sealm-sang
Entry preview:
Voc. ii. 141, 61: R. Ben. 34, 9. On fæstenne and on sealmsange, Blickl. Homl. 199, 34. Gif se man sealmsang ne cunne si homo psalmos cantare nesciat, L. Ecg. P. iv. 61; Th. ii. 222, 16. Sealmsang melodiam, Wrt.
seldan
Entry preview:
Seldom, rarely Seldan (-on) raro, Ælfc. Gr. 38 ; Zup. 240, 12 : Bt. 16, 1 ; Fox 50, 14. Oft nalæs seldan. Ps. Th. 74, 4. Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Oft (of ? cf.
Linked entry: seldnor
seld-hwanne
Entry preview:
Ðeáh seldhwænne leáf geseald sié tó sprecenne quamvis rara loquendi concedatur licentia, R. Ben. 21, 16. Heó wolde seldhwænne hire líc baðian, Homl. Skt. i. 20, 44. Seld*-*hwonne biþ ðaette áuht manegum monnum ánes hwæt lícige, Bt. 18, 3 ; Fox 64, 29
Linked entry: hwanne
selen
Entry preview:
Seó góde antswaru sý ouer ða sélestan selene sermo bonus super datum optimum, R. Ben. 55, 9. Sylena donaria, Germ. 394, 343. Gástlícra sellena ł gifa sanctorum donorum, Hpt. Gl. 414, 37. Syllena, 473, 50. Mid selenum hé gewelgie donis maneret, Hymn.
Linked entry: sylen
self-déma
Entry preview:
.), R. Ben. 9, 10-10, 2. Hý áscyriaþ hý sylfe fram mynsterlícum þeáwum and heora ágenum lustum filiaþ, hý sint Egyptiscan gereorde genemnede sarabagite oððe renuite, ðæt ys sylfedéman and wiðersacan, 136, 12
Linked entry: déma
self-willende
Entry preview:
Voluntary Rén sylfwillendne pluviam voluntariam, Ps. Lamb. 67, 10
Linked entry: willende
self-willes
Entry preview:
Hé gǽþ sylfwilles twá míla tó ánre geneádod, R. Ben. 28, 6. of things Ðonne his wæstmas weaxaþ sylfwilles quae sponte gignet humus, Lev. 25, 5. Sylfwilles ( ultra ) seó eorþe wæstm beraþ, Mk. Skt. 4, 28
Linked entry: self-will
sendlíc
Entry preview:
To be sent Ða sendlícan gebroðra on wege dirigendi fratres in viam , R. Ben. Interl. 113, 4
sealt-wille
Entry preview:
Ða saltwælla ł of sæltwælla a saliua (translator seems to have read salina), Mt. Kmbl. P.1. 5
sefa
Entry preview:
Þurh rúmne sefan rǽd gelǽran, Beo. Th. 561 ; B. 278. Begém úrum sefum intende nostris sensibus, Hymn. Surt. 22, 3. Úrum sefum leóht gearce nostris sensibus lumen prebe, 53, 22. v. breóst-, ferhþ- (firhþ-, fyrhþ-), mód-, wís-sefa
scort
Entry preview:
R.) sceade ðonne seó sunne, Lchdm. iii. 252, 13. On lxv and þreó hundræd scy[r]tran and lengran ða ǽdron beóþ tódǽlede, 146, 6. marking height, not tall Hé (Zacchaeus) wæs scort on wæstme. Homl.
scot
Entry preview:
See also the cognate words.] a rapid movement (v. sceótan, <b>IV, III,</b> ge-sceót (read -sceot), ), a rush, dart Leax sceal on wǽle mid sceote scríðan, Menol. Fox 539 ; Gn.
Linked entry: sceot
Scottas
Entry preview:
The Scots, a race found first in Ireland, whence a part migrated to North Britain, which from them got the name Scotland. Scots of Ireland Þrié Scottas cuómon tó Ælfréde cyninge on ánum báte bútan ǽlcum geréþrum of Hibernia, Chr. 891; Erl. 88, 5.
scrín
Entry preview:
Rdr. 99, 143. Ðá þwóh man ða hálgan bán, and bær intó ðære cyrcan on scríne, 100, 158.
scír
Entry preview:
Rdr. 100, 154. Scíre parochiam. Hpt. Gl. 427, 38. Liódbiscopas, in scírum and londum gesettedo, Rtl. 194, 35. Scíre provincias, regiones, Hpt. Gl. 451, 17. Scýra provincias, 512, 12. Ðis wundor ásprang geond ða gehendan scíra, Homl. Th. i. 562, 20.
Linked entry: scýr
scirung
Entry preview:
. : ðæt hé wurðe ne beó, ðæt hé beó ðanon áscyred, Wells Frag. ) si non fuerit talis qui mereatur proici, R. Ben. 109, 21
scúfan
Entry preview:
Hé sceáf reáf of líce. Cd. Th. 94, 20 ; Gen. 1564. Hí dracan scufon, wyrm ofer weallclif, Beo. Th. 6254; B 3131. 'Uton hine underbæc sceófan' . . . Hí ðáá næs ácweald þurh ðam heálícan fylle, Homl. Th. ii. 300, 14-20.
Linked entries: æt-sceófan of-scýfende for-scúfan be-scúfan sceófan
seófian
Entry preview:
T.) ne mǽnan ymb woruldspéda ne causetur de minore substantia , R. Ben. 14, 13. Seófende wæs maerens erat , Mk. Skt. Lind. Rush. 10, 22. Be ðæm Dryhten siófigende cwæð unde Dominus queritur dicens , Past. 48, 3 ; Swt. 369, 4.
seowian
Entry preview:
R.), 28, 3; Zup. 167, 6. Heó siwaþ (seowaþ, MS. U.) illa suit , 15; Zup. 97, 6. Siwaþ (siuieþ, Lind.: siowes, Rush.) assuit , Mk. Skt. 2, 21. Sum sútere siwode (seowode, MS. C.) ðæs hálgan weres sceós, Homl. Skt. i. 15, 23.