worþig
enclosed homestead ⬩ a place surrounded by buildings ⬩ place ⬩ street ⬩ platea
Entry preview:
Fenn worðigna lutum platearum, Ps. Spl. C. 17, 44: Ps. Surt. 17, 43. Of wurðigum de plateis, Ps. Spl. C. 54. 11. Worðignum, Ps. Surf. 54, 12 : 143, 14.
ge-openian
Entry preview:
Fela wé habbað gesett ymbe þissum þingum, and gyt ús gelnstfullað þás þing tó geopenianne, 312, 41. to proclaim Sí þé wuldor and lof wíde geopenod geond ealle þeóda, Hy. 9, 1. <b>B.
ge-sprecan
Entry preview:
(l a) to speak to a person :-- Fela Daniel tó his drihtne gespræc sóðra worda, Dan. 594. Huæt gespræce him, Jn. L. 10, 6.
lufu
Entry preview:
Hí feorh ágéfan for Meotudes lufan, Men. 82. Ealle gesceafta habbaþ gemǽnelíce ðá áne lufe, ꝥ hí þeówian swilcum hláforde, Bt. 39, 13 ; F. 234, 28 : Solil. H. 28, 11. On breóstum wegan byrnende lufan Meotodes, Edg. 40. His lufan ádreógan, Gú. 63.
æfter
AFTER ⬩ post ⬩ Along ⬩ through ⬩ during ⬩ κατά ⬩ per ⬩ According to ⬩ by means of ⬩ secundum ⬩ propter ⬩ After ⬩ about ⬩ propter ⬩ ob ⬩ de ⬩ After ⬩ above ⬩ according to ⬩ post ⬩ super ⬩ secundum
Entry preview:
Ðeáh ic fela for him æfter woruldstundum wundra gefremede though I performed many miracles for them during my time in this world, Elen. Kmbl. 725 ; El. 363: Exon. 55 b; Th. 196, 18 ; Az. 176: Judth. 10 ; Thw. 21, 17; Jud. 18: Salm.
smeágan
to consider ⬩ meditate ⬩ inquire ⬩ deliberate ⬩ to consider, ponder, examine, inquire into, discuss, search ⬩ to accept as the result of inquiry, to suppose
Entry preview:
Ðeáh wé fela smeán (smeágen,Cote. MS. ), wé habbaþ litellne gearowitan búton tweón. Bt. 41, 5 ; Fox 254, 9. Ðæt ic smeáde sprǽce ðíne (meditarer) Ps. Spl. 118, 148. Ðú woldest míne láre srneágean, 22, 1; Fox 76, 25.
Linked entry: smeán
swerian
Entry preview:
Ic ne swór fela áþa on unriht, Beo. Th. 5470; B. 2738. Hé mé áðas swór, 949; B. 472. Hé him ðone áð swór, Gen. 24, 9. Ðone swergendan áð ðone hé swór jusjurandum quod juravit, Ps. Surt. ii. p. 199, 20. Wyrgdan, áð sweredan (áðsweredan?)
Linked entry: fore-swerian
tó-slítan
Entry preview:
Ðæt se werewulf tó swíðe ne tóslíte, ne tó fela ne ábíte of godcundre heorde, L. I. P. 6; Th. ii. 310, 31. Ðe læs hig (porci) eów tóslýton (-slítas, Lind. ) ne dirumpant vos, Mt. Kmbl. 7, 6. Tóslítan (-en, MS. ) discerpere, dilaniare. Hpt.
un-cúþ
Unknown ⬩ incognitus ⬩ unknown ⬩ strange ⬩ unknown ⬩ not understood ⬩ unknown ⬩ uncertain ⬩ ungentle ⬩ unkind ⬩ hostile ⬩ harsh ⬩ unfriendly
Entry preview:
Mec ongon hreówan ðæt mín hondgeweorc on feónda geweald féran sceolde, sceolde uncúðne eard cunnian, sáre síþas, Exon. Th. 86, 34; Cri. 1418
Linked entry: un-cúþlíce
wǽpen
Entry preview:
Hié wǽpna náman arma sumunt, 1, 10; Swt. 44, 32, Nimaþ eówre wǽpn ponat vir gladium super femur suum, Ex. 32, 27. Gegríp (gefóh, Ps. Th.) wǽpn (wépen, Ps. Surt.) and scyld apprehende arma et scutum, Ps. Spl. 34, 2. Uoepeno, Rtl. 168, 1.
weorþscipe
Entry preview:
Th. 7, 5. honour, state, magnificence Hé férde tó Róme mid mycclum wurðscipe, Chr. 855 ; Erl. 69, 18. dignity of behaviour Móderlícere stæððinysse ł wurðscipe materna gravitate ł dignitate Hpt.
dæg
Entry preview:
Féng Æþelbryht tó þám ríce . . . on his dæge cuóm micel sciphere, Chr. 860; P. 68, 2. Mauricius and Valentines onféngon ríce, and rícsodon .vii. winter; and on hiera dagum Hengest and Horsa gesóhton Bretene, 449; P. 12, 5.
fæste
shaken ⬩ firmly ⬩ fast ⬩ urgently ⬩ strictly ⬩ solemnly ⬩ securely ⬩ fast ⬩ fast ⬩ speedily ⬩ at once
Entry preview:
Þæt þone mándrinc geceápað wer fæste feóre síne, Rä. 24, 14
Linked entry: fæstlíce
ge-ascian
Entry preview:
Ðá ꝥ se hláford geáhsode, ꝥ ꝥ hrýþer swá férde, Bl. H. 199, 9. the object a clause Man geáxað þe hé fúl bið, Ll. Th. i. 238, 30. Ic hæbbe geáhsod (-ácsod, v. l. ) ꝥ úre frið is wyrse gehealden, 220, I : 240, 26. with acc. and infin.
ge-habban
Entry preview:
</b> to carry on an institution :-- Basilius tó þǽre byrig férde on þǽra wæs gehæfd ꝥ foresǽde mynster, Hml.
ge-þeaht
Entry preview:
Byþ hǽl þár þár fela geþeahtu synd, Scint. 199, 15. Ic ne gýmde þára nytlicra geþeahta mínra freónda, Nar. 6, 26.
gód
Entry preview:
. ¶ where a special virtue or excellence is implied. bravery Sé þe worna fela gumcystum gód gúða gedígde, B. 2543. Hyne Geáta bearn gódne ne tealdon . . . wéndon þæt hé sleac wǽre, æðeling unfrom, 2184.
weorþian
Entry preview:
Hé hine miclum and his geféran mid feó weorðude, Chr. 878; Erl. 80, 25. Æt feohgyftum hé Dene weorþode, Beo. Th. 2185; B. 1090. Ic ðíne leóde weorðode weorcum, 4198; B. 2096.
gildan
Entry preview:
L. 7, 41. the manner or extent of payment given by an adverb (word, phrase, or clause) Gif man mannan ofsleá, ágene scætte and unfácne feó gelde, Ll. Th. i. ID, 5. Ǽlc tihtbysig man gange tó þryfealdan ordále, oþþe gilde feówergilde, 294, 10.
on-cnáwan
Entry preview:
Ðeáh ðe hé wundra fela gecýðde, synnige ne mihton oncnáwan ðæt cynebearn, Andr. Kmbl. 1131; An. 566. Hé is ancnáwen dinoscitur, agnoscitur, Hpt. Gl. 440, 32. Ðú wǽre ǽfre fǽmne oncnáwen, Glostr. Frag. 106, 8.