Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Hwæt þincþ ðé ðæt ðú sý?, Jn. Skt. 8, 53. Þyncþ him ðæt hé næbbe genóg, Bt. 33, 2; Fox 124, 4. Him selfum þincþ ðæt hé nǽnne næbbe, swá swá manegum men þincþ ðæt hé nǽnne næbbe, 29, 1; Fox 104, 8.

Linked entries: þincan ge-þyncan

FÓSTER

(n.)
Grammar
FÓSTER, fóstor, fóstur; gen. fóstres; n.

FOSTERingnourishingrearingfeedingfoodnourishmentprovisionsedŭcātionutrīciumpastioalĭmentumvictus

Entry preview:

He gecýðde hwæðer he mǽnde ðe ðæs módes fóster ðe ðæs líchoman he made known whether he meant the feeding of the mind or of the body; pastiōnem cordis an corpŏris suādēret, apĕruit, Past. 18, 6; Hat. MS. 27 a, 21

Linked entries: féster fóstor fóstur

gita

Grammar
gita, l. gíta,
Entry preview:

Næs ðeós eorðe besmiten þá géta beornes blóde, Met. 8, 33. in interrogative sentences Hwæðer sǽ þá gýta dǽl ǽnigne eorðan ofgifen hæfde, Gen. 1453. 1. Cf. gít; 1 Þá þing þe ic hér tó gíta geþeóde ea quae subjungo, Gr. D. 42, 18. 2.

reáfian

(v.)
Entry preview:

Ne scírð hé nó hwæðer hié reáfoden, oððe hwelc óðer yfel fremeden, Past. 329, 8. Giétsian and reáfian for hiera wǽdle, 341, 4. Swá swá leó hreáfiende ł grípende sicut leo rapiens, Ps. L. 21, 14. with acc.

furþum

Take herein Dict., and add:even,just

Entry preview:

Hwæþer hit furþon sóð sý oððe hwæðer mé on swefne mǽte, Hml.

GÝMAN

(v.)
Grammar
GÝMAN, géman, gíman, giéman; p. de

To care fortake care oftake heed toheedobserveregardkeep

Entry preview:

Se ðe ne giémeþ hwæðer his gǽst síe earm ðe eádig who heeds not whether his spirit be miserable or blessed, Th. 95, 6; Cri. 1553.

med-micel

(adj.)
Grammar
med-micel, adj.

not greatmoderatesmallnot greattriflingvenialnot importantnot greatlowlymeanpoor

Entry preview:

Rush. 10, 30. not great, trifling, venial, not important Gif man medmycles ( exigui ) hwæthwega deóflum onsægþ, fæste i. geár; gif he mycles hwæt onsecge, fæste x winter, L. Ecg. C. 32; Th. ii. 156, 15. Medmycel ǽrende wé ðyder habbaþ, Blickl.

swát

(n.)
Grammar
swát, es; n. [The passages in which the gender is marked are doubtful. Ðæt swót. Lchdm. iii. 98, 17, occurs in a late MS.; ísen swát, ii. 296, 18, may be a compound; ða swát, iii. 72, 28, may be a mistake for spátl, v. ii. 56, 15. Dutch has a neuter, German and Scandinavian have masculines.]
Entry preview:

Rush. 9, 39. blood Saga mé hwæt ðæs lifigendan mannes gleng sý. Ic ðé secge ðæs deádan swát, Salm. Kmbl. 200, 10. Geseoh seolfes swæðe, swá ðín swát ágeát, blódige stíge, Andr. Kmbl. 2881; An. 1443: 2552; An. 1277: Beo. Th. 5380; B. 2693.

Linked entry: swǽtan

þenden

(adv.; con.)
Entry preview:

Hé frægn ða mænigeo hwæt hine gemǽtte, þenden reordberend reste wunode, 223, 21; Dan. 123. adv. Meanwhile Heorot innan wæs freóndum áfylled, nalles fácnstafas Þeód-Scyldingas þenden fremedon, Beo. Th. 2043; B. 1019.

wirdan

(v.)
Grammar
wirdan, p.de

To injurehurtannoyto injure,do wrong toviolate a lawhinder

Entry preview:

Th. 76, 4. to injure, do wrong to, violate a law hinder Hwæt is ðis manna, ðe mínne folgað wyrdeþ, ýceþ ealdne níð? Elen. Kmbl. 1805; El. 904. Hine teóne (teonode, MS., with a line below od) wyrde (wyrgde?)

á-meldian

(v.)
Entry preview:

Grammar á-meldian, to make known what is secret, to reveal, disclose Gemyne ðú, mucgwyrt, hwæt ðú ámeldodest, Lch. iii. 30, 28. Ic bidde þé þaet ðú uncre sprǽce on mínum lífe nánum ne ámeldige, Hml. Th. ii. 146, 36.

feáwa

a few

Entry preview:

Hwæt ðá feáwa syndan þe his willan wyrcean willen, R. Ben. 2, 17. Hé cýdde fela be Crístes godcundnysse . . . feáwa hé áwrát be his menniscnysse, Hml.

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

Se byþ beswicen hwæt hé géþwǽrige gesewenlíce hé nát qui seducitur quid consentiat [e]uidenter ignorat, Scint. 229, 5. of things, to agree together On þǽre samodgeþwériendan gesihðe and onsægdnesse concordante simul visione et sacrificio, Gr.

(adj.)
Entry preview:

Hwæt wille ic má cwæðan ?, 37, 6. (3a) with gen. :-- For þǽm hé ne úþe þæt ǽnig má folca for his þingum forwurde þonne hé self mid his ágenre þeóde, Ors. 2, 5; S. 80, 33. Ge londum ge on má ðára þinga ðe heó on forhaldne wéran, C. D. v. 140, 15.

rúh

(adj.)
Grammar
rúh, adj.

rough, hairy, shaggy rough, untrimmed, uncultivatedrough, knottyrough, undressed

Entry preview:

Rúwes nát hwæt, 479, 17; Rä. 62, 9. Rúhne wæfels yrcum tegimen, Hymn. Surt. 103, 31. Rúhne (rihne, MS.)hine gesihþ gewordenne, Lchdm. iii. 208, 29. Leáf beóþ rúge and bráde, i. 254, 13.

Linked entries: rýht rúg rupe

sægen

(n.)
Grammar
sægen, sæcgen, segen, e; f.

a saying, statement, assertiontradition, report, story a narration, relation

Entry preview:

Ðá cwæð se ealdorbiscop: 'Hwæt þincþ eów be ðissere segene, Homl. Th. ii. 248, 22: 320, 31: 484, 1. Gyf hé ðé segþ ðæt hé hwethwugu gesáwe . . . hweðer ðé áwuht æt his segene tweóge, Shrn. 196, 17.

Linked entries: segen sæcgen

wæl-hreów

(adj.)
Grammar
wæl-hreów, -hreáw, -reów, -rǽw; adj.

Cruelbarbarousbloodthirsty

Entry preview:

Hwæt is wælhreówre betwux næddercynne ðonne draca? i. 486, 31. Ðú wælhreówasta wímman, Homl. Skt. i. 7, 182. of things Ðæt wíf gelýfde his wælhreówum geðeahte, Homl. Th. ii. 30, 15. Mid wealhreówre ł deóflícre mihte tyrannica potestate, Hpt.

wín

(n.)
Grammar
wín, es; n.

Wine

Entry preview:

Hwæt drincst ðú (boy)? Ealu, gif ic hæbbe, oþþe wæter, gif ic næbbe ealu. Ne drincst ðú wín? Ic ne eom swá spédig ðæt ic mæge bicgean mé wín; and wín nys drenc cilda, ne dysigra, ac ealdra and wísra, 35, 9-22.

hleóðor

(n.)
Grammar
hleóðor, es; n.

hearingwhat is heard, sound, noise, voice, speech, song

Entry preview:

Him brego sægde æt hleóðre hwæt hé freman wolde in speech with him the Lord told him what he meant to do, Cd. 64; Th. 78, 8; Gen. 1290.

LÍF

(n.)
Grammar
LÍF, es; n.

LIFE

Entry preview:

LIFE [the opposite of death], mode of life, period during which a man lives Hwæt is ðæt líf elles ðysses middangeardes búton lytelu ylding deáþes, Blickl. Homl. 59, 27. Twá líf sind sóðlíce ... ðæt in líf is deádlíc, ðæt óðer undeádlíc, Homl.