Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

síðian

(v.)
Grammar
síðian, p. ode
Entry preview:

Ðæt ic hláfordleás hám síðie, wende fram wíge, Byrht. Th. 139, 9 ; By. 251. Ðǽr gé síðien, Cd. Th. 195, 6 ; Exod. 272. Síðien and færen comitentur, Wrt. Voc. ii. 22, 14. For ðé sceal ǽlc flǽsc forþ síðian ad te omnis caro veniet, Ps. Th. 64, 2.

slæc

(adj.)
Grammar
slæc, sleac, slec (v. slæcness); adj.
Entry preview:

Th. ii. 138, 6. that makes inactive, sluggish Wé sceolon ásceacan ðone sleacan slǽp ús fram, i. 602, 15. not attended with effort Hit is ealles tó sleac munuca . þeówdóm (nimis iners seruilium), gif hié læsse singaþ, R.

Linked entry: sleac

stíg

(n.)
Grammar
stíg, e; f.
Entry preview:

Fram stíge tramite, via, 486, 68. Tó rihtre stíge geteón ad rectum tramitem revocare, Bd. 5, 9; S. 623, 13: 1, 12; S. 481, 8.

Linked entries: stíga gát-ánstíg

swician

(v.)
Grammar
swician, p. ode.
Entry preview:

Voc. ii. 68, 79. to depart, turn Ná ic fram ðínum dónum dǽdum swicade a judiciis tuis non declinavi, Ps. Th. 118, 102. to deceive Mǽst ǽlc swicode and óðrum derede wordes and dǽde, Wulfst. 160, 3.

wiþerweard-ness

(n.)
Grammar
wiþerweard-ness, e; f.

hostilitycontentionoppositionperversityfrowardnessdepravityarroganceunfavourable conditionadverse circumstanceadversitycontrarietydiversity

Entry preview:

Nán yfel ne mæg ðé geneálǽcan, ac ǽlc wiðerweardnys gewíteþ fram ðínre sáwle, Basil admn. 1; Norm. 34, 10. Ðú ðé ne anhebbe on ofermétto on ðínre gesundfulnesse, ne eft ðé ne geortrýwe nánes gódes on nánre wiþerweardnesse, Bt. 6; Fox 16, 1.

dígol-líce

(adv.)
Grammar
dígol-líce, díglíce.
Entry preview:

Hý swá díhlíce wuniende hý fram manna gesyhðe áscyriaþ, 134, 18. so as to confine an action to one's self Ðá scylda ðe hié diógollíce (diégollíce, v. l.) on him selfum forberað culpas quas in se tacite tolerari considerant, Past. 151, 15.

eallunga

Entry preview:

Ne wilt þú þé ondrǽdan; þín bén is eallunga fram Gode gehýred. . . . Hé biþ eallinga swíþe mycel beforan Gode ne timeas, quoniam exaudita est depraecatio tua . . . Erit autem magnus, Bl. H. 165, 7-11.

in-gang

Entry preview:

Fram þǽre heortan inngange ( ostio ), Gr. D. 35, 18. In þám ingange (cafortúne, v.l.) hire húses in hospitii sui vestibulo, 69, 26. On þǽre cyricean inngange in ecclesiae ingressu, 97, 33. Tó ingangum ad fauces, ad introitum, An.

scip

(n.)
Grammar
scip, a ship.
Entry preview:

Hí comon úp on Limene múþan mid .ccl. hunde scipa . . . on þá eá hí tugon úp hiora scipu oþ þone weald .iiii. míla fram þǽm múþan úteweardum, Chr. 893; P. 84, 4-11. Wé on sǽláde scipum brecað ofer bæðweg, An. 512.

weorþan

Grammar
weorþan, <b>. II</b> 3.
Entry preview:

Þá deófla siþþan of þám geswenctum mannum mid wundorlicum gebǽrum wurdon him sóna fram, Hml. S. 31, 1212. Swilce hé on sume hlǽdre stíge and wylle weorðan uppe on sumum sǽclife. Gif hé uppe on ðám clife wyrð, Solil. H. 45, 17-19.

hosp

(n.)
Grammar
hosp, es; m.

Reproach, opprobrium, contempt, contumely, insult, blasphemy

Entry preview:

Nú tó dæg ic ádyde ðæra Egiptiscra hosp fram eówrum cynne this day have I rolled away the reproach of Egypt from off you, Jos. 5, 9. Hǽðenra hosp, Judth. 11; Thw. 24, 30; Jud. 215: Exon. 10 b; Th. 11, 16; Cri. 171: 29 a; Th. 88, 22; Cri. 1444.

Linked entry: hyspan

tó-drífan

(v.)
Grammar
tó-drífan, p. -dráf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drive in different directions,drive awayto drive asunderseparateto scatter,disperseto scatter,destroyto drive away,send elsewhereto drive away,dispel,put an end to

Entry preview:

Fram áswengde vel tódráf excussit, i. dejecit, Wrt. Voc. ii. 146, 18. Dryhten áwearp hine ðá of ðam wuldre and wíde tódráf. Salm. Kmbl. 928; Sal. 463.

Linked entry: tó-drǽfan

tíder-líc

(adj.)
Grammar
tíder-líc, adj.
Entry preview:

Weak, frail Se ðe gehielt his unsceadfulnesse and his gódan willan ðeáh hé hwæt tiéderlíces oððe yfelra weorca útan doo hé mæg ðæt æt sumum cierre bétan si mentis innocentia custodilur, etiam si qua foris infirma sunt, quandoque roborantur, Past. 34;

Linked entry: téder-

gearwe

(n.)
Grammar
gearwe, pl. f.

ClothingattireGEARadornmentarmsarmourvestītushăbĭtusarma

Entry preview:

Clothing, attire, GEAR, adornment, arms, armour; vestītus, hăbĭtus, arma Enoch cwic gewát mid Cyning engla of ðyssum lǽnan lífe, on ðám gearwum ðe his gást onféng, ǽr hine to monnum módor brohte Enoch alive departed with the King of angels from this frail

ǽr

(adj.)
Grammar
ǽr, comp. m. ǽra, ǽrra; f. n. ǽre, ǽrre; sup. ǽrest; adj.

Earlyformerprecedingancientpriorpræcedensantiquus

Entry preview:

Fram ǽrne mergen óþ ǽfen from early morning till evening, Bd. 2, 14; S. 518, 8. Swá he wæs gyrstan dæg and ǽran dæg sicut erat heri et nudius tertius, Gen. 31, 5. Ðæs ǽran tácnes prioris signi, Ex. 4, 8.

Finnas

(n.)
Grammar
Finnas, gen. a; pl. m.
Entry preview:

Bos.] to the White Sea, as defined by Ohthere in the following example Ne métte Ohthere nán gebún land, syððan he fram his ágnum háme [Hálgoland, q. v.] fór; ac him wæs ealne weg wéste land on ðæt steór-bord, bútan fisceran, and fugeleran, and huntan

for-beódan

(v.)
Grammar
for-beódan, -biódan, to -beódanne; part. -beódende; p. ic, he -beád, ðú -bude, pl. -budon; pp. -boden [Ger. ver-bieten]

To FORBIDprohibitrestrainsuppressprohĭbērevătāreinterdīcĕre

Entry preview:

Fram eallum wege yfelum ic forbeád fét mine ab omni via măla prohĭbui pĕdes meos, Ps. Spl. 118, 101. Ðone hire forbeád Drihten which the Lord forbade her, Cd. 30; Th. 40, 11, 29; Gen. 637, 646: Gen. 3, 1: Mt. Bos. 3, 14.

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

Swá swá sceáp from wulfum and wildeórum beóþ fornumene, swá ða earman ceasterwaran toslitene and fornumene wǽron fram heora feóndum sīcut agni a fĕris, ĭta misĕri cīves discerpuntur ab hostĭbus, Bd. 1, 12; S. 481, 26, 27: Homl. Th. ii. 416, 12

Linked entry: for-nyman

líc-hama

(n.)
Grammar
líc-hama, an; m.

The bodythe corporeal

Entry preview:

Ne beó gé brégyde fram ðám ðe ðone líchaman ofsleáþ and nabbaþ syððan hwæt hig má dón, Lk. Skt. 12, 4. In ðam ealra ærcebiscopa líchoman syndon bebyrged bútan twegra, heora líchaman sindon on ðære cyricean sylfre gesette, Bd. 2, 3; S. 504, 36.

Scottas

(n.)
Grammar
Scottas, pl.
Entry preview:

Gif næddre sleá man, ðone blacan snegl áwæsc on háligwætre, sele drincan oððe hwaethwega ðæs ðe fram Scottum cóme a little water that has come from Ireland (because of its peculiar efficacy (?). Cf.

Linked entries: Sceottas Scot-land