sorh-full
full of care or anxiety ⬩ careful ⬩ anxious ⬩ feeling anxiety ⬩ attended with anxiety ⬩ causing anxiety ⬩ sorrowful ⬩ mournful ⬩ sad ⬩ feeling sorrow or grief ⬩ attended with or causing sorrow ⬩ grievous ⬩ sollicitus
Entry preview:
Módor síðode sorhfull, sunu deáþ fornam, Beo. Th. 4244; B. 2119. Hig heora synna andetton mid sorhfullum móde, Jud. 10, 10. Hé hafaþ wérige heortan, sefan sorhfulne, Salm. Kmbl. 757; Sal. 378.
ge-niþerian
Entry preview:
</b> to condemn to a punishment :-- Hig genyðeriað (geniðredon, L.) hyne tó deáðe condemnabunt eum morte, Mt. 20, 18. Hí hine deáþe genyþeriað (geniðriað tó deáðe, L. R.) damnabunt eum morte, Mk. 10, 33. <b>II b.
Linked entry: niþerian
ge-sleán
To strike ⬩ pitch [a tent] ⬩ smite ⬩ slay ⬩ quell ⬩ forge ⬩ fight ⬩ obtain by fighting
Entry preview:
Se geslagena biþ mid deáþe gegripen the man stricken [by disease] is seized by death, Homl. Th. ii. 124, 12. Ðǽr he geslóh his geteld he pitched his tent there, Gen. 12, 8.
Linked entry: ge-slóh
ge-tácnian
Entry preview:
Hwæt is getácnod on þám worde þe God cwæð : ' Þú scealt deáðe sweltan' ? Se twyfealda deáð wæs mid þám getácnad quid significat in eo quod dixit: ' Morte morieris' ?
ána
One ⬩ sole ⬩ single ⬩ solitary ⬩ unus ⬩ unicus ⬩ solus ⬩ solitarius
Entry preview:
One, sole, single, solitary; unus, unicus, solus, solitarius: Ðæt [treów, a.] se ána is ealra beáma beorhtast geblówen that is the oae of all the trees most brightly flourishing, Exon. 58b; Th. 209, 27; Ph. 177. God ána on écnysse ríxaþ
restan
To rest ⬩ to cease from toil, be at rest ⬩ to rest on a couch, to sleep ⬩ to rest in death, lie dead, lie in the grave ⬩ to remain unmoved; or; undisturbed, be still ⬩ To rest one's self ⬩ of cessation from toil
Entry preview:
. ; to rest in death, lie dead, lie in the grave; Augustinus on Brytene rest on Cantwarum, Menol. Fox 206; Men. 104. Gerusalem is gereht 'sibbe gesyhþ,' forðon ðe hálige sáula ðǽr restaþ, Blickl. Homl. 81, 2.
Linked entry: ræstan
drincan
DRINK, imbibe ⬩ bibĕre, potāre, imbĭbĕre
Entry preview:
But know thou, dear friend, that he who forces another man to drink more than he can bear, shall answer for both, if any harm come thereof. Our Saviour hath forbidden, over drinking.
Linked entries: DRENCAN druncennes drynge druncen
ge-lǽran
To teach ⬩ educate ⬩ instruct ⬩ advise ⬩ persuade ⬩ induce ⬩ dŏcēre ⬩ erŭdīre ⬩ persuādēre
Entry preview:
Nǽfre ðú gelǽrest, ðæt ic dumbum and deáfum deófolgieldum gaful onháte never shalt thou induce me, that I promise tribute to dumb and deaf idols, Exon. 67 b; Th. 251, 22; Jul. 149.
Linked entry: ge-lǽred
slǽpan
Entry preview:
Ðeáh ðæt mód slǽpe gódra weorca, Past. 56; Swt. 431, 25. Mé lyste slǽpan dormiturio, Ælfc. Gr. 34; Zup. 211, 12 note. Ongunnon slépan dormitaverunt. Ps. Th. 75, 5. Wæs ic slǽpende 56, 4: 77, 65. Ðá gemétte hé his geþoftan slǽpendne.
Linked entry: slépan
þrǽl
Entry preview:
Ðeáh þrǽla hwylc hláforde æthleápe and of cristendóme tó wícinge weorðe, and hitæfter ðam eft geweorðe, ðæt wǽpngewrixl weorðe gemǽne þegene and þrǽle, gyf þrǽl ðæne þegen fullíce áfylle, licge ǽgylde ealre his mǽgðe; and gyf se þegen ðæne þrǽl, ðe hé
un-gerád
stupid ⬩ rude ⬩ unskilled ⬩ foolish ⬩ ignorant ⬩ discordant ⬩ disagreeing ⬩ at variance
Entry preview:
Ðeáh ða dysegan and ða ungerádan his gelýfan nyllan, Wulfst. 305, 14. Se ðe ungerádum oððe ungeðyldigum stýrð, Homl. Th. i. 306, 5. discordant, disagreeing, at variance Ungeráde dissona (sermonum procacitate, Ald. 59), Wrt. Voc. ii. 85, 20: 26, 69.
Linked entry: ge-rád
un-strang
Not strong ⬩ weak ⬩ feeble
Entry preview:
Ðeáh hwá anweald hæbbe, gif óþer hæfþ máran, beþearf se unstrengra åæs strengran fultumes si quid est, quod in ulla re imbecillioris valentiae sit, in hoc praesidio necesse est egeat alieno, Bt. 33, 1; Fox 120, 18.
for-ealdian
to run out ⬩ expire
Entry preview:
Ben. 114, 8. of dead matter, to get worn out with long use, to decay through being kept too long Warnige hé ꝥ ꝥ húsl ná forealdige; gif hit for[h]ealden sí, ꝥ his man brúcan ne mæge, forbærne hit man, Ll. Th. ii. 252, 7. Hé funde on þám mynstre ...
for-spillan
Entry preview:
A. 185, 118. to destroy by extravagant use, consume wastefully, waste. of material objects Hé on ánum dæge mid ungesceáde forspilð þreóra daga oððe feówera andlifene ... ðeáh seó andlifen forspilled wurde, Hml. A. 145, 29-32.
ge-wanian
Entry preview:
Wé forhealdað ǽghwǽr Godes gerihta, and ne dear man gewanian on hǽðenum þeódum ǽnig þǽra þinga þe gedwolgodon tó lácum betǽht bið, Wlfst. 157, 15
on-secgan
to sacrifice, offer ⬩ to deny, renounce, abjure
Entry preview:
Ger. antsagén renunciare, abjurare, excusare: Ger. ent-sagen) Gif mon síe dumb oððe deáf geboren ðæt hé ne mǽge his synna onsecggan (-sæcgan, MS. H.; ætsacan, MS. B.) ne andettan, béte se fæder his misdǽda, L. Alf. pol. 14; Th. i. 70, 15
sol
Mire or a miry place ⬩ filthy ⬩ volutabrum
Entry preview:
Swín simle willnaþ licgan on fúlum solum . . . ðeáh hí beswemde weorþon, ðonne sleáþ hé eft on ða solu and bewealwiaþ þǽron Bt. 37, 4; Fox 192, 26-29. [Cf. sol; adj. filthy Wule a sol cloð et one cherre beon hwit iwaschen? A. R. 324, 1.
twi-hynde
Entry preview:
Twyhyndes mannes wer is twá hund sciłł. ( the article then deals with the case of the former, and concludes: Eal man sceal æt cyrliscum were be ðære mǽðe dón, ðe him tó gebyreþ, swá wé be twelfhyndum tealdan.
be-smítan
Entry preview:
Bið se deáda besmiten (incriminated; in culpa, Lat. vers.), búton hé frínd hæbbe þe hine clǽnsnian, Ll. Th. i. 290, 12. Hié beóþ besmitene mid firenluste, Bl. H. 25, 8. Besmite*-*num pullis (palmis ), Wrt. Voc. ii. 92, 52
ge-lómlǽcan
Entry preview:
Þes middangeard is mid ylde ofsett swylce mid gelómlǽcendum hefigtýmnyssum tó deáðe geðreád, 614, 21: 578, 34. to do frequently, repeat Gelómlǽcþ iterat, repetit, Wrt. Voc. ii. 150, 63. Gelómlǽcende iteranda, An. Ox. 3824. <b>II a.