rád-wægen
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
wægn
A waggon ⬩ wain ⬩ carriage ⬩ vehicle ⬩ Charles' wain
Entry preview:
Hí gegearwodon wægen (carrum) and on ásetton ða fǽmnan, Bd. 3, 9; S. 534, 9. Wæs gold on wǽn hladen, Beo. Th. 6260; B. 3134. Twégra wǽna gangweg via, Wrt. Voc. i. 37, 38. Tuégra uuegna gang (v. wægn-gang), Cod. Dip. B. i. 344, 12.
Linked entries: wægen waegne-þíxl wǽn
wǽge
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance ⬩ scale
Entry preview:
Edg. ii. 8; Th. i. 270, 3. an implement for weighing, a balance, scale Ðeós wǽge oððe scalu lanx, Ælfc. Gr. 9, 73; Zup. 73, 10. Wǽge trutina, 36; Zup. 215, 18: statera, Scint. 81, 12: 110, 12. Libra, ðæt is pund oððe wǽge, Lchdm. iii. 246, 1.
wǽgan
To deceive ⬩ delude
Entry preview:
Wǽged delusus (v. Mt. 2, 16), Wrt. Voc. ii. 71, 57: 26, 29. Wǽged wæs deluditur, 95, 63: 27, 26. Wéged ludificatus, 86, 22
wǽgan
To vex ⬩ harass ⬩ afflict
Entry preview:
To vex, harass, afflict Hé het hí swingan, wítum wǽgan, Exon. Th. 251, 10; Jul. 143. Ðæt gé mec tó wundre wǽgan mótun (cf. erlós skulun wégian mi te wundrun, dót mi wíties filu, Hél. 3088), 124, 22; Gú. 341
wǽg
movement ⬩ a wave ⬩ water ⬩ the wave ⬩ sea
Entry preview:
Þurh wǽges wylm, Exon. Th. 283, 14; Jul. 680: Elen. Kmbl. 459; El. 230. Wǽges weard, Andr. Kmbl. 1263; An. 632. Wéges weard, 1201; An. 601. Ýð wið lande winneþ, wind wið wǽge, Met. 28, 58. Staþelas wið wǽge, wætre windendum, Exon.
wǽge
A cup
Entry preview:
Fǽted wǽge, dryncfæt deóre, Beo. Th. 4499; B. 2253. Hé mandryhtne bær fǽted wǽge, 4553; B. 2282
wǽg
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance
Entry preview:
Ða gewunelícan wǽge (pensum) heora ðeówdómes hig náteshwón forgímeleásion, R. Ben. 78, 11. an implement for weighing, a balance On wǽge beóð áwegene statera ponderabuntur, Scint. 97, 7. Weh on wǽge, Lchdm. i. 374, 15.
wǽgan
Entry preview:
Gif þú wiltest ealne þone wísdóm þe on þám bócum stynt, þonne woldest þú gelýfan ꝥ ic ná ne wǽge on þisum gewrite, Ælfc. T. Grn. 12, 8. Wǽgeð weorc eleberian mentietur opus oliuę, Ps. Rdr. 285, 17. Add
wǽden
Entry preview:
Blue, purple Wǽden iacinthina, An. Ox. 8, 374: 7, 372. Wið ðý wédenan áttre, wið ðý geolwan áttre. . . wið ðý wonnan áttre, wið ðý wédenan áttre . . . wií ðý basewan áttre, Lch. iii. 36, 18-20
Linked entries: wéden cyne-wǽden
wæcen
A waking ⬩ watch
Entry preview:
A waking, watch Wecen vigilia, Wrt. Voc. i. 46, 4. Waecene vigilias, Ps. Surt. 76, 5
Linked entry: wecen
wǽge
Entry preview:
Wégan trutina, An. Ox. 26, 35. Add
wægn
Entry preview:
Add:
wǽpen
a weapon ⬩ membrum virile
Entry preview:
a weapon Steng oððe wǽpen clava, Wrt. Voc. ii. 20, 63. Mé sceal wǽpen niman, ord and íren, Byrht. Th. 139, 11; By. 252. Ðis (the bridle into which the nails from the cross were put) bið unoferswíðed wǽpen, Elen. Kmbl. 2375; El. 1189. Ǽlces wǽpnes ord
Linked entries: wǽmn wǽpen-mann wǽpn wǽpned
medu-wæge
The Medway
Entry preview:
The Medway Sint dæs londes gemǽra: an westhealfæ Scipfliót, an norþhalfe Meodowæge, Cod. Dip. Kmbl. ii. 71, 25. Miodowæge, iii. 400, 26. Partem fluminis Meduwaeian, i. 135, 34. Andlang Medwæge, 283, 4. Andlang Medwægan, Chr. 999; Erl. 134, 24. In tó
wæter
- Homl. 247, 25 ; see also
- Ps. Th. 17, 11
- Ps. Th. 31, 7.
water ⬩ water ⬩ water in the sky, rain ⬩ water of a river, sea, etc. ⬩ water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea ⬩ waters of a great river, of a sea, etc.
Entry preview:
Wið wǽge, wætre windendum, Exon. Th. 61, 9; Cri. 982. Ðú ðam wættere foldan tó flóre gesettest, Met. 20, 90. Geót ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76, 15. Se ðe gǽð on deóp wæter, Salm. Kmbl. 448; Sal. 224. Deóp wæter ocean, Beo.
wǽcan
Entry preview:
Mid miclum sáre wéht (wǽced, v.l.) tanto adfectus dolore, Bd. 4, ll ; Sch. 405, 15. Deáþe wé beóé wǽcede morte afficimur, Ps. Rdr. 43, 22. Insert in 1. 2 after wǽhcte (wǽcte, v.l.), in 1. 4 after wǽce (wecce, v.l.), and in 1. 9 after wǽced (áwéht, v.l
wǽcan
To weaken ⬩ afflict ⬩ oppress
Entry preview:
To weaken, afflict, oppress Se foresprecena hungur Bryttas swýþe wǽhcte Briltones fames praefata magis magisque adficiens, Bd. 1, 14; S. 482, 16. Ðý læs his yrre ús yrmþum swence and wǽce ne ejus ira nos damnis affligat, 4, 25; S. 601, 40. Scealt ðú