Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cirran

(v.)
Entry preview:

Drihten wile ꝥ ealle men sýn hále and gesunde, and tó þon soþan andgite gecyrran, Bl. H. 107, 18. On wrǽðo gecerred wæs he had gone mad ; in furorem uersus est, Mk.

Linked entries: ge-cerran ge-cyrran

feor

(adv.)
Grammar
feor, adv.

avoidancewidelywidelyfarfar

Entry preview:

., quite different from Þincþ þám ungelǽredum þæt eall ꝥ andgit beó belocen on þǽre ánfealdan gerecednisse, ac hit is swíþe feor þám, Ælfc. Gen. Thw. 2, 32. "Mé gecýð hwilc se wer wǽre". . .

Linked entries: fier firr fyr

losian

(v.)
Entry preview:

Eall heora ǽhta losodon, Hml. S. 30, 151.

fullian

(v.)
Grammar
fullian, fulligan, fulwian, to fullianne; part. fulligende; ic fullige, ðú fullast, he fullaþ, pl. fulliaþ; p. fullode, ede; pp. fullod, ed; v. trans.

To FULL or make white as a fullerto baptizealbārecandĭdum făcĕrebaptīzāreβαπτίζειν

Entry preview:

Lǽraþ ealle þeóda, and fulligeaþ hig dŏcēte omnes gentes, baptīzantes eos, Mt. Bos. 28, 19. Ðæt he hine fullode that he might baptize him, 3, 13.

LÁR

(n.)
Grammar
LÁR, e; f.

LOREteachinginstructionlearningknowledgecunningsciencepreachingdoctrinedogmapreceptexhortationadmonitioncounselsuggestioninstigationpersuasion

Entry preview:

Ealle ða men Julius hér ofsleán ðe æt ðære láre wǽron ðæt mon Pompeius ofslóg Julius ordered all the men to be killed who advised that Pompey should be slain, Ors. 5, 12; Swt. 242, 23.

Linked entries: folc-lár lǽr

ge-weorþan

(v.)
Grammar
ge-weorþan, -wiorþan, -wurþan, -wyrþan; he -weorþeþ, -weorþ, pl. -weorpaþ; p. ic, he -wearþ, ðú -wurde, pl. -wurdon; subj. pres. -weorþe, pl. -weorþen; p. -wurde, pl. -wurden; pp. -worden.

to bebe madebecomehappenfiĕriTo happencome to passbefallcome togetheragreebe agreeablecontingĕreevĕnīreconvĕnīreplăcēre

Entry preview:

Ealle gesceafte forhte geweorþaþ all creatures shall tremble, Andr. Kmbl. 2298; An. 1502. He gewyrþ micelre mǽgþe he shall become a great nation, Gen. 21, 18.

þreá

(n.)
Grammar
þreá, þrawu; gen. þreá; pl. þreá; f.: þreá; gen. þreán, also þreás(?); m.; also neuter.

rebukereproofthreatchastisementcorrectionpunishmentan infliction that has been deservedjustifiable severityan infliction (where no idea of correction is implied)evilillpangplaguecalamityaffliction

Entry preview:

Swylt ealle fornom ... þurh þearlíc þreá death carried off all ... by a terrible calamity (shipwreck), Exon. Th. 283, 10; Jul. 678. Þreá wǽron þearle, þegnas grimme, 135, 4; Gú. 519. Monge ðreá ( flagella ) synfulra, Ps. Surt. 31, 10.

Linked entry: bróh-þreá

þrí

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrí, þrý, þrié, þreó; m.: þreó, þrió, þré; f. n. (ðreá, ðriá, ðreó, ðrió in North.); gen. þreóra, þrióra (and ðreána in North.); dat. þrim (þrím? ðriim in North., but cf. Goth. þrim), later þreom.

Three

Entry preview:

Cómon þrý gelǽrede weras ... hí ða ealle þrý tógædere grétton ðone cyngc, Ap. Th. 19, 22: Homl. Th. ii. 384, 4. Ða þreó ðé ne lǽtaþ geortréwan, Bt. 10; Fox 30, 8. Hwylc ðara þreóra (ðísra ðreána, Lind.), Lk. Skt. 10, 36: Homl. Th. i. 288, 27.

Linked entries: þreó þrió þrý

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Ealle brimu blódige þúhton, 214, 20; Exod. 572: Andr. Kmbl. 880; An. 440: Beo. Th. 1737; B. 866. Ðý ðe hý him sylfum séllan þúhten, Exon. Th. 455, 24; Hy. 4, 54. Hé þenceþ ðæt his wíse welhwam þince unforcúþ, 315, 13; Mód. 30.

Linked entries: þincan ge-þyncan

(n.)
Grammar
yþ, e; f.
Entry preview:

Ealle ýða ðíne omnes fluctus tuos, Ps. Spl. 87, 7: Mk. Skt. 4, 37. Ýþa wrégan, Exon. Th. 383, 28; Rä. 4, 17. Gán ofer sǽs ýþa, Blickl. Homl. 177, 18. Féran ofer sǽs ýþe, Shrn. 104, 34: Exon. Th. 72, 5; Cri. 1168: Beo. Th. 91; B. 46.

ge-gearwian

(v.)
Entry preview:

Nis ǽnig monna móde þæs cræftig þæt hí (cræftas) ánum ealle weorðen gegearwade, Crä. 100. to do, perform Þá rihtwísan men gegearwiað þá wundru miracula exhibent, Gr. D. 161, 26.

ge-þóht

Entry preview:

Forweorðað ealle þá geþóhtas þe hí þóhtan ǽr peribunt omnes cogitationes eorum, Ps.

Linked entry: þóht

hraþe

(adv.)
Entry preview:

Árás þá eorla wynn swá hé hraðost meahte ( as soon as his weariness would permit ), Gú. 1082. where action or process goes on rapidly Hrægle gelíc þe hraðe ealdað, Ps. Th. 108, 19. Weaxaþ swíþe hraþe feldes blósman, Bt. 9; F. 26, 18.

wilde

(adj.)
Grammar
wilde, adj.

Wildwildnot domesticnot tamednot broken inwildnot cultivatedwilduncultivateduninhabitedwildturbulentungoverned

Entry preview:

Com se biscop tó ðære mynstre (Peterborough) . . . ne fand ðǽr nán þing búton ealde weallas and wilde wuda, 963; Erl. 121, 28. of fire, wild, that spreads over a country (like a prairie fire) [cf.

Linked entries: ge-wilde wild-cyrfet

hogian

(v.)
Grammar
hogian, p. ode

To employ the mind, to think, mind, consider, know, understand, care, be solicitous or anxious, to purpose, strive, intend, be intent on, resolve

Entry preview:

Ealle ðé mé yfel hogedon qui cogitant mihi mala, Ps. Th. 69, 3: 57, 2. Hí hine lufedan leáse múþe ne ðæs on heortan hogedan áwiht dilexerunt eum in ore suo, et lingua sua mentiti sunt ei, 77, 35.

treów

(n.)
Grammar
treów, es; n.

a treea materialwoodtreesa woodroof-treesaddle-treea piece of wooda beamlogstakestaffcudgelgallows-treetree used of the cross

Entry preview:

Behealdaþ ealle trýwu (treówa, MS. A.: treó, Lind. Rush.), Lk. Skt. 21, 29.

Linked entries: tréu trýw treó

láf

(n.)
Grammar
láf, e; f.

remnantremainsrelicremainderrestlavelegacyheirlooma relictwidow

Entry preview:

Ðǽr brægd eorl Beówulfes ealde láfe, 1595; B. 795: 2981; B. 1488. Hét in gefetian Hréðles láfe; næs sincmáððum sélra on sweordes hád, 4389; B. 2191. a relict, widow Láf vel forlǽten wíf derelicta, Ælfc. Gl. 88; Som. 74, 65; Wrt. Voc. 50, 46.

Linked entries: lǽf

wang

(n.)
Grammar
wang, es; m. . I. the word, which is almost confined to poetry, may be rendered by words denoting the surface of the ground taken in their most general sense,
Entry preview:

Ðú eorðan wang ealne gesettest, Hy. 10, 3. Se Ælmihtiga eorþan worhte wlitebeorhtne wang, Beo. Th. 186 ; B. 93. Gangan ofer foldan wang, Menol. Fox 225; Men. 114.

Linked entries: ge-wenge wencge wenge

á

(adv.)
Grammar
á, <b> (ó);</b> adv.
Entry preview:

</b> always; semper. in reference to eternity, alone Ealle gesceafta woldon á bión; ǽlcere wuhte is gecynde ðæt hit wilnige ðæt hit á sié, Bt. 34, 12; F. 152, 18. defined by adverbs Á forþ éce, Az. 112.

gímen

Entry preview:

Ealle ðá ðe for beón sculon sculon habban giémenne ðissa uterrena ðinga ( habere sollici-tudines exteriores debent ), ond ðeáh ne sién hí tó fæste tó gebundene, 139, 23.