Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-býrian

(v.)
Grammar
ge-býrian, l. -byrian, take here ge-berian
Entry preview:

Wé sceolon forbúgan þone deóful, for ðan ðe him ne gebyrað náht tó ús, Hml. Th. i. 270, 14. Ne gebyrað him nán þincg ne tó wífe ne tó worldwíge neither wife nor war is any concern of his, Ll. Th. i. 346, 22.

sár

(n.)
Grammar
sár, es; n.

pain, suffering, sorenessa pain, pang, sore, woundgrief, pain, ¨trouble, sorrowa grief, sorrow, pain, wound

Entry preview:

Hé sár ne wiste he did not feel pain, Cd. Th. 12, 3; Gen. 179. a pain, pang, sore, wound Nis ðǽr ǽnig sár geméted, ne ádl, ne ece, Blickl. Homl. 25, 30. Hé byð ðæs sáres hál, Lchdm. i. 352, 2.

wiþ-cweþan

(v.)
Grammar
wiþ-cweþan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp.-cweden.

to replyto gainsaycontradict maintain an opposite opinionto contradictopposeresistto refuserejectnot to allow

Entry preview:

Ne mæg ic ná wiþcweþan ne andsacigan ðæt ðe ðú mé ǽr sǽdest, Bt. 10; Fox 26, 24. Ic ne mæg nó wiþcweþan, ne furþum ongeán ðæt geþencan, 34, 1; Fox 134, 29.

þæt

(con.)
Grammar
þæt, conj.
Entry preview:

Ða Gotan læssan hwíle hergedan, þæt hié þurh Godes ege þæt hié náþer ne þa burg ne bærndon ne þæs þone willan næfdon ....

blind

(adj.)

darkdimblind

Entry preview:

D. blind, 12] Netel urtica, blind netel archangelica, Wrt. Voc. i. 79, 31. Blinde netele, An. Ox. 56, 402

á-beran

Entry preview:

Ic gaderode mé . . . ðá wlitegostan treówo be ðám dǽle ðe ic áberan mihte; ne com ic mid ánre byrðene hám, ðe mé ne lyste ealne ðane wude hám brengan, gif ic hyne ealne áberan mihte.

á-scirian

(v.)
Entry preview:

Mǽden þe hine ne móste áscyrian fram his clǽnum lufe, Hml. S. 4, 14. Ne geþafa þú ꝥ ic beó fram ðé áscired, 15, 72. Hé trúwode þæt hé nǽre áscyred fram martirdóme þæs hálgan weres, Hml. Th. ii. 310, 28.

ge-sceádwís

Entry preview:

Gescédwíse (-sceád-, v.l.) menn ne magon ongietan ðæt hit belimpe tó nytwyrðlicre ðearfe, Past. 281, II. Se engel hine cýdde þám gesceádwísum Iudéiscum ðe Godes ǽcúðon, Hml.

ge-frédan

Entry preview:

. :-- Ðú þás dyntas náht ne gefrétst, Hml. S. 4, 147.

on-hagian

(v.)
Entry preview:

Ne onhagað ús ná swíðor be dám tó sprecenne, Hml. Th. i. 488, 8.

DOL

(adj.)
Grammar
DOL, def. se dola, seó, ðæt dole; adj.
Entry preview:

DULL, foolish, erring, heretical; stŏlĭdus, stultus, hærĕtĭcus = αίρετικόs Dol biþ se ðe him his Dryhten ne ondrǽdeþ foolish is he who dreads not his Lord, Exon. 83 a; Th. 312, 7; Seef. 106: 89 a; Th. 335, 17; Gn. Ex. 35: Salm. Kmbl. 447; Sal. 224.

sín-lǽca

(n.)
Grammar
sín-lǽca, -láca, an; m.
Entry preview:

H.) and wiccan, ne lǽt ðú ða libban, L. Alf. 30; Th. i. 50, 10. v. two following words

þætte

(con.; pronoun.)
Grammar
þætte, ( = þæt þe; v. se, IV. 3); pron.
Entry preview:

MSS.) his ne biþ, Past. 44; Swt. 329, 18

Linked entry: þæt

bile-wit

(v.)
Grammar
bile-wit, -wite, -witt, -witte, -wet, -hwit.

plausible

Entry preview:

Moises wæs se bilewitusta (mitissimus) mann, Num. 12, 3. in an unfavourable sense, plausible, affecting simplicity Ne trúwa ðú smyltum wedere, ne bilewitum men, Prov. K. 63

for-swelgan

Entry preview:

Ox. 516. non-material Þæt hé þurh mycele gnornunge ne sý on lyre forswolgen ne habundantiori tristitia absorbeatur, R.

ge-libban

(v.)
Grammar
ge-libban, ge-lifian, ge-leofian; p. ge-lifde, ge-lifode, ge-leofode
Entry preview:

L. 10, 28. trans. to have as part of one's life, to experience Ne ondrǽd ðú ðé deáð tó swíðe; ne geleofað man náht miriges ðá hwíle ðe mon deáð ondrǽt life hath no mirth while death is feared, Prov.

Linked entries: ge-leofian ge-lifian

ge-belgan

Entry preview:

Ne gebelg þú þé wið mé . . . Ne gebelge ic mé náwiht wið þé, ac fagnige þæs þú cwyst, Solil. H. 35, 6-10. Ðá sǽde heó ꝥ heó nán land hæfde þe him áht tó gebyrede, and gebealh heó (acc, or nom. ? Cf. III in Dict.)swíðe eorlíce wið hire sunu, Cht.

gyte

Entry preview:

D. 167, 25. a shedding of tears Hwí ne feormast þú mid teára gyte torne synne? cur tua non purgas lacrymis peccata profusis f, Dóm. L. 79.

or-sorg

Entry preview:

Add Wé ne magon habban þone heofonlican éþel búton wé fram eallum sacum orsorge beón, O. E. Hml, i. 302, 8

rúm

(n.)
Grammar
rúm, es; m.

local, room, space temporal, space of timeopportunity

Entry preview:

Deáþ ðæs ne scrífeþ ðonne him rúm forlǽt rodora Waldend, Met. 10, 30

Linked entry: rúmian