ge-drinc
Entry preview:
Secgas mǽnað meodogáles gedrinc, Vy. 57. v. ofer-, wín-gedrinc
wác-líc
Poor ⬩ mean ⬩ of little dignity or worth ⬩ paltry.
Entry preview:
Wé mihton eów secgan áne lytle bysne, gif hit tó wáclíc nǽre, Homl. Th. i. 40, 27. Wáclíc bið him swá lytel tó sendenne, 400, 20. Hí wǽdliende on ánum wáclícum wǽfelse férdon, 62, 29. Him þúhte tó wáclícre dǽde, ðæt hé fordyde hine ǽnne, Homl.
Linked entry: wác
tó-licgan
to lie or run in different directions ⬩ To lie between, ⬩ to lie and part, ⬩ to divide, ⬩ separate
Entry preview:
Nú wille wé ymbe Affrica secgan hú ða landgemǽro tólicgaþ we have now told in respect to all the boundaries of the countries in Europe the several directions they take.
CUMAN
COME ⬩ go, happen ⬩ venire, ire, accidere, evenire
Entry preview:
Secgan cymeþ shall come to say, Cd. 22; Th. 28, 20; Gen. 438. Com grétan came to greet, 97; Th. 126, 31; Gen. 2103. Com weorc sceá-wigan came to view the work, 80; Th. 101, 7; Gen. 1678
Linked entry: aweg-cuman
irgþ
Sluggishness ⬩ cowardice ⬩ timorousness ⬩ pusillanimity
Entry preview:
Ðá héton hí secgan ðysses landes wæstmbǽrnysse and Brytta yrgþo nunciatum est simul et insulæ fertilitas, ac segnitia Brittonum, Bd. 1; 15; S. 483, 15.
Linked entry: irhþ
land-búend
husbandman ⬩ a native
Entry preview:
Ic ðæt londbúend leóde míne secgan hýrde I heard the land's inhabitants, my people, say, Beo. Th. 2694; B. 1345
Linked entry: búend
ende-byrdlíce
Entry preview:
Wé wyllað nú secgan endebyrdlíce be eallum þisum, Ælfc. Gr. Z. 119, 17
ge-rímcræft
Entry preview:
Swá swá láreówas secgað on gerýmcræfte, 12, 23. Wé cweðaþ on gerímcræfte Cathedra Sancti Petri seofon nihton ǽr þám mónðe þe wé Martius hátað, Hml. S. 10, I. Wé é manega þing ymbe gerímcræft, Angi. viii. 321, 34
Linked entry: rím-cræft
mis-faran
to go astray ⬩ to err ⬩ transgress ⬩ to fare badly ⬩ have ill success
Entry preview:
If Joseph sag hise breðere misfaren His fader he it gan unhillen and baren, Gen. and Ex. 1911.] to fare badly, have ill success Sume secgaþ ðæt hí (certain animals) þurh bletsunge misfaraþ, and þurh wyrigunge, geþeóþ, Homl.
Linked entry: mis-féran
ge-metfæst
Entry preview:
Þám ungestæþþegan þú miht secgan ꝥ hé biþ unstillum fugelum gelícra ðonne gemetfestum monnum inconstans studia permutat ? nihil ab avibus differt, Bt. 37, 4; F. 192, 24. Se wísdóm gedéþ his lufiendas wíse and wære and gemetfæste, 27, 2; F. 98, l
Linked entry: ge-metfæstlíce
sár-cwide
injurious or affronting speech, reproach, bitter words ⬩ a lament
Entry preview:
Hé ðæt eal þolaþ, sárcwide secga, Exon.
un-gelífedlíc
Incredible ⬩ marvellous
Entry preview:
Hit is ungeliéfedlíc tó secganne incredibile dictu est, 3, 9; Swt. 134, 15. Ungeliéfedlíc is ǽnigum menn ðæt tó gesecgenne pene incredibile apud mortales erat, 2, 4; Swt. 74, 7. Hé hæfde áne swíðe wlitige dohter ungelífedlícre fægernysse, Ap.
for-sceamian
Entry preview:
Ic forsceamige tó secganne míne ungeleáffulnesse, Hml. A. 201, 189. to make ashamed (used impersonally) Hié on him selfum ðá scylda démen and wrecæn, and hié forscamige ðæt hié eft suá dón (augere culpas erubescant), Past. 151, 17
sidu
Entry preview:
Se sido ðe sume men secgaþ ðæt [hé] sié méde wyrðe, sume men secgaþ ðæt hé sié wýtes wyrðe, 39, 9 ; Fox 226, 4. Hé dyde him ðæt ríceter tó sida (sioda, Cott.
frum-sceaft
Entry preview:
Geworhte hé týn engla werod . . . on micelre fægernisse, fela þúsenda, on þám frumsceafta þæt hí . . . hine wurðedon ealle líchamleáse, leóhte and strange, búton synnum on gesǽlðe libbende, swá wlitiges gecindes swá wé secgan ne magon, Ælfc. T.
ór
beginning, origin ⬩ front, van
Entry preview:
Secgan ór and ende to tell from first to last. Andr. Kmbl. 1297 ; An. 649. Ic ðé yfla gehwylces ór gecýðe óþ ende forþ, Exon. Th. 263, 21; Jul. 353.
gréting
Entry preview:
Ðá brohte seó sce damiane medmicle grétinge gewritu secgaþ ðæt ðæt wǽre þreó ægero then she brought St. Damian a slight acknowledgment; books say that it was three eggs, 135, 17, 23
swimman
Entry preview:
Teón ða wæteru forð swimmende cynn, Gen. 1, 20. of a vessel moving on water Secga geseldan swimmaþ on weg, Exon. Th. 289, 25; Wand. 53. Hine ( a vehicle) oxa ne teáh, ne [hé] on flóde swom, 404, 28 ; Rä. 23, 14. Se swymmenda arc (Noah's ark ).
Linked entry: swymman
Eást
Entry preview:
Secga sitlu súð, eást, and west, 9, 42: 14, 7. v. norþ-, súþ-eást; cf. west; adv
wraþu
A prop ⬩ stay ⬩ support ⬩ support ⬩ assistance
Entry preview:
Mæg secgan se ðe wyle sóð sprecan, ðæt se mondryhten, . . . ðonne hé gesealde helm and byrnan healsittendum, . . . gúðgewǽdu, wraðe (armour that ought to have proved of assistance to him; or wraðe; adv. ?) forwurpe, Beo. Th. 5736; B. 2872.