Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swefel

(n.)
Grammar
swefel, swefl, es; m.
Entry preview:

Se byrnenda swefl ðone munt ( Etna ) bærnþ, Bt. 16, 1; Fox 50, 4. Swefles sulphuris, Hpt. Gl. 489, 1. Níwes swefles fíf cuclermǽl, Lchdm. ii. 252, 21. Eallbyrnende rénscúr mid swefle gemencged, Gen. 19, 24: Met. 8, 50. Swæfle, Boutr.

þúma

(n.)
Grammar
þúma, an; m.

The thumb

Entry preview:

Ic com mid handa on ðone stán drífan, and se ðúma gebrocen wæs, Bd. 5, 6; S. 619, 24. Gif se þúma biþ of áslægen, ðam sceal .xxx. sciłł. tó bóte. Gif se nægl biþ of áslegen, ðam sculon .v. sciłł. tó bóte, L. Alf. pol. 56; Th. i. 94, 28.

wódlíce

(adv.)
Grammar
wódlíce, adv.

madlyfuriouslyfranticlyblasphemously

Entry preview:

Wódlíce ástyrode wið ðone hálgan. Homl. Ass. 79, 162. Wódlíce geyrsod, Homl. Skt. ii. 25, 616. Ðú þus wódlíce wilnast ceorles, i. 3, 396. Hé mót wódlíce derian, Wulfst. 85, 5.

Linked entry: wód

ymb-cirran

(v.)
Grammar
ymb-cirran, p. de
Entry preview:

To turn about, to revolve round Hí ðære eaxe útan ymbhwerfaþ (-eþ, MS.) ðone norðende, neáh ymbcerraþ (-eþ, MS.), Met. 28, 14.

ǽ-spryng

(n.)
Grammar
ǽ-spryng, eá-, -sprynge; m. f. (?): -spring; n.
Entry preview:

Gif wé ðone biteran wille æt ðǽm ǽsprynge forwyrcean, 307,1. Ealle ðás gód cumaþ of ðám ǽsprenge Godes mildheortnesse, Bl. H. 29, 11. Ðá gemétton hí eáspryng (ǽsprincg), Gr. D. 129, 4.

á-delfan

Entry preview:

Gr. 179, 11. to dig, dig out a pit Hé ádylfð ðone pytt lacum effodit, Ps. Th. 7, 15. Also v.

Linked entry: a-dylf

bringan

Entry preview:

Ic bringe dono, ostendo, Wrt. Voc. ii. 145, 2. Ic þé bringe mid mé tó heofonum, Bt. 3, 4; F. 6, 17. Lytel gestreón wiþerweardnes þé bringþ, 20; F. 72, 13. Ic nát hwæt þá woruldlustas myrges bringaþ hiora lufigendum, 31, l ; S. 70, 14.

deorc

Entry preview:

Eal bið úpheofon sweart and gesworcen, deorc and dimhíw tristius coelum tenebris obducitur atris, Dóm. L. 106; Wlfst. 137, 9. Þeós deorce niht getácnaþ micel leóht tówerd, Hml. S. 29, 14. of colour Deorc, dungrǽg fuscus, i. niger, Wülck.

earfoþ-líce

(adv.)
Entry preview:

Ðone þurst wé earfoðlíce ( vix ) ábǽron, Nar. 7, 30: Homl. Th. i. 86, 8, 14.

ende-stæf

An endconclusiondeath

Entry preview:

Hæfdon hí on rímcræfte áwriten wera endestæf they had written down the date of men's death, An. 135. Substitute:

forht

Entry preview:

H. 199, 24: Guth. 16, 8: Dóm. L. 160. with dat. infin. Nelle ðú forht beón tó onfóanne Maria noli timere accipere Mariam, Mt. L. 1, 20. expressing fear Þá blácan andwlitan and þæt bifiende wered, se forhta cearm and þǽra folca wóp, Wlfst. 186, 18

ginne

(adj.)
Grammar
ginne, adj.
Entry preview:

</b> as an epithet of the earth :-- Bið eal þess ginna grund ( this wide world ) gléda gefylled, Dóm. 12. In þýs ginnan grunde, Jud. 2. Ic geondférde fela fremdra londa geond ginne grund, Víd. 51.

Linked entries: gin gin

hlǽw

Entry preview:

Of ðǽre díc on ðone hláw; of ðǽm hláwe, C.D. iii. 217, 12. Æt hleówede hláwe, 385, 18. Hláwum aggeres, Wrt. Voc. ii. 9, 42.

rétan

(v.)
Grammar
rétan, ;p. ; te

To cheer, gladden, comfort

Entry preview:

; To cheer, gladden, comfort; Geseóþ hú blíþe ða earman beóþ, ðonne hí mon mid mete and mid hrægle rétaþ, Blickl. Homl. 41, 29. Ealle ða óðru gód óleccaþ ðam móde and hit rétaþ, Bt. 24, 3; Fox 84, 24 note.

ridda

(n.)
Grammar
ridda, an; m.

a horsemanridera mounted soldier

Entry preview:

Rdr. 100, 175. a mounted soldier Hors and ðone riddan hé áwearp on sǽ, Cant. Moys. Feówer hund and þúsend cræta hé hæfde and twelf þúsend riddena, Homl. Th. ii. 578, 3. Pharao him filigde mid his crætum and gilplícum riddum....

sǽ-grund

(n.)
Grammar
sǽ-grund, (or sǽ grund), es;m.

The depth of the sea,

Entry preview:

Þurh ðone sǽgrund (profundum maris, cf. tó sǽs grunde, l. 18, and on sǽs grund,Mt. Kmbl. 18, 6) is getácnod hira ende, Past. 2; Swt. 31, 20. Fán Gode besenctun on sǽgrund sigefæstne wer, Menol. Fox 421; Men. 212. Ic styrge wíde sǽgrundas, Exon.

sceard

(adj.)
Grammar
sceard, adj.

notched, hackedgashed, mutilateddeprived

Entry preview:

Tó ðam sceardan beorge (cf. ðone tóbrocenan beorg ðe is tóclofen, Cod. Dip. Kmbl. ii. 251, 5), of ðam sceardan beorge tó ðam rúgan hlǽwe . Cod.Dip. B. iii. 170, 2. On sceard hweogl (?), Cod. Dip. Kmbl. iii. 419, 11.

ádlig

Grammar
ádlig, (dele ádlíc and addle).
Entry preview:

Hé ðonehis ádligum mǽge on ðone múð begeát, Hml. Th. ii. 150, 10. Gesáwon hí hine ádligne, 24, 28. Middaneard ádligne mundum languidum, Hy. S. 34, 24. Lifre ádlige jecur morbidum, 29, 23. Wǽron gehǽlede fela ádlige menn, Hml. S. 20, 114.

gástlíce

(adv.)

spirituallyspiritually

Entry preview:

Þǽr ðu gemunan woldest hwylcra gebyrda þú wǽre and hwylcra burgwara for worulde, oþþe eft gástlíce hwilces geférscipes ðú wǽre on ðínum móde, Bt. 5, 1 ; F. 10, 4. spiritually opposed to carnally Ðone monn ðe gǽstlíce (gást-, v. l.) liofað qui spiritaliter

of-tredan

(v.)

to tread down, trample upon, injure or destroy by treading

Entry preview:

to tread down, trample upon, injure or destroy by treading:— - Ða ýða árison ac Drihten hí oftræd . . . Ðeáh ðe árleáse woruldmenn áríson ongeán ús swá ðeáh Crist oftret heora heáfod, Homl.

Linked entry: of-steppan