Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wildan

Grammar
ge-wildan, Take here <b>ge-wyldan</b> in Dict., in which dele passage from Nar. 2, 1, and add
Entry preview:

Hé wolde mid wǽpnum gewyldan þá Iudéiscan, 484. Gewyldan mid wíge þá leóda, 28, 3.

MAGAN

(v.)
Grammar
MAGAN, (the infin. does not occur in W. S. but mæge glosses posse,
  • Mk. Skt. p. 3, 1
  • ;
and <b>magende</b>
(cf. Icel. megandi) = quiens,
  • Ælfc. Gr. 41
  • ;
  • Som. 44, 21.

to be strong ⬩ efficacious ⬩ to avail ⬩ prevail ⬩ be sufficient ⬩ to be strong ⬩ be in good health ⬩ to be able ⬩ may ⬩ may

Entry preview:

Wolde ic freóndscipe ðínne, gif ic mihte, begitan, Andr. Kmbl. 958; An. 479. of a verb whose place is taken by swá : -- Wolde freádrihtnes feorh ealgian, ðǽr hié meahton swá, Beo. Th. 1599; B. 797.

Linked entry: mæg

sǽne

(adj.)
Grammar
sǽne, adj.

Slow, dull, sluggish, inactive

Entry preview:

Eálá ðæt ðú woldest ðæs síðfætes sǽne weorðan (slow to undertake the journey), Andr. Kmbl. 408; An. 204: 422; An. 211: Elm. Kmbl. 440; El. 220, Næs his bróðor læt, síðes sǽne, Apstls. Kmbl. 67; Ap. 34.

waefer-sín

(n.)
Grammar
waefer-sín, -sién, -sýn, -seón, e; f.

A sight ⬩ show ⬩ spectacle

Entry preview:

Hí woldon ða gymstánas tócwýsan on ealles ðæs folces gesihðe tó wæfersýne, Homl. Th. i. 60, 25: 542, 32. Hí mé geworhton him tó wæfersýne, Rood Kmbl. 61; Kr. 31. Wé for úrum synnum tó swylcere wæfersýne synd, Homl. Skt. ii. 25, 158.

Linked entry: wlite-seón

bǽdan

to urge ⬩ press ⬩ compel ⬩ impel ⬩ to require ⬩ exact

Entry preview:

Þá gebróðra woldon þæs húses wáh hwéne hérran getimbrian, forþon þæs swá sum neódþearflicu wíse bǽdde (quia res ita exigebat), Gr. D. 124, 23

CWEÐAN

(v.)
Grammar
CWEÐAN, to cweðanne; part. cweðende ; ic cweðe, ðú cweðest, cweðst, cwæðst, cwiðst, cwyðst, cwíst, cwýst, he cweðeþ; cweþ, cwiþ, cwyþ, pl. cweðaþ ; p. ic, he cwæþ, ðú cwǽde , pl. cwǽdon; impert. ¨ cweþ, cweðe , pl. cweðaþ, cweðe; subj. cweðe, pl. cweðen; p. cwǽde, pl. cwǽden ; pp. cweden

To say, speak, call, proclaim ⬩ dicere, loqui, vocare, indicere

Entry preview:

To say, speak, call, proclaim ; dicere, loqui, vocare, indicere . v. trans Ic ðé wolde lofsang cweðan laudem dixi tibi, Ps. Th. 118, 164: Rood Kmbl. 230; Kr. 116 .

Linked entries: a-cweðan cwýst ðú

BEORGAN

(v.)
Grammar
BEORGAN, ic beorge, ðú byrgst, byrhst, he byrgeþ, byrgþ, byrhþ, pl. beorgaþ; p. ic, he bearg, bearh, ðú burge, pl. burgon; impert. beorg, beorh, pl. beorgaþ, beorge ge ; pp. borgen; v. a.

cum ⬩ To save ⬩ protect ⬩ shelter ⬩ defend ⬩ fortify ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servare ⬩ salvare ⬩ ⬩ custodire ⬩ tueri ⬩ parcere ⬩ To defend ⬩ secure ⬩ guard against ⬩ avoid ⬩ defendere ⬩ arcere ⬩ cavere ⬩ vitare

Entry preview:

Woldon feore beorgan they would save their lives Andr. Kmbl. 3075; An. 1540. Beorh me, Drihten, swá swá man byrhþ ðám æplum on his eágum mid his brǽwum custodi me, Domine, ut pupillam oculi Ps. Th. 16, 8.

Linked entries: bearg bearh BURH

méðe

(adj.)
Grammar
méðe, adj.

weary ⬩ exhausted ⬩ weary in mind ⬩ troubled ⬩ sad ⬩ troublesome ⬩ causing weariness

Entry preview:

Ongunnon sorhleóþ galan, ðá hié woldon síðian méðe fram ðam mǽran þeódne, Rood Kmbl. 137; Kr. 69.

Linked entry: méðig

ge-þyldo

(n.)
Grammar
ge-þyldo, ge-þyldu; f. indecl.
Entry preview:

Hé lufade þá geþyldo, 290, 15. uncertain forms Ne gé þæt geþyldum ( patiently ) þicgan woldan, ac mec yrringa úp gelǽddon, Gú. 454: 886. Hé him þá geþyldu (-þylda, v. l. ) forgife, Gr. D. 274, 15. Hé lufode þá geþyldu, 290, 15

þencan

Entry preview:

Add Of þám dæge hig þóhton ꝥ hí woldon hyne ofsleán ab illo die cogitauerunt ut interficersnt eum, Jn. ii. 53. Hwilc eówer mæg þencende ( cogitans ) ætéce tó his lengo áne elne?, Mt. R. 6, 27. 1.

ge-gán

Entry preview:

Ic þíne bebodu wolde gegán, Ps. Th. 118, 40.

neód

(n.)
Grammar
neód, néd, niéd, nýd, e; f.

Desire ⬩ eagerness ⬩ diligence ⬩ earnest endeavour

Entry preview:

Noe tealde ðæt hé on neód hine gif hé land ne funde sécan wolde Noah reckoned that if the raven did not find land it would eagerly seek him, Cd. Th. 87, 4; Gen. 1443.

ge-faran

(v.)
Grammar
ge-faran, p. fór; pl. -fóron, -fóran; pp. faren.

To go ⬩ proceed ⬩ reach by going ⬩ arrive ⬩ ire ⬩ proficisci ⬩ meare ⬩ to depart ⬩ die ⬩ to proceed ⬩ get on ⬩ fare ⬩ To get by going ⬩ experience ⬩ occupy ⬩ reach ⬩ obtain ⬩ go against

Entry preview:

Hý æt nýhstan ne ahsedan hwæt ðæra gefarenra wǽre at last they did not ask how many there were dead, Ors. 4, 4; Bos. 80, 12. to proceed, get on, fare Hú se mánscaða gefaran wolde how the wicked spoiler meant to proceed, Beo. Th. 1481; B. 738.

Linked entry: ge-fór

æt-bredan

(v.)
Grammar
æt-bredan, &amp;c. l. æt-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon; pp. -brogden, -bróden, and add: To take away from (
Entry preview:

Þá Gode gebróhte þe se deófol ætbrédan wolde, Hml. S. 5, 24. with idea of withdrawal, abstention Se wísdóm hine sylfne ætbrét fram módes híwunge. Hml. Th. ii. 326, 3. Hé hine ætbrǽd þám flǽsclicum lustum, i. 58, 18.

ge-earnian

(v.)
Entry preview:

Ðá wolde hé geearnian him hereword (adquirere sibi laudem), Chr. 1009 ; P. 138, note 9. Fram Gode ná mæg gegearnian mereri) ꝥ hé bitt, Scint. 45, 2. Geearnian, Bl. H. 25, 22 : 17, 21. On þisse sceortan tíde geearnian éce ræste, 83, 2 : in, 3.

ge-unnan

Entry preview:

Áhte hé .vii. nihta grið, bútan man leng geunnan wolde, Ll. Th. i. 330, 16. with clause Gionn ( praesta ) ꝥte ðerh hine wé giearnigo, Rtl. 2, 19: 3, 7: 16, 11. Cwæð þæt him geúðe God þæt hí ætsomne síðian móston, Hml. Th. ii. 152, 15

wǽr

(n.)
Grammar
wǽr, e; f.

A covenant ⬩ compact ⬩ agreement ⬩ pledge

Entry preview:

Hé ða wǽre and ða winetreówe lǽstan wolde, 475, 19; Bo. 50: 172, 17; Gú. 1145: Cd. Th. 93, 8; Gen. 1542: 139, 10; Gen. 2307: 142, 23; Gen. 2366. Ðæt ǽnig mon wordum ne worcum wǽre ne brǽce, Beo. Th. 2205; B. 1100.

Linked entries: ge-wǽred wǽrlíce

of-teón

(v.)
Grammar
of-teón, pp. -togen and -tigen.

to withdraw ⬩ to take away what a person has, deprive a person of anything ⬩ to withhold, keep back, deny a person anything ⬩ abstrahere

Entry preview:

Nó Ælmihtig ealra wolde Adam and Eve ârna ofteón, Cd. Th. 58, 29; Gen. 953. Gif him gebyreþ ðæt him wyrþ ðara þénunga oftohen (oftogen,) (Met. 25, 31), Bt. 37, I; Fox 186, 14. Ðé biþ seó bodung oftogen, Homl. Th. ii. 530, 30.

wíf-mann

(n.)
Grammar
wíf-mann, (wím-, wim-?), es; m. (but seó wífman occurs). I.

a woman ⬩ female

Entry preview:

Seó hæfde geháten. . . ðæt heó wolde hiere líf on fǽmnháde álibban Minucia, virgo vestalis, Ors. 3, 6; Swt. 108, 15. Seó wífman (seó wím-man, vv. 18, 22) Jahel, Jud. 4, 21. Wífmannes loccas crines, Wrt. Voc. i. 42, 49.

Linked entry: wím-man

lóc

(v.; con.; int.)
Grammar
lóc, lóca

look ⬩ see ⬩ however

Entry preview:

C.D. lóca] hú hí wolden they went however they liked, Chr. 1009; Erl. 142, 26. Lóca, hwá út gange, licge hé ofslagen, Jos. 2, 19. Lóca, hwá ðære mihte áge, hé mót gehæftne man álýsan [whoever has the power], Wulfst. 294, 32.

Linked entry: LÓCIAN