hǽðenisc
Heathenish, pagan ⬩ gentilis
Entry preview:
Heathenish, pagan Heora biscepas sǽdon ðæt heora godas bǽdon ðæt him man worhte anfiteatra ðæt mon mehte ðone hǽðeniscan plegan ðǽrinne dón suasere pontifices, ut ludi scaenici diis expetentibus ederentur, Ors. 3, 3; Swt. 102, 12
drý-cræft
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé ( Joseph) ðǽr (in Egypt ) drýcræftas geleornode and of þǽm drýcræftum ꝥ hé gewunode monige wundor tó wyrcenne, and ꝥ hé mihte swá wel swefn reccan ... and hé sǽde ꝥ hé of þǽm drýcræfte geleornode godcundne wísdóm. Ors. 1, 5; S. 34, 3-8.
CRABBA
A CRAB, crayfish ⬩ cancer ⬩ a sign of the zodiac ⬩ cancer ⬩ signum zodiaci ⬩ cancer
Entry preview:
Hwæt féhst ðú on sæ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes Coll. Monast. Th. 24, 11. a sign of the zodiac, cancer; signum zodiaci, cancer .
dol-líce
Entry preview:
Oft mon rǽsð suíðe dollíce on ǽlc weorc and hrædlíce, and wénað men ðæt hit sié for hwætscipe saepe praecipitata actio velocitatis efficacia putatur, Past. 149, 12. Seó beó dollíce hyre cynesetl gestíhð, Angl. viii. 324, 15. Add
rýnan
To roar
Entry preview:
To roar Sume hí sǽdon ðæt hió sceolde forsceoppan tó león, and ðonne seó sceolde sprecan, ðonne rýnde hió, Bt. 38, 1; Fox 194,34 . Ða ðe león wǽron ongunnon láðlíce yrrenga rýna (rýnan (?), rýan (?) ), Met. 26, 84
Linked entry: rýan
wecgan
To wag (trans.), ⬩ move, shake
Entry preview:
Hwý gé ǽfre scylen unrihtfióungum eówer mód dréfan, swá swá mereflódes ýþa hréraþ íscalde sǽ, wecggaþ for winde (cf. swá swá ýþa for winde ða sǽ hréraþ, Bt. 39, 1; Fox 210, 25), Met. 27, 4. Hig wegdan, hrérdan heora heáfod moverunt capita sua, Ps.
ge-lómlíce
Often, frequently, repeatedly ⬩ sæpe, frĕquenter, crebro
Entry preview:
Often, frequently, repeatedly; sæpe, frĕquenter, crebro Gelómlíce sæpe, Ælfc. Gr. 38; Som. 39, 52. Hwí fæste we and ða Sundor-hálgan gelómlíce quare nos et Pharisæi jejūnāmus frĕquenter? Mt. Bos. 9, 14 : Bd. 3, 22; S. 552, 9 : 3, 23; S. 554, 11.
magu-rǽswa
A leader of men ⬩ a chief
Entry preview:
A leader of men, a chief Se magorǽswa mǽgþe sínre dómas sægde, Cd. 79; Th. 98, 2; Gen. 1624. Se ðe lǽdde, módig magorǽswa (MS. -ræwa), 145; Th. 181, 2; Exod. 55 : 143; Th. 178, 25; Exod. 17
Linked entry: rǽswa
hlimman
To sound, ⬩ roar [as the sea], ⬩ clang, ⬩ clash
Entry preview:
Ic ne gehýrde bútan sǽ hlimman I heard nought but the sea roaring, Exon. 81 b; Th. 307, 4; Seef. 18
á-wéstan
Entry preview:
Se cyng létt áwéstan ꝥ land ábútan þá sǽ, Chr. 1085; P. 216, 4. Þæne áwéstendan deófol, Angl. viii. 330, 25. Áwéstendum populantibus, An. Ox. 2715. Gehwilce ǽnlípige sind mid fǽrlicum slihte áwéste, Hml. Th. ii. 124, 10. Add
irþ
ploughing ⬩ tilling ⬩ a crop ⬩ ploughed land
Entry preview:
Ðá him ðá ðæt sǽd broht wæs ofer ealle tíd tó sáwenne and ofer eallne hiht wæstm tó beranne ðe hé on ðam ylcan land seów ðá georn ðǽr sóna upp genihtsumlíc yrþ and wæstm ut illius frugis ibi potius seges oriretur.
rípan
Entry preview:
Gif wé eów ða gástlícan sǽd sáwaþ, hwónlíc biþ ðæt wé eówere flǽslícan þing rípon, Homl. Th. ii. 534, 27. On ðám man ne mæg náðer ne erian ne rípan, Gen. 45, 6
Linked entry: rýpan
un-gerisene
inconvenience ⬩ disagreeableness ⬩ unseemliness ⬩ indignity ⬩ disgrace
Entry preview:
Bið ðæt sǽd ágoten tó unclǽnnesse and tó ungerisnum ad immunditiam semen effundit, 15; Swt. 97, 11
brengan
Entry preview:
Him ꝥ sǽd bróht wæs. Bd. 4, 28; S. 605, 39. Add
geond-stredan
Entry preview:
Ꝥ sǽd . . . gindstréd oððe onǽled, Lch. i. 252, 10: 264, 22. <b>I a.</b> to scatter, disperse :-- On ðeódum þú gindstræcdest (dispersisti ) ús, Ps. L. 43, 12. to strew an object with something, sprinkle over with water, &c.
lyþre
Entry preview:
Þurh lýðra sǽd by seed that does harm, Angl. viii. 300, 24
gærs-stapa
A GRASS-STEPPER ⬩ locust ⬩ lŏcusta
Entry preview:
He sǽde and com gærstapa dixit et vēnit lŏcusta, Ps. Spl. 104, 32 : 108, 22. He sealde geswinc heora gærstapan dĕdit lăbōres eōrum lŏcustæ, Ps.
nest
provisions ⬩ victuals ⬩ provisions served out at fixed times ⬩ rations
Entry preview:
Ðá sǽde hé him : Beóþ éðhylde on eówrum andlyfenum (Lind. Rush. nestum = stipendiis ), Lk. Skt. 3, 14
ge-hæg
Entry preview:
Ic ána sæt innan bearwe, mid helme beþeht, holte tómiddes; þǽr þá wæterburnan urnon onmiddan gehæge, Dóm. L. 4. Oð gáta gehægge, C. D. iii. 429, 14.
ge-beór
Entry preview:
Gemétte hé gebeóras blíðe æt þám húse, . . . and sæt mid þám gebeórum blissigende samod. Hml. S. 26, 225. Drihten mid sélran wíne þá gebeóras gegladode, Hml. Th. ii. 54, 30