Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-fíndan

(v.)
Grammar
a-fíndan, p. -fánd, pl. -fúndon; pp. -fúnden

To finddetectfeelexperienceinveniredeprehendereexperirisentire

Entry preview:

Ðis wíf wæs afúnden on unrihton hǽmede hæc mulier deprehensa est in adulterio, Jn. Bos. 8, 4: Bt. 35, 5 ; Fox 162, 31

Linked entry: a-fúnden

tó-wrecan

(v.)
Grammar
tó-wrecan, p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen

To drive in different directionsscatterdisperse

Entry preview:

To drive in different directions, scatter, disperse Weorðaþ tówrecene wíde ealle ða ðe unrihtes ǽror worhtan dispergeniur omnes qui operantur iniiquitatem, Ps. Th. 91, 8: 58, 15. Siendon wé tówrecene geond wídne grund, heápum tóhworfene, Cd.

mangere

(n.)
Grammar
mangere, es; m.

A mongermerchanttraderdealer

Entry preview:

C. 30; Th. ii. 354, Wé lǽraþ ðæt preósta gehwilc tilige him rihtlíce and ne beó ǽnig mangere mid unrihte, L. Edg. C. 14; Th. ii. 246, 24. Heofena ríce is gelíc ðam mangere (negotiatori), Mt. Kmbl. 13, 45.

for-beódan

(v.)

to forbidto restraincheckto prevent

Entry preview:

Hé bodode geleúfan, and unriht forbeád, Ælfc. T. Grn. 9, 20. Ǽlc unriht geold he forbead, Chr. 1087; P. 223, 32.

fyll

Grammar
fyll, fyllu(-o).

fill, full supply repletion, satiety

Entry preview:

Fæste hé nú ongeán ꝥ hé ǽr þurh fylle unriht gefremode, Ll. Th. ii. 284, 2. v. ofer-, untíd-, wǽl-fyll(-u, -o)

fyrþran

Entry preview:

Unriht álecgan and rihtwísnysse fyrðrian, Hml. Th. ii. 78, 1: Hml. S. 19, 240. ¶ governing a clause Fyrðrige Óslác eorl þ þis stande, Ll. Th. i. 278, 5. Add

willes

(adv.)
Grammar
willes, adv.

Willingly, voluntarily, of one's own accord

Entry preview:

Ne scylan hyg ǽnig unriht willes geþafian, L. I. P. 6; Th. ii. 310, 18. Hé willes deáð þrowade, R. Ben. 26, 15. Geneádod tó ánre míle gange, gang willes twá, 28, 3. Hwílum willes, hwílum geneádode, Homl. Ass. 145, 45.

on-cunnan

Entry preview:

Vos. 140, 4, and add Hí ealle bǽdon heora wóhnyssa forgyfennyssa, þæs þe hí þæs unrihtes hý oncúðan, Hml. A. 136, 670.

ge-hefigian

(v.)
Grammar
ge-hefigian, -hefegian, -hefgian; p. ode; pp. od, ad; v. trans.

To make heavy or sadto loadburdenweigh downincrease the weight ofaggravategravarecontristarevexaredeprimereaggravare

Entry preview:

Swá swá hefig byrðen mín unriht synt gehefegode ofer me sicut onus grave iniquitates meæ gravatæ sunt super me, Ps. Th. 37, 4.

Linked entry: ge-heofegian

yfel-willende

(adj.)
Grammar
yfel-willende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Hit náuht unriht wǽre ðæt mon ða yfelwillendan men ( vitiosos ) héte nétenu, Bt. 38, 2; Fox 198, 17

or-mód

(adj.)
Grammar
or-mód, adj.

Without courage, hopeless, despairing

Entry preview:

Ne beó ðú tó ormód ðeáh ðé sí on unriht gedémed be not too much discouraged, though judgement be given wrongfully against thee. Prov. Kmbl. 34.

for-súwian

(v.)
Grammar
for-súwian, -súgian; p. ode, ade; pp. od, ad; v. trans.

To pass over in silencekeep silentsĭlentio prætĕrīretăcēreretĭcēre

Entry preview:

Gif hí unriht spræcaþ, oððe riht forsúwiaþ if they speak the wrong, or keep silent the right, Job Thw. 166, 14: Homl. Th. i. 56, 18. Ic secge ðæt ic ǽr forsúwode I say that which I before kept silent, Boutr. Scrd. 18, 27.

ge-wrecan

(v.)
Grammar
ge-wrecan, p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen

To wreakavengerevengepunishulciscivindĭcārepūnīre

Entry preview:

Ic heora unriht gewrece egsan gyrde visĭtābo in virga inīquĭtātes eorum; Ps. Th. 88, 29. Se gewrycþ mynne teónan on ðé he will avenge on thee my wrong, Shrn. 96, 16. God gewrecþ on ðæm were God will take vengeance on the man, Blickl. Homl. 185, 25.

wítnung

(n.)
Grammar
wítnung, e; f.

Punishmenttormentpain

Entry preview:

Ðæs ic geléfe, ðætte ǽlc unriht wítnung sié ðæs yfel ðe hit déð, næs ðæs ðe hit þafaþ apparet, illatam cuilibet injuriam non accipientis, sed inferentis esse miseriam, Bt. 38, 6; Fox 208, 20.

wearn

(n.)
Grammar
wearn, es; m. (?)

A multitude, a great number or quantity, a great deal

Entry preview:

Ic on unriht oft lócade and wiðercwyda wearn gehýrde vidi iniquitatem et contradictionem, 54, 8. Hí his wundra wearn gesáwon on wætergrundum ipsi viderunt mirabilia ejus in profundo, 106, 23.

Linked entries: un-wearnum wirn worn

flǽsc-hama

Entry preview:

Sáwle of flǽschoman scyndan, Jul. 489. corporeal state of man Biþ se flǽschoma áscýred swá glæs, ne mæg ðæs unrihtes beón áwiht bedígled, Bl. H. 109, 36. Þurh leáslice líces wynne, earges flǽschoman ídelne lust, Cri. 1298.

ge-wénan

(v.)
Grammar
ge-wénan, p. de; pp. ed

To hopeexpectsupposethinkesteem

Entry preview:

Nellaþ gé gewénan welan unrihte nolite sperare in iniquitatem, Ps. Th. 61, 10. On ǽrmergen ic on ðé gewéne in matutinis meditabor in te, 62, 6. Ic on God mínne gewéne spero in Deum meum, 68, 3: 51, 7. Se sóþfæsta bóte gewéneþ justus sperabit, 63, 9.

ídlian

(v.)
Entry preview:

Ox. 4711. to render worthless, profane sacred things Monige þone geleáfan þe hí hæfdon mid unrihtum weorcum ídledon multi fidem quam habebant iniquis profanabant operibus, Bd. 4, 27 ; Sch. 513, 7

for-búgan

(v.)
Grammar
for-búgan, port, -búgende; p. -beáh, pl. -bugon; impert. -búh, pl. -búgaþ; pp. -bogen; v. trans.

To bend frompass bydeclineavoidshuneschewrecēdĕreprætĕrīredeclīnāreevītāredevītāre

Entry preview:

Ǽghwylc cristen man unriht hǽmed georne forbúge let every christian man carefully eschew unlawful concubinage, L. Eth. v. 10; Th. i. 306, 26: vi. 11; Th. i. 318, 11. Forbogen beón evītāri, App. Lit. Scint. Lye. (Orm. forrbuȝhenn to avoid, refuse.)

ealdor

(n.)
Grammar
ealdor, ealdur, aldor; gen. ealdres; dat, ealdre; pl. nom. acc. ealdras; m. <b>I;</b> an

ELDER, parent, head of a family, author părens, paterfamilias, auctor an elder, chief, governor, prince sĕnior, præpŏsītus, princeps

Entry preview:

Ðæt unriht ðe his ealdras ǽr gefremedon inīquĭtas patrum ejus, Ps. Th. 108, 14. Sum híredes ealdor wæs hŏmo erat paterfamilĭas, Mt. Bos. 21, 33. þýstra ealdor tenebrarum auctor.