Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wealden

(v.; part.)
Grammar
ge-wealden, part.

Subjectunder the powercontrol of any oneinconsiderablesmall

Entry preview:

Subject, under the power or control of any one, inconsiderable, small God gedéþ him gewealdene worolde dǽlas síde ríce God puts under his power parts of the world, spacious realms, Beo. Th. 3468; B. 1732.

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Ne ðæt ne beoþ on ðý fægerre ðæt mid elles hwam gerénod biþ ðeáh ða gerénu fægeru síen ðe hit mid gerénod biþ nor will that be the fairer which is adorned with something else though the ornaments be fair with which it is adorned, Bt. 74, 3; Fox 46, 14

ge-samnian

(v.)
Grammar
ge-samnian, -somnian; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed.

to gather, collectcongrĕgāre, collĭgĕreto unite, joinconsŏciāre, jungĕreTo collect, come togethercongrĕgāri, convĕnīre

Entry preview:

Gesamnedon síde hérigeas folces frumgáras the leaders of the people collected their wide bands, Andr. Kmbl. 2135; An. 1069: Ps. Th. 125, 6. Us gesamna of wídwegum congrĕga nos de nātiōnĭbus, 105, 36.

Linked entries: samnian ge-somnian

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od

To save, deliver, take away, set free, preserve, defendservare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere

Entry preview:

sind fram graman generode they are saved from wrath, Homl. Th. ii. 120, 35

Linked entry: nerian

syll

(n.)
Grammar
syll, e; sylle, an; f.
Entry preview:

a beam that serves as a foundation or support, a sill, a basis, support Grundstánas cementum, syll basis, fót*-*stán fultura, Wrt. Voc. i. 61, 47-49. Syl basis, post postis, 86, 28, 29: ii. 10, 74: 101, 54. Syl taber, i. 289, 48.

Linked entry: syl

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, to become weak.
Entry preview:

Substitute: <b>á-léfian,</b> -léwian; p. ode, ede; p. od, ed To mate weak, sick, to maim, lame, cripple. of living creatures Antecríst áléuað and geuntrumað ðá hálan, Hml. Th. i. 4, 22.

ge-cwéme

Entry preview:

Ðá ðe gecuoemo (gicwoeme, R.) sint him quae placita sunt ei, Jn. L. 8, 29. Gif him ꝥ gecwémre byð, Ll. Th. i. 489, 14. Þǽm wiþerweardan beóþ þæs mannes synna gecwémran þonne goldhord, Bl.

nearu-ness

Grammar
nearu-ness, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b>
Entry preview:

</b> physical inconvenience, difficulty, troublesome action :-- Hí gesáwon þá nearonessa and þá uneáðnesse þe him sylfum gedón wæs factam sibi difficultatem videbant, Gr. D. 226, 17.

wefl

(n.)
Grammar
wefl, e; wefle (-a ; m.?), an; f.

weft, woof, thread which crosses the warpan implement for weavinga shuttle (?)

Entry preview:

Wæfla pannicularum (colobium cum sine pompulenta pannicularum varietate ordiretur, Ald. 51), Hpt. Gl. 494, 9. Weflum panniculis (panuclis, Wrt.

Linked entry: wefta

tó-licgan

(v.)
Grammar
tó-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon; pp. -legen.

to lie or run in different directionsTo lie between,to lie and part,to divide,separate

Entry preview:

Ǽlc ðæra sprǽca is tódǽled on manega ðeóda, and ða sint tólegena and tódǽlda mid sǽ and mid wudum and mid muntum, Bt. 18, 2; Fox 62, 34

tó-lúcan

(v.)
Grammar
tó-lúcan, p. -leác, pl. -lucon; pp. -locen

To tear to pieces,wrench asunder,dislocateto root out,destroy

Entry preview:

Sint mé leoð tólocen, líc sáre gebrocen, Andr. Kmbl. 2807; An. 1406.

Linked entry: lúcan

DREÓGAN

(v.)
Grammar
DREÓGAN, to dreóganne; part. dreógende; ic dreóge, ðú dreógest, drýhst, he dreógeþ, drýhþ, dríhþ, pl. dreógaþ; p. ic, he dreáh, dreág, ðú druge, pl. drugon; pp. drogen; v. trans.

to do, work, perform, to pass life, to fightăgĕre, făcĕre, perfĭcĕre, patrāre, vitam ăgĕre, militāre DREE, endure ferre, pati, sustinēre, tolerāre to enjoy frui To be employed, be busyăgĕre, negōtiōsum esse

Entry preview:

Gif mæsse-preóst oððe munuc hǽmed-þingc dríhþ, fæste x geár si presby̆ter vel monăchus fornicatiōnem commisĕrit, x annos jejūnet, L. M. I. P. 28; Th. ii. 272, 22. Drugon ðæt dæges and nihtes fecērunt hoc die ac nocte, Ps. Th. 54, 8.

Linked entries: a-dreógan ge-dreógan

HELM

(n.)
Grammar
HELM, es; m.

HELMhelmeta crownthe topovershadowing foliage of treesa covering

Entry preview:

Forðæm se þorn ðære gítsunga ne wyrþ forsearod on ðæm helme gif se wyrttruma ne biþ færcorfen oððe forbærned æt ðæm stemne si enim radix culpæ in ipsa effusione non exuritur, numquam per ramos exuberans avaritiæ spina siccatur, Past. 45, 3; Swt. 341,

Linked entry: helmiht

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.

To mournbe sadbe anxiousTo mournlamentto care aboutregard

Entry preview:

To mourn, be sad, be anxious Gif ðú ðonne heora þegen beón wilt and ðé heora þeáwas líciaþ tó hwon myrnst ðú swá swíðe si probas, utere moribus, ne queraris, Bt. 7, 2; Fox 18, 7. Sélre biþ ǽghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne hé fela murne, Beo.

blǽd

(n.)
Grammar
blǽd, es; m.

a blast, blowing, breath, spirit, life, mindflamen, flatus, inspiratio? spiritus, vita, animusenjoyment, prosperity, abundance, success, blessedness, gift, reward, benefit, glory, honourfruitio, prosperitas, abundantia, successus, beatitudo, donum, præmium, beneficium, gloria, dignitasflatus

Entry preview:

spiritus, vita, animus Gif máre blǽd windes astág [MS. astahg] if a stronger blast of wind arose; si flatus venti major adsurgeret, Bd. 4, 3; S. 569, 8. Þurh gǽstes blǽd through the spirit's inspiration, Exon. 63 b; Th. 234, 33; Ph. 549.

Linked entries: bléd bléd

ge-hlýd

Entry preview:

Add: sound made by the voice, a cry Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdórnes, hwæt forstent his gehlýd sacerdos si praedicationis est nescins, quam clamoris vocem daturus est praeco mutus? Past. 91, 25. <b>I a.

ge-strínan

(v.)
Entry preview:

Hwæt helpeð menn ðeáh þe hé middengeard ealne gestreóne (-strióna, L.) quod prodest homini si mundum universum lucretur, 16, 26. Gestriéne, Past. 331, II.

hrepian

(v.)
Grammar
hrepian, and <b>hreppan.</b> [The two forms may be taken together.]
Entry preview:

D. touch, 19 = to take to task, censure] Gif hé gesceádwíslíce and mid eádmódnesse sóðre lufe hwylce þinc repað oððe geswutalað si qua rationabiliter et cum humilitate karitatis reprehendit aut ostendit, R. Ben.

weald

(n.)
Grammar
weald, es; m.

High land covered with woodwoodforest.

Entry preview:

Gif hí (birds) ðæs wuda benugen . . . þincþ him wynsumre ðæt him se weald oncweþe, and hí gehíran óþerra fugela stemine si nemorum gratas viderit umbras . . . silvas tantum moesta requirit, silvas dulci voce susurrat, Bt. 25; Fox 88, 20: Met. 13, 92.

wrecan

(v.)
Grammar
wrecan, p. wræc, pl.wrǽcon; pp.wrecen

To drivepressto driveforce to moveto drive outexpelto drive outto expressutterreciteto drive inimpressinlayto drivepractisecarry outonto drivepress onto wreakto punishto punishto punishto punishto avengeto avengeto avengeto avengeto avengeto take vengeance (on)

Entry preview:

Hwá mec on síð wrǽce, Exon. Th. 380, 39; Rä. 2, 2. Wearð ecgum sweorda blondenfexa on bíd wrecen, Beo. Th. 5917; B. 2962. Mé þurh hrycg wrecen hongaþ under án orþoncpíl. Exon. Th. 403, 21; Rä. 22, 11. Sume wurdon wrecen of lande.