Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sǽl

(n.)
Grammar
sǽl, es; m.: e; f.

time, occasiona fit time, season, opportunity,circumstance, condition happiness, good fortune, good time, prosperity

Entry preview:

Wit þencaþ sǽles bídan siððan sunne Metod up forlǽt we intend to wait till after sunrise, Cd. Th. 147, 10; Gen. 2437. Sǽles bídeþ hwonne heó cræft hyre cýþan móte, Exon. Th. 413, 28; Rä. 32, 12.

Linked entry: sél

hreðer

(n.)
Grammar
hreðer, hræðer, hraðer, es; m. [?]

Breastbosom

Entry preview:

Blód út ne com of hreðre blood came not from my breast, Exon. 130 a; Th. 499, 9; Rä. 88, 13. Mé on hreðre heáfod sticade in her bosom she stuck my head, 124 b;; Th. 479, 9; Rä. 62, 5.

Linked entries: hraðer hreðor

scín-lác

(n.)
Grammar
scín-lác, es; n.
Entry preview:

Ðætte gifearria from ðære stówe ǽlc scínilác and ymbcerro diúbles fácnes ut discedat ab eo loco omnis fantasia vel versutia diabolicae fraudis , Rtl. 120, 33.

yfelian

(v.)
Grammar
yfelian, p. ode.
Entry preview:

Hé bebeád ðæt mon nǽnne mon ne slóge, and eác ðæt man nánuht ne wanode ne ne yfelade ðæs ðe on ðǽm ciricum wǽre dato praecepto, ut si qui in sancta loca confugissent, hos inviolatos securosque esse sinerent, Ors. 6, 38; Swt. 296, 32.

fægnian

(v.)

to rejoiceexultwelcome

Entry preview:

Ðæt hié fægenigen (fægenien, v. l.) óðra monna gódra weorca ut alienis bonis congaudeant, Past. 229, 13. Ðæs gódes his níhstena hé sceal fægnian (fagenian, v. l.) in bonis proximi laetatur, 61, 17. Fagnian, Hml.

ge-wyrht

(n.)
Entry preview:

Reddet Deus unicunque secundum opera sua ; þæt is on úre geþeóde: hé forgylt ánra gehwylcum æfter his ágenum gewyrhtum, Wlfst. 184, 9.

neáh

(adv.)
Grammar
neáh, adv. prep.
Entry preview:

Neáh ðon eallum út ágangendum cunctis pene egressis, i. 7, Sch. 23, 33

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Seó eá, norþ búgende, út on ðone Wendel-sǽ the river, bending northward, [flows] out into the Mediterranean sea, Ors. 1, 1; Bos. 17, 33: Exon. 103a; Th. 390, 24; Rá. 9, 6.

Linked entries: beág beáh

EARD

(n.)
Grammar
EARD, es; m.

land, country, province, region, place of residence, dwelling, home sŏlum nātīvum, patria, rĕgio, dŏmĭcĭlium on land terra, terra firmastate, station, conditionsĭtus, condĭtio

Entry preview:

Man us tyhhaþ twegen eardas, Drihtenes áre oððe deófles þeówet two conditions are appointed to us, the glory of God or bondage of the devil, Hy. 7, 97; Hy. Grn. ii. 289, 97

for-gýman

(v.)
Grammar
for-gýman, -gíman; p. de; pp. ed [for, gýman to take care]

To neglectpass bytransgressneglĭgĕreprætĕrīretransgrĕdi

Entry preview:

Se ðe Drihtnes word forgímde, he forlét his men and nýtenu úte qui neglexit sermōnem Dŏmĭni, dimīsit servos suos et jūmenta in agris, Ex. 9, 21. Ic nǽfre ðín bebod ne forgýmde nunquam mandātum tuum prætĕrīvi, Lk. Bos. 15, 29.

Linked entry: for-gíman

micel-ness

(n.)
Grammar
micel-ness, e; f.

greatnessbignesssizegreatnessmultitudeabundancegreatnessmagnificence

Entry preview:

Ús weorþ þuruh ðíne mycelnesse milde and blíðe, Ps. Th. 66, 1. Sancte Johannes mycelnesse se Hǽlend sylfa tácn sægde, Blickl. Homl. 167, 17

racian

(v.)
Grammar
racian, p. ode.
Entry preview:

Ne biþ ná gebeorhlíc, ðam ðe wið God hæfþ forworht hine sylfne, ðæt hé tó hrædlíce intó Godes húse æfter ðam racige, ac stande ðǽr úte, Wulfst. 155, 21

wara

(n.)
Grammar
wara, an; m.
Entry preview:

also Up-ware. Cf. the Icelandic

Linked entry: -waru

á-gifan

(v.)
Entry preview:

Gif hé hæbbe ealle on fóðre tó ágifanne, 9. to give up, abandon Ic hine tó heora sylfra dóme ágeaf. Bl. H. 177, 25. Se ágend þone banan ágefe, Ll. Th. i. 26, 9: 28, 5. Hé hét þá sceáweras ágifan, Jos. 2, 3. Ágifen destitutum , Wrt. Voc. ii. 141, 33

Linked entries: ǽ-gift on-gifan

wearte

(n.)
Grammar
wearte, an; weart(?), e; f.

A wart

Entry preview:

býle frunculas (- us ?), 151, 34. Wið weartan, genim ðysse wyrte meolc, dó tó ðære weartan, hit ða weartan gehǽleþ, Lchdm. i. 224, 6-8>: 130, 20-21. Wiþ weartum ... dó on ða weartan, ii. 148, 26: 322, 12.

fýlþ

moral impurity, foul practice

Entry preview:

Þás fúlan wuhta þú sceoldest áwurpan of ðínum ríce, ðý lǽs þe hí mid heora fýlðe ús ealle besmíton, Hml. Th. ii. 488, 13. Ic ætwand þæs deófles fýlðe, Hml. S. 7, 229: 23, 174.

a-springan

(v.)
Grammar
a-springan, -spryngan, -sprincan; p. -sprang, pl. -sprungon; pp. -sprungen; v. intrans.

to spring upariseoriginatebreak forthsurgereassurgereoririexoririrumpiprorumpito spring outlackfailceasefall awaydeficeredesinere

Entry preview:

to spring up, arise, originate, break forth; surgere, assurgere, oriri, exoriri, rumpi, prorumpi Aspryngþ rihtwísnys orietur justitia, Ps. Spl. 71, 7 : R. Ben. 69. Asprang ortum traxit, Lupi Serm. 3, 7.

láðettan

(v.)
Grammar
láðettan, p. te

odioushatefulbe hatedbe hostileto abominatehate

Entry preview:

Uncer láðette ǽgðer óðer ðeáh ðe hé hít óðrum ne sǽde each of us hated the other, though he did not say so to the other, Shrn. 39, 22.

missen-

(adj.; prefix)
Grammar
missen-, misen-, missend-líc; adj.

Dissimilardifferentdiversevariousdivers

Entry preview:

ús syleþ missenlícu mód. 89 a; Th. 334, 8; Gn. Ex. 13. Ealle yfelhæbbende missenlícum ádlum ( variis languoribus ), Mt. Kmbl. 4, 24. Mid eallum missenlícum áféddum blóstmum with all the various flowers that are brought forth, Blickl. Homl. 7, 31.

þeód-sceaþa

(n.)
Grammar
þeód-sceaþa, an; m.
Entry preview:

God biddan, ðæt hé ús gescylde wið ðone þeódscaðan ( Antichrist ), 80, 6. Ðider ( to hell ) sculon þeófas and deódscaðan, 26, 18: 165, 36: Exon. Th. 98, 20; Cri. 1610. Lácende lég láðwende men þreáð, þeódsceaþan, 97, 25; Cri. 1596. [O.