe ǽr, 892; P. 82, 30.

of-sleán

(v.)

to kill or wound by a blow, to kill, slayto slay

Entry preview:

Eall his weorod ofslegen wæs, Bd. I, 34; S. 499, 33. Wurdon begen ofslægene ða aldormen. Chr. 800; Erl. 60, 8. Fela þúsenda ofslægenra, 871 ; Erl. 74, 24

Linked entry: of-gesleán

ge-rísan

(v.)
Grammar
ge-rísan, 3rd sing. pres. -ríseþ, -ríst , pl. -rísaþ; p. -rás, pl. -rison; pp. -risen

To behove, become, befit, suitdĕcēre, convĕnīre

Entry preview:

Ðæt ðæm weorce nánum men ne geríse bét to fandienne, ðonne ðam wyrhtan ðe hit worhte that it became no man better to prove the work than the workman who made it, Ors. 1, 12; Bos. 36, 37

gladian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 326, 26. to please Þá þe mid clǽnnysse him gecwémað on lífe and mid gódum weorcum hine gladiað nú, Hml. A. 15, 54. Utan gladian georne God, Wlfst. 112, 12. to make gentle, soften, appease Mildode mansuescit, gladode mitigat, Germ. 399, 436.

glæd-mód

(adj.)
Entry preview:

having glad thoughts, cheerful, joyous. of permanent disposition. v. glæd; 1 Sé þe wǽre hohmód, weorðe sé glædmód, Wlfst. 72, 8. of an occasional frame of mind.

ǽg-hwæþer

(and) both . . . and

Entry preview:

Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs bróga fram óðrum, 2564. Hæfde ǽghwæþre (-hwæþer?, but for pl. cf.

Linked entry: ǽg-þer

á-drúgian

(v.)
Grammar
á-drúgian, -drúwian.

To dry up,

Entry preview:

Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.

ge-anbídian

(v.)
Grammar
ge-anbídian, l. ge-anbidian, geandbidian,

to wait to wait for.to wait for the comingreturnto wait for the coming to passto wait

Entry preview:

Ben. 25, 21. to wait for the settlement of what is uncertain Drihten geanbidaþ hwæþer wé mid weorcum his láre gefyllan willen, R. Ben. 4, 16. Hé geanbidode þǽr hwæðer man him tó búgan wolde, Chr. 1066; P. 200, 8

swæðer

(pronoun.)
Grammar
swæðer, swaðer (= swá hwæðer, cf.
Entry preview:

Biþ ǽlc gód weorc gód, sié swá open swá dégle, swæðer hit sié, 59; Swt. 451, 14. Wyl wermód swá drígne swá grénne swaþer hé hæbbe boil wormwood, either dry or green, whichever he have, Lchdm. ii. 296, 14.

Linked entry: swaðor

án-forlǽtan

Entry preview:

H. 99, 30. to leave unnoticed, to omit, neglect Þá gódan weorc wé ánforlǽtaþ þe wé began sceoldan, Bl. H. 109, 4. ꝥ nán dæg ne sý betweoh ánforlǽten (praetermittatur), ꝥ on þám ne sý geoffrod seó onsægdnes, Gr.

Linked entry: for-lǽtan

hǽþen-gild

Entry preview:

Dele passages from Num. 25, 2: 31, 16, in l. 10 for 454 read 456, and add: idolatry Swutele synd þæs flǽsces weorc . . . hǽðengild manifesta swnt opera carnis . . . idolorum servitus (Gal. 5, 20), Hml. S. 17, 25.

wís

(adj.)
Grammar
wís, adj.

wisediscreetjudiciouscunningwiselearnedskilledexpertknown

Entry preview:

Swelc eówer swelce him selfum ðynce ðætte wísasð sié on ðǽm lotwrencum, weorðe ðæs ǽresð dysig, ðæt hé mæge ðonan weorðan wís, 30; Swt. 203, 20.