Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sǽne

(adj.)
Grammar
sǽne, adj.

Slow, dull, sluggish, inactive

Entry preview:

Eálá ðæt ðú woldest ðæs síðfætes sǽne weorðan (slow to undertake the journey), Andr. Kmbl. 408; An. 204: 422; An. 211: Elm. Kmbl. 440; El. 220, Næs his bróðor læt, síðes sǽne, Apstls. Kmbl. 67; Ap. 34.

waefer-sín

(n.)
Grammar
waefer-sín, -sién, -sýn, -seón, e; f.

A sightshowspectacle

Entry preview:

woldon ða gymstánas tócwýsan on ealles ðæs folces gesihðe tó wæfersýne, Homl. Th. i. 60, 25: 542, 32. Hí mé geworhton him tó wæfersýne, Rood Kmbl. 61; Kr. 31. Wé for úrum synnum tó swylcere wæfersýne synd, Homl. Skt. ii. 25, 158.

Linked entry: wlite-seón

bǽdan

to urgepresscompelimpelto requireexact

Entry preview:

Þá gebróðra woldon þæs húses wáh hwéne hérran getimbrian, forþon þæs swá sum neódþearflicu wíse bǽdde (quia res ita exigebat), Gr. D. 124, 23

MAGAN

(v.)
Grammar
MAGAN, (the infin. does not occur in W. S. but mæge glosses posse,
  • Mk. Skt. p. 3, 1
  • ;
and <b>magende</b>
(cf. Icel. megandi) = quiens,
  • Ælfc. Gr. 41
  • ;
  • Som. 44, 21.

to be strongefficaciousto availprevailbe sufficientto be strongbe in good healthto be ablemaymay

Entry preview:

Wolde ic freóndscipe ðínne, gif ic mihte, begitan, Andr. Kmbl. 958; An. 479. of a verb whose place is taken by swá : -- Wolde freádrihtnes feorh ealgian, ðǽr hié meahton swá, Beo. Th. 1599; B. 797.

Linked entry: mæg

BEORGAN

(v.)
Grammar
BEORGAN, ic beorge, ðú byrgst, byrhst, he byrgeþ, byrgþ, byrhþ, pl. beorgaþ; p. ic, he bearg, bearh, ðú burge, pl. burgon; impert. beorg, beorh, pl. beorgaþ, beorge ge ; pp. borgen; v. a.

cumTo saveprotectshelterdefendfortifysparepreserveservaresalvarecustodiretueriparcereTo defendsecureguard againstavoiddefenderearcerecaverevitare

Entry preview:

Woldon feore beorgan they would save their lives Andr. Kmbl. 3075; An. 1540. Beorh me, Drihten, swá swá man byrhþ ðám æplum on his eágum mid his brǽwum custodi me, Domine, ut pupillam oculi Ps. Th. 16, 8.

Linked entries: bearg bearh

méðe

(adj.)
Grammar
méðe, adj.

wearyexhaustedweary in mindtroubledsadtroublesomecausing weariness

Entry preview:

Ongunnon sorhleóþ galan, ðá hié woldon síðian méðe fram ðam mǽran þeódne, Rood Kmbl. 137; Kr. 69.

Linked entry: méðig

ge-þyldo

(n.)
Grammar
ge-þyldo, ge-þyldu; f. indecl.
Entry preview:

Hé lufade þá geþyldo, 290, 15. uncertain forms Ne gé þæt geþyldum ( patiently ) þicgan woldan, ac mec yrringa úp gelǽddon, Gú. 454: 886. Hé him þá geþyldu (-þylda, v. l. ) forgife, Gr. D. 274, 15. Hé lufode þá geþyldu, 290, 15

þencan

Entry preview:

Add Of þám dæge hig þóhton ꝥ hí woldon hyne ofsleán ab illo die cogitauerunt ut interficersnt eum, Jn. ii. 53. Hwilc eówer mæg þencende ( cogitans ) ætéce tó his lengo áne elne?, Mt. R. 6, 27. 1.

ge-gán

Entry preview:

Ic þíne bebodu wolde gegán, Ps. Th. 118, 40.

CWEÐAN

(v.)
Grammar
CWEÐAN, to cweðanne; part. cweðende ; ic cweðe, ðú cweðest, cweðst, cwæðst, cwiðst, cwyðst, cwíst, cwýst, he cweðeþ; cweþ, cwiþ, cwyþ, pl. cweðaþ ; p. ic, he cwæþ, ðú cwǽde , pl. cwǽdon; impert. ¨ cweþ, cweðe , pl. cweðaþ, cweðe; subj. cweðe, pl. cweðen; p. cwǽde, pl. cwǽden ; pp. cweden

To say, speak, call, proclaim dicere, loqui, vocare, indicere

Entry preview:

To say, speak, call, proclaim ; dicere, loqui, vocare, indicere . v. trans Ic ðé wolde lofsang cweðan laudem dixi tibi, Ps. Th. 118, 164: Rood Kmbl. 230; Kr. 116 .

Linked entries: a-cweðan cwýst ðú

lóc

(v.; con.; int.)
Grammar
lóc, lóca

lookseehowever

Entry preview:

C.D. lóca] hú hí wolden they went however they liked, Chr. 1009; Erl. 142, 26. Lóca, hwá út gange, licge hé ofslagen, Jos. 2, 19. Lóca, hwá ðære mihte áge, hé mót gehæftne man álýsan [whoever has the power], Wulfst. 294, 32.

Linked entry: LÓCIAN

scendan

(v.)
Grammar
scendan, p. de

To put to shame, to abuse, insult, harm:

Entry preview:

Men me wolden scenden, Laym. 14167. Shennd and shamedd, Orm. 1985. Uor to ssende and to destrue, Ayenb. 28, 22. Schendyñ confundo, culpo; schent culpatus, vituperatus, confusus, destructus, Prompt. Parv. 445, col. 1

Linked entry: sendeþ

neód

(n.)
Grammar
neód, néd, niéd, nýd, e; f.

Desireeagernessdiligenceearnest endeavour

Entry preview:

Noe tealde ðæt hé on neód hine gif hé land ne funde sécan wolde Noah reckoned that if the raven did not find land it would eagerly seek him, Cd. Th. 87, 4; Gen. 1443.

ge-faran

(v.)
Grammar
ge-faran, p. fór; pl. -fóron, -fóran; pp. faren.

To goproceedreach by goingarriveireproficiscimeareto departdieto proceedget onfareTo get by goingexperienceoccupyreachobtaingo against

Entry preview:

Hý æt nýhstan ne ahsedan hwæt ðæra gefarenra wǽre at last they did not ask how many there were dead, Ors. 4, 4; Bos. 80, 12. to proceed, get on, fare Hú se mánscaða gefaran wolde how the wicked spoiler meant to proceed, Beo. Th. 1481; B. 738.

Linked entry: ge-fór

æt-bredan

(v.)
Grammar
æt-bredan, &amp;c. l. æt-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon; pp. -brogden, -bróden, and add: To take away from (
Entry preview:

Þá Gode gebróhte þe se deófol ætbrédan wolde, Hml. S. 5, 24. with idea of withdrawal, abstention Se wísdóm hine sylfne ætbrét fram módes híwunge. Hml. Th. ii. 326, 3. Hé hine ætbrǽd þám flǽsclicum lustum, i. 58, 18.

ge-earnian

(v.)
Entry preview:

Ðá wolde hé geearnian him hereword (adquirere sibi laudem), Chr. 1009 ; P. 138, note 9. Fram Gode ná mæg gegearnian mereri) ꝥ hé bitt, Scint. 45, 2. Geearnian, Bl. H. 25, 22 : 17, 21. On þisse sceortan tíde geearnian éce ræste, 83, 2 : in, 3.

ge-unnan

Entry preview:

Áhte hé .vii. nihta grið, bútan man leng geunnan wolde, Ll. Th. i. 330, 16. with clause Gionn ( praesta ) ꝥte ðerh hine wé giearnigo, Rtl. 2, 19: 3, 7: 16, 11. Cwæð þæt him geúðe God þæt hí ætsomne síðian móston, Hml. Th. ii. 152, 15

wǽr

(n.)
Grammar
wǽr, e; f.

A covenantcompactagreementpledge

Entry preview:

Hé ða wǽre and ða winetreówe lǽstan wolde, 475, 19; Bo. 50: 172, 17; Gú. 1145: Cd. Th. 93, 8; Gen. 1542: 139, 10; Gen. 2307: 142, 23; Gen. 2366. Ðæt ǽnig mon wordum ne worcum wǽre ne brǽce, Beo. Th. 2205; B. 1100.

Linked entries: ge-wǽred wǽrlíce

wíf-mann

(n.)
Grammar
wíf-mann, (wím-, wim-?), es; m. (but seó wífman occurs). I.

a womanfemale

Entry preview:

Seó hæfde geháten. . . ðæt heó wolde hiere líf on fǽmnháde álibban Minucia, virgo vestalis, Ors. 3, 6; Swt. 108, 15. Seó wífman (seó wím-man, vv. 18, 22) Jahel, Jud. 4, 21. Wífmannes loccas crines, Wrt. Voc. i. 42, 49.

Linked entry: wím-man

of-teón

(v.)
Grammar
of-teón, pp. -togen and -tigen.

to withdrawto take away what a person has, deprive a person of anythingto withhold, keep back, deny a person anythingabstrahere

Entry preview:

Nó Ælmihtig ealra wolde Adam and Eve ârna ofteón, Cd. Th. 58, 29; Gen. 953. Gif him gebyreþ ðæt him wyrþ ðara þénunga oftohen (oftogen,) (Met. 25, 31), Bt. 37, I; Fox 186, 14. Ðé biþ seó bodung oftogen, Homl. Th. ii. 530, 30.