Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-týnan

(v.)
Grammar
be-týnan, -tiénan, bi-týnan; p. -týnde, pl. -týndon; impert. -týn, -tiéne; pp. -týned, -tiéned, -týnd; v. a. [be, týnan to hedge in].

to inclose or surround with a hedge, inclose, close, shut, shut upsepem circumdare, sepire, intercludere, claudere, occludere, concludereto end, finish, concludefinire

Entry preview:

to inclose or surround with a hedge, inclose, close, shut, shut up; sepem circumdare, sepire, intercludere, claudere, occludere, concludere Sum hírédes ealdor wæs, se plantode wíngerd, and betýnde hyne homo erat paterfamilias, qui plantavit vineam, et

Linked entries: be-tiénan bi-týnan

síðian

(v.)
Grammar
síðian, p. ode
Entry preview:

Hig síðodon ealle tó Egipta lande, Ælfc. T. Grn. 5, 3. Síðedon, Cd. Th. 121, 13 ; Gen. 2009. Hine cneówmǽgas mid síðedon, 104, 13 ; Gen. 1734. Ðæt ic hláfordleás hám síðie, wende fram wíge, Byrht. Th. 139, 9 ; By. 251. Ðǽr gé síðien, Cd.

storm

(n.)
Grammar
storm, es ; m.
Entry preview:

Seó lyft ábyrþ ealle wolcna and stormas, Lchdm. iii. 274, 10. <b>Ia.</b> fig. a storm of arrows :-- Strǽla storm scóc ofer scyldweall, Beo. Th. 6225 ; B. 3118. <b>Ib.

Linked entry: stearm

streám

(n.)
Grammar
streám, es; m.
Entry preview:

Ealle ða gewítaþ swá swá wæteres streám, Blickl. Homl. 59, 20. Forðon seó stów on ófre ðæs streámes ( super ripam fluminis ) wæs geseted, wæs his gewuna ðæt hé on ðone stream eode and hine on ðam streáme sencte, Bd. 5, 12; S. 631, 18-22.

swician

(v.)
Grammar
swician, p. ode.
Entry preview:

Skt. 9, 43, 45. þeáh ðe ealle swicion ne swicige. ic ðé ná etsi omnes scandalizati fuerint serf non ego, 14, 29. <b>IV a.

un-cyst

(n.)
Grammar
un-cyst, e: -cyste, an; f.

A vicedefectfaulta disordera faultsolecisma vicefaultthe vice of avariceniggardlinessparsimonywant of liberality

Entry preview:

Sume wealdaþ ealle uncysta and leahtras on him sylfum, Homl. Th. i. 344, 35. the vice of avarice, niggardliness, parsimony, want of liberality.

Linked entry: un-gecost

wiþerweard-ness

(n.)
Grammar
wiþerweard-ness, e; f.

hostilitycontentionoppositionperversityfrowardnessdepravityarroganceunfavourable conditionadverse circumstanceadversitycontrarietydiversity

Entry preview:

Ða getreówfullan for Godes ege ealle lífes wiðerweardnesse (universa contraria ) forþyldigian scylun, R. Ben. 27, 7. contrariety, diversity. Similar entries v. wiþer-weard VI, Seó wiþerweardnes ðe wé ǽr ymbe sprǽcon, Bt. 21; Fox 74, 32: Met. 11, 78

ymb-sittan

(v.)
Grammar
ymb-sittan, p. -sæt, pl. -sǽton ; pp. -seten.
Entry preview:

Th. 15, 6: 17, 4. (1 a) to sit at council, be engaged about :-- Hí án geþeaht ealle ymbsǽtan cogitaverunt consensum in unum Ps. Th. 82, 5. to be around, be neighbouring. v. ymb-sittend Ðám ðe ús ymbsittaþ his qui in circuitu nostro sunt Ps.

Linked entry: emb-sittan

éfestan

(v.)
Grammar
éfestan, l. efestan,
Entry preview:

Uton wé nú efstan ealle mægene gódra weorca, and geornfulle beón Godes miltsa, Bl. H. 109, 9.

ge-miclian

(v.)
Entry preview:

Rdr. 17, 5-t- II. to make great, noble, excellent, powerful, increase the power, worth, dignity of. the object personal Þú þín folc gemicladest, and him sealdest geniht ealra góda, Ps. Th. 4, 8.

ge-neát

Entry preview:

Hé héht his geneát, Ecgláf hátte, rídan mid ceastersétna preóste, Wulfhún hátte, and hé hine gelǽdde ealle ðá gemǽra . . and se ceastersétna preóst hit gerád and se Æðelwaldes geneát mid hine . . . Ðus him gewísede se Æðelwaldes mon ðá gemǽru, C.

ge-nirwan

Grammar
ge-nirwan, ge-nirwian.
Entry preview:

Seó wǽdl þǽra andlyfna genyrwde ealle omnes alimentorum indigentia coangustabat, Gr. D. 145, 6. Geswencendæ ł genyrwiende hig coartans eos, Ps. L. 34, 5. Genirwed and geenged afficiar, Wrt. Voc. ii. 10, 49.

Linked entry: ge-nyrwian

ge-reord

Entry preview:

Him wæs hláf án tó gereordum and wæter tó drynce of solid foods he ate only bread and had only water to drink, 100, 28. in pl. a meal, feast Hé him tó rǽde genóm þæt hé hié ealle tó gereordum ( filiae nuptiis ) tó him gehéte, Ors. 4, 5 ; S. 166, 27.

ge-wǽde

Entry preview:

S. 28, 83-86. (2 b) used of grave-clothes :-- Þá gewǽda þe heó bewunden wæs mid (cf. ealle þá scýtan (linteamina) þe se líchama mid bewunden wæs, Bd. 4, 19; Sch. 449, 8), Hml. S. 20, 94. (2 c) figurative :-- Ðás gewǽdu áwrát se apostol ...

hreówsian

(v.)
Entry preview:

Ðonne hié for ánre hwelcre hreówsiað, ðonne hreówsiað hié for ealle dum per unumquodque erroris sui inquinationem deflent simul se ac totos lacrymis mundent, Past. 413, 24. <b>II a.

orf

Entry preview:

. ¶ Cattle-stealing, it may be inferred from the statement of the oxherd in Ælfric's Colloquy, 'Ealle niht ic stande ofer þá oxan waciende for þeófan, Coll. M. 20, 291', was a crime whose prevalence justified the attention given it by the law.

rǽd

Entry preview:

Ealle ðá ðing ðe hláforde magan tó rǽde, Angl. ix. 259, 19. Rǽdas conpendia, Scint. 100, 14. Add Rǽde senatu, An. Ox. 4041. <b>V a.

scip

(n.)
Grammar
scip, a ship.
Entry preview:

Gyf Æðelrédes cynges friðman cume on iunfriðland, and se here þǽrtó cume, hæbbe frið his scip and ealle his ǽhta. Gif hé his scip uppe getogen hæbbe . . .ꝥ hé þǽr frið hæbbe, Ll. Th. i. 286, 8.

wéna

(n.)
Grammar
wéna, an; m.

suppositionopinionthoughtideaimaginationhopeexpectation

Entry preview:

Ðæt hié ne lǽten hiera geðeaht and hiera wénan suá feor beforan ealra óðerra monna wénan nequaquam cunctorum consilia suae deliberationi postponerent 42; Swt. 306, 1 - 2.

Linked entry: wén

hǽr

(n.)
Grammar
hǽr, hér, es; n.

Hair, a hair

Entry preview:

Ne losaþ ðæt heáfod ðonne ða hǽr beóþ ealle geedstaðelodd the head perishes not when the hairs are all restored, Homl. Th. ii. 542, 35. Wið wiðerweard hǽr onweg tó ádónne for contrarious hairs, to remove them, Lchdm. i. 362, 8.

Linked entry: hér