Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sealm-sang

(n.)
Grammar
sealm-sang, es; m.
Entry preview:

Voc. ii. 141, 61: R. Ben. 34, 9. On fæstenne and on sealmsange, Blickl. Homl. 199, 34. Gif se man sealmsang ne cunne si homo psalmos cantare nesciat, L. Ecg. P. iv. 61; Th. ii. 222, 16. Sealmsang melodiam, Wrt.

seldan

(adv.)
Grammar
seldan, (-on, -un, -um) ; cpve. seldnor ; adv.
Entry preview:

Seldom, rarely Seldan (-on) raro, Ælfc. Gr. 38 ; Zup. 240, 12 : Bt. 16, 1 ; Fox 50, 14. Oft nalæs seldan. Ps. Th. 74, 4. Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Oft (of ? cf.

Linked entry: seldnor

seld-hwanne

(adv.)
Grammar
seld-hwanne, adv.
Entry preview:

Ðeáh seldhwænne leáf geseald sié tó sprecenne quamvis rara loquendi concedatur licentia, R. Ben. 21, 16. Heó wolde seldhwænne hire líc baðian, Homl. Skt. i. 20, 44. Seld*-*hwonne biþ ðaette áuht manegum monnum ánes hwæt lícige, Bt. 18, 3 ; Fox 64, 29

Linked entry: hwanne

selen

(n.)
Grammar
selen, sellen, sylen, e ; f.
Entry preview:

Seó góde antswaru sý ouer ða sélestan selene sermo bonus super datum optimum, R. Ben. 55, 9. Sylena donaria, Germ. 394, 343. Gástlícra sellena ł gifa sanctorum donorum, Hpt. Gl. 414, 37. Syllena, 473, 50. Mid selenum hé gewelgie donis maneret, Hymn.

Linked entry: sylen

self-déma

Grammar
self-déma, selfe-déma, an; m.
Entry preview:

.), R. Ben. 9, 10-10, 2. Hý áscyriaþ hý sylfe fram mynsterlícum þeáwum and heora ágenum lustum filiaþ, hý sint Egyptiscan gereorde genemnede sarabagite oððe renuite, ðæt ys sylfedéman and wiðersacan, 136, 12

Linked entry: déma

self-willende

(adj.)
Grammar
self-willende, adj.
Entry preview:

Voluntary Rén sylfwillendne pluviam voluntariam, Ps. Lamb. 67, 10

Linked entry: willende

self-willes

(adv.)
Grammar
self-willes, adv.
Entry preview:

Hé gǽþ sylfwilles twá míla tó ánre geneádod, R. Ben. 28, 6. of things Ðonne his wæstmas weaxaþ sylfwilles quae sponte gignet humus, Lev. 25, 5. Sylfwilles ( ultra ) seó eorþe wæstm beraþ, Mk. Skt. 4, 28

Linked entry: self-will

sendlíc

(adj.)
Grammar
sendlíc, adj.
Entry preview:

To be sent Ða sendlícan gebroðra on wege dirigendi fratres in viam , R. Ben. Interl. 113, 4

sealt-wille

(n.)
Grammar
sealt-wille, -welle, an; f.
Entry preview:

Ða saltwælla ł of sæltwælla a saliua (translator seems to have read salina), Mt. Kmbl. P.1. 5

sefa

(n.)
Grammar
sefa, an ; m.
Entry preview:

Þurh rúmne sefan rǽd gelǽran, Beo. Th. 561 ; B. 278. Begém úrum sefum intende nostris sensibus, Hymn. Surt. 22, 3. Úrum sefum leóht gearce nostris sensibus lumen prebe, 53, 22. v. breóst-, ferhþ- (firhþ-, fyrhþ-), mód-, wís-sefa

Linked entries: seofa siofa

scort

(adj.)
Grammar
scort, adj.
Entry preview:

R.) sceade ðonne seó sunne, Lchdm. iii. 252, 13. On lxv and þreó hundræd scy[r]tran and lengran ða ǽdron beóþ tódǽlede, 146, 6. marking height, not tall Hé (Zacchaeus) wæs scort on wæstme. Homl.

Linked entries: scyrtra sceort

scot

(n.)
Grammar
scot, es ; n.
Entry preview:

See also the cognate words.] a rapid movement (v. sceótan, <b>IV, III,</b> ge-sceót (read -sceot), ), a rush, dart Leax sceal on wǽle mid sceote scríðan, Menol. Fox 539 ; Gn.

Linked entry: sceot

Scottas

(n.)
Grammar
Scottas, pl.
Entry preview:

The Scots, a race found first in Ireland, whence a part migrated to North Britain, which from them got the name Scotland. Scots of Ireland Þrié Scottas cuómon tó Ælfréde cyninge on ánum báte bútan ǽlcum geréþrum of Hibernia, Chr. 891; Erl. 88, 5.

Linked entries: Sceottas Scot-land

scóung

(n.)
Grammar
scóung, e; f.
Entry preview:

R. S. 10; Th. i. 438, 6

Linked entry: sceóung

scrín

(n.)
Grammar
scrín, es; n.
Entry preview:

Rdr. 99, 143. Ðá þwóh man ða hálgan bán, and bær intó ðære cyrcan on scríne, 100, 158.

scír

(n.)
Grammar
scír, e ; f.
Entry preview:

Rdr. 100, 154. Scíre parochiam. Hpt. Gl. 427, 38. Liódbiscopas, in scírum and londum gesettedo, Rtl. 194, 35. Scíre provincias, regiones, Hpt. Gl. 451, 17. Scýra provincias, 512, 12. Ðis wundor ásprang geond ða gehendan scíra, Homl. Th. i. 562, 20.

Linked entry: scýr

scirung

(n.)
Grammar
scirung, e; f.
Entry preview:

. : ðæt hé wurðe ne beó, ðæt hé beó ðanon áscyred, Wells Frag. ) si non fuerit talis qui mereatur proici, R. Ben. 109, 21

scúfan

(v.)
Grammar
scúfan, scéufan, sceófan; p. sceáf, pl. scufon, sceufon, sceofon; pp. scofen, sceofen
Entry preview:

Hé sceáf reáf of líce. Cd. Th. 94, 20 ; Gen. 1564. Hí dracan scufon, wyrm ofer weallclif, Beo. Th. 6254; B 3131. 'Uton hine underbæc sceófan' . . . Hí ðáá næs ácweald þurh ðam heálícan fylle, Homl. Th. ii. 300, 14-20.

seófian

(v.)
Grammar
seófian, séfian, sýfian ; p. ode.
Entry preview:

T.) ne mǽnan ymb woruldspéda ne causetur de minore substantia , R. Ben. 14, 13. Seófende wæs maerens erat , Mk. Skt. Lind. Rush. 10, 22. Be ðæm Dryhten siófigende cwæð unde Dominus queritur dicens , Past. 48, 3 ; Swt. 369, 4.

seowian

(v.)
Grammar
seowian, seówan, siwian; p. ode; pp. od, ed. id
Entry preview:

R.), 28, 3; Zup. 167, 6. Heó siwaþ (seowaþ, MS. U.) illa suit , 15; Zup. 97, 6. Siwaþ (siuieþ, Lind.: siowes, Rush.) assuit , Mk. Skt. 2, 21. Sum sútere siwode (seowode, MS. C.) ðæs hálgan weres sceós, Homl. Skt. i. 15, 23.

Linked entries: siwian supe