smeágan
to consider, meditate, inquire, deliberate ⬩ to consider, ponder, examine, inquire into, discuss, search ⬩ to seek an opportunity ⬩ to accept as the result of inquiry, to suppose
Entry preview:
Mid wæccere móde is tó smeágeanne and tó geþencenne (pensandum est), ðæt Drihten bebeád, dæt hí heora hrægel clǽnsodon Bd. 1, 27; S. 496, 3. Ús is tó smeágenne, ðæt Drihten on ðære costunge nolde his ða myclan miht gecýþan Blickl.
Linked entry: smeán
FÁCEN
Deceit, fraud, guile, treachery, malice, wickedness, evil, crime ⬩ dŏlus, fraus, nēquĭtia, mălĭtia, inīquĭtas, prævārĭcātio
Entry preview:
Gif heó ðæs fácnes gewíta nǽre if she were not privy to the crime, L. Ath. v. 1, § 1, 2; Th. i. 228, 17, 21. Ic feóde fácnes wyrcend făcientes prævārĭcātiōnes odīvi, Ps. Th. 100, 3: 139, l0.
flítan
to strive ⬩ to strive ⬩ to strive ⬩ quarrelsome ⬩ contentious ⬩ to dispute ⬩ argue ⬩ lay blame on
Entry preview:
Heó feóll tó eorðan flítende wið þone hálgan á hé hí ásende on swá mycelne weg and ne wearð gefréfrod she fell to the ground quarrelling with (blaming) the saint for sending her such a long way and she had got no comfort, Hml. S. 3, 652
á-springan
to be emitted ⬩ to arise ⬩ to rush up ⬩ burst forth ⬩ to spring, ⬩ to spring up ⬩ come into existence ⬩ to spread (intrans. ) out ⬩ to run out ⬩ cease ⬩ fail
Entry preview:
Of æðelum cynne heó wæs ásprungon. Chr. 1067;P. 202, 19. of plant-growth Hit út áspringþ on leáfum, Bt. 34, 10;F. 150, 4.
Linked entry: á-sprungen
weorþian
Entry preview:
Heó on cneów sette, lác (the cross) weorðade, Elen. Kmbl. 2272; El. 1137. Ðæt ic móte ðone sigebeám weorðian, Rood Kmbl. 255; Kr. 129: Blickl.
hwilc
Entry preview:
Búton heora hwelc gecirre, Bt. 3, 1 ; F. 6, 5. 'THORN; eáh hwá wéne ꝥ hé on heora ánra hwylcum mæge habban fulle gesǽlþa, ne byþ hit nó swá. '. . .
trum
Entry preview:
Heó áhte trumne geleáfan, Judth. Thw. 9; Jud. 6. Eówer geleáfa biþ þe trumra, gif gé gehýraþ be Godes hálgum, Homl. Th. i. 556, 27. v. med-, mis-, un-trum
yfel
Entry preview:
Heó is on onsýne útan yfeles heówes, Blickl. Homl. 197, 11. Ðá gecuron hig ða gódan (fiscas) on hyra fatu, ða yflan hig áwurpon út, Mt. Kmbl. 13, 48. of what is grievous, hurtful, etc., of animate objects Yfel wiht phantasma, Mk. Skt. Lind. 6, 49.
wæter
- Homl. 247, 25 ; see also
- Ps. Th. 17, 11
- Ps. Th. 31, 7.
water ⬩ water ⬩ water in the sky, rain ⬩ water of a river, sea, etc. ⬩ water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea ⬩ waters of a great river, of a sea, etc.
Entry preview:
Hú heó mihte Iordanes wæteru oferfaran, Homl. Skt. ii. 23b, 680. Wætru, 684. Hé gegaderode eall sǽ wætru. (aquas maris), Ps.
fram
Entry preview:
Heora biscopas from hiora godum sǽdon ( their bishops gave as a message from the gods ) þæt hié ðæt gefeoht forbuden, Ors. 3, 10; S. 138, 34.
þearf
Entry preview:
Ic ádrǽde, ðæt gé willan heora læs gýman, ðonne gé þearfa áhton, 297, 20. needful things, what is needful Ðá hét hé him heora ðearfe forgyfan eis necessaria ministrari jussit, Bd. 1, 25; S. 486, 29.
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
Ꝥ heó mihte sum-dǽl (sumne dǽl, v. l.) hwǽtes geclǽnsian, 97, 3. ¶ in adverbial phrases Þæt lond þe mon Ongle hǽt, and Sillende and sumne dǽl Dene, Ors. 1, 1; S. 16, 7. Sume daeli partim, Wrt. Voc. ii. 115, 80.
ge-limpan
Entry preview:
Gif syxhyndum þissa hwæðer gelimpe, 88, 3, representing a clause that follows the verb Þ oft manegum mannum gelimpeþ . . . ꝥ heora heortan beóð gemanode, Bl.
CÉPAN
To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bear ⬩ observare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare
Entry preview:
Ðe cépton heora deáþes who meditated their death, L. Ælf. C. 2; Th. ii. 342, 20. Ðæt ðú cépe [MS. kepe] him hearmes that thou meditate harm against him, Basil admn. 5; Norm. 46, 4.
Linked entry: ge-cépan
for-seón
To overlook ⬩ despise ⬩ contemn ⬩ scorn ⬩ be ashamed of ⬩ neglect ⬩ reject ⬩ renounce ⬩ despĭcĕre ⬩ temnĕre ⬩ contemnĕre ⬩ spernĕre ⬩ erŭbescĕre ⬩ neglĭgĕre ⬩ posthăbēre ⬩ rejĭcĕre
Entry preview:
Bióþ forsewene heora láreówas their teachers are despised, Bt. Met. Fox 13, 74; Met. 13, 37. Forhygdelíc oððe forsewen contemptus, Ps. Lamb. 118, 141
Linked entry: for-sión
lǽstan
to follow ⬩ attend ⬩ accompany ⬩ to do ⬩ perform ⬩ observe ⬩ carry out ⬩ execute ⬩ discharge ⬩ to continue ⬩ last
Entry preview:
Forðon hé ða godspellícan bebode heóld and lǽste quod evangelica præcepta servaret, Bd. 3, 22; S. 553, 23: 4, 25; S. 600, 20. Ðæt hí ða ungewerigadre geornfullnysse fylidon and lǽston ut instituta indefessa instantia sequerentur, 4, 3; S. 568, 15.
steall
Entry preview:
On frǽcenesse heora stealles in periculum sui status, 4, 25; S. 601, 18. Be ðisses biscopes lífes stealle de cujus statu vitae, 5, 19; S. 637, 2. Be ðam stalle cyrican, 3, 19, S. 561, 7.
þeów
Entry preview:
Ða hláfordas hé manode ðæt hí milde wǽron heora ðeówum mannum, Homl. Th. ii. 326, 21-27. Nelt ðú nán ðing yfeles habban ... ne yfele cild, ne yfele ðeówe men, 410, 16
þífþ
Entry preview:
Ðæt hý on heora mǽge náne þýfðe (þeófðe) nyston, L. Ath. i. 13; Th. i. 206, 2: iv. 4; Th. i. 224, 6. Man forgá þýfðe (-a), i. 20; Th. i. 210, 3. Ealles folces þing byþ ðe betere æt ðám þýfðum, v. 8, 9; Th. i. 238, 20.
un-rótness
Sadness ⬩ sorrow ⬩ trouble ⬩ gloominess
Entry preview:
Se heora unrótnesse ealle gewríðeþ qui alligat contritiones eorum, Ps. Th.146, 3. Hé hiene on unrótnesse oððe on ormódnesse gebringð, Past. 21; Swt. 166, 12. Of ðæs magan ádle cumaþ ... micla murnunga and unrótnessa bútan þearfe, Lchdm. ii. 174, 26.
Linked entry: rótness