ge-irnan
Entry preview:
Náhwár hé eft his feorh gefare ne geyrne, 24
ge-mána
Entry preview:
Wit uncerne dǽl oðfæstan uncrum mǽge, on þá gerǽdene ðe hé hit eft gedyde unc gewylde . . . ; and hé swá dyde, ge ðæt yrfe, ge ðæt hé mid uncre gemánan begeat, and ðæt hé sylf gestrýnde, C. D. ii. 113, 2-8. Ðæs ðe hé on uncrum gemánan gebruce, 13.
ge-rýman
Entry preview:
Hig noldon ꝥ útlendiscum þeódum wǽre þes eard þurh ꝥ þe swíðor gerýmed, þe hi heom sylfe ǽlc ððerne forfóre, Chr. 1052; P. 180, 25 : Met. l, 19. pé (Noah after the Deluge) is éðelstðl eft gerýmed. Gen. 1485 : B. 1975. Wæs benc gerymed, 492.
ge-stíran
Entry preview:
Sý him ǽne gestýred and eft and þriddan síðe correptus semel et iterum atgue tertio, R. Ben. 46, 18. Sý him gestýred corripiatur, 130, 20. Gif hwylcum bréþer for ǽnigum gylte byþ gecíd oþþe gestýred (corripitur), 131, 2
ge-writ
Entry preview:
Þweah þonne ꝥ gewrit mid hálig*-*wætre of ðám disce on þone drenc, Lch. ii. 136, 3-9. a writing. a written statement, passage from a book Ꝥ heáflice gewrit wearð fordílegod, and se sárlica cwide eft oncerred . . . 'Terra es tu . .' Bl. H. 123, 6.
on-gitan
Entry preview:
Mid þý wé ús eft ongeáton máran gefeoht tóweard noua conspirari cognoueram bella, Nar. 17, 11. Add Hé wæs gehæfd and ongyten mycelre geearnunge man, Gr. D. 26, 7. Hé wilnode ðæt hé wǽre ongieten úpáhæfen ofer ealle óðre gesceafte, Past. 301, 11.
weder
weather, condition of the atmosphere ⬩ good weather ⬩ wind, storm, breeze, air ⬩ weather (as in weather-bow, -bound), wind.
Entry preview:
Winter sceal geweorpan, weder eft cuman, sumor swegle hát, 338, 12 ; Gn. Ex. 77. Wedres on luste, 361, 28 ; Wał. 26. Rén cymð, ðonne eówre wæstmas wederes be*-*þorftan, Wulfst. 297, 11. wind, storm, breeze, air Weder aura, Wrt.
HEARD
HARD, harsh, austere, severe, rigorous, stern, stubborn, firm, hardy, brave ⬩ durus, rigidus, asper, acer
Entry preview:
Se mon se ðe nú démeþ ðǽm earmun búton mildheortnesse, ðonne biþ ðam eft heard dóm geteód the man who now judges the poor without mercy, on him shall a hard sentence be then passed in requital, Blickl. Homl. 95, 36: Cd. 22; Th. 28, 7; Gen. 432.
Linked entries: a-heardung heard-mód hnesce
ge-métan
Entry preview:
Gif heó man ǽfre eft on earde geméte, 220, 10. Be feorrancumenum men bútan wege gemétton, 114, 13. to come upon what has been hidden or not previously observed Hé hét delfan ðá eorðan, and hí gemétton áne ǽrene anlícnysse, Hml. Th. ii. 166, 2.
út
out ⬩ beyond the bounds within which a thing is enclosed ⬩ out on an expedition ⬩ out ⬩ out ⬩ out ⬩ out ⬩ forth ⬩ to knock out ⬩ pull out ⬩ out ⬩ away from home ⬩ abroad ⬩ out ⬩ away from land ⬩ out ⬩ outside ⬩ not within doors ⬩ not in the house ⬩ abroad ⬩ out ⬩ externally
Entry preview:
Ðæt land eode eft intó ðære stówe ðe hit út álǽned wæs, Cod. Dip. Kmbl. iv. 267, 6. Ðeáh ðe Harold ðæt land mid unlage út nam, 274, 29. Nǽnig mon his geþóht openum wordum út ne cýðe nemo palam pronunciet, Nar. 28, 30.
Linked entries: úte út-gársecg á-dón
in-geþanc
Thought ⬩ thinking ⬩ cogitation ⬩ intent ⬩ mind ⬩ heart ⬩ conscience
Entry preview:
Eft sint tó manigenne ða geþyldegan ðætte ðæt hie mid hiera wordum and dǽdum forgiefaþ ðæt hie ðæt eác on hiera ingeþonce forgifen ðý læs hé mid ðý níðe yfles ingeþonces tóweorpe ða mægenu ðæs gódan weorces ðe hé Gode útan anwealglíce forgeaf contra admonendi
Linked entry: inn-geþanc
nǽnig
not any ⬩ none ⬩ no ⬩ no one ⬩ not any one
Entry preview:
Grammar nǽnig, used as an adjective, not any, none, no, Grammar nǽnig, without another negative Nǽnig óðer hý ǽfre má eft onlúceþ, Exon. Th. 20, 27; Cri. 324. Ðeáh ðe nǽnegu nédþearf wǽre, Met. 20, 25. Ðǽr nǽngu biþ niht on sumera, 16, 13.
Linked entry: nán
dǽlan
Entry preview:
Th. i. 12, 1: 172, 1. of common action Nis þæt gemet mannes þæt hé wið áglǽcean eofoðo dǽle ( take part in conflict, fight with ), eorlscype efne, B. 2534. Betere þonne wé hilde dǽlon better than our fighting with one another, By. 33
dóm
Entry preview:
Se mon þe nú démeþ þǽm earmum búton mildheortnesse, þonne biþ þám eft heard dóm geteód, 95, 36. Se deáð him tó cymeþ Godes dóm tó ábeódenne, 59, 11. Heardne dóm gehýran, 83, 17. Beheáfodlicne dóm capitalem sententiam, An. Ox. 4043: 4803.
húsel
Entry preview:
Eft ðá ðá hí tó ðám húsle eódon, ðá wearð hit tó hláfe and tó wíne, and hi hit ðygedon, 272, 14-21. Gif man mæssepreóst tihtlige . . . mæssige gif hé durre, and ládige hine on þám húsle, Ll. Th. i. 344, 13, 14. Gif preóst húsl forgíme, ii. 292, 23.
hraþe
Entry preview:
Þeáh man deádne mannan mid reáfe bewinde, ne áríst þæt reáf ná ðe hraðor eft mid þám men, Hml. Th. i. 224, 6. Ꝥ hé sumne rǽd funde ꝥ þe hraðor nǽre heora gemynd ádýlegod, Hml. S. 29, 196
wilde
Wild ⬩ wild ⬩ not domestic ⬩ not tamed ⬩ not broken in ⬩ wild ⬩ not cultivated ⬩ wild ⬩ uncultivated ⬩ uninhabited ⬩ wild ⬩ turbulent ⬩ ungoverned
Entry preview:
Ða stælhránas beóð swýðe dýre mid Finnum, for ðæm hý fóð ða wildan hránas mid, Ors. l, l; Swt. 18, 12. la. not under restraint; uncontrolled :-- Ðá wæs culufre eft sended wilde; Cd.
Linked entries: ge-wilde wild-cyrfet
feran
To go ⬩ make a journey ⬩ set out ⬩ travel ⬩ march ⬩ sail ⬩ īre ⬩ ĭter făcĕre ⬩ proficisci ⬩ transīre ⬩ migrāre ⬩ nāvĭgāre
Entry preview:
He eft hám ferde he went home again, Bd. 2, 9; S. 512, 5: 3, 11; S. 536, 9. Hilde of deáþe ferde to lífe Hilda de morte transīvit ad vītam, Bd. 4, 23; S. 595, 32. He ferde ofer sǽ he went over the sea, Boutr.
Linked entry: fyran
nú
Now ⬩ at this time ⬩ Now ⬩ since ⬩ when
Entry preview:
Wá eów ðe nú hlihaþ, forðon gé eft wépaþ, Blickl. Homl. 25, 23. Ðú meaht geseón nú gén ( still ) swátge wunde, Exon. Th. 89, 17; Cri. 1458 : Beo. Th. 5711; B. 2859. Micel is nú géna lád ofer lagustreám, Andr. Kmbl. 844; An. 422 : 950; An. 475.