Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þolian

(v.)
Grammar
þolian, p. ode
Entry preview:

Ðæt wíf ðe on blódryne wæs fram manegum lǽcum fela þinga þolode, Mk. 5, 26. Tó ðolienne ðínne willan, Ps. C. 90. <b>I b.

ongeagn

Entry preview:

Fela þinga dydan þá geogeleras þurh drýcræft ongeán þæt þe Móyses þurh Godes mihta fela wundra worhte, 98, 9. Ðá yfelan brǽdað on worulde ongeán þæt mǽste yfel þe mannum is tówerd, Wlfst. 83, 15. <b>B.</b> Hit sprang ongeán, By. 137.

wíde

(adv.)
Grammar
wíde, adv.
Entry preview:

Fela óðra deófles manna wíde wǽran, Wulfst. 100, 20. Manncwealmas beóð wíde geond land erunt pestilentiae per loca, Mt. Kmbl. 24, 7. Fáh ic eom wíde, Exon. Th. 401, 24; Rä. 21, 16.

ge-sittan

(v.)
Entry preview:

I. l ; Sch. 10, 17. to occupy, possess a dwelling-place Hý fela setla gesǽton, Gú, 115. Næfdon on þám lande sælða gesetena.

fisc-noþ

(n.)
Grammar
fisc-noþ, fiscnoþ (-naþ), fixnoþ, es; m.

fishinga fishing-grounda catch

Entry preview:

On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðǽm æftran fixnoðe wurdon gelæhte manega fixas, and þæt net swá þeáh áðolode. Hml. Th. ii. 290, 5-21.

ge-beorgan

Entry preview:

Him swá geborgen sý heora unwilles, heora tó fela ne losien. Ll. Th. i. 274, 4.

rícsian

(v.)
Grammar
rícsian, p. ode.

to exercise or have powerto rulegovernreignto domineerdominatetyrannizeexercise violenceto prevail

Entry preview:

On ðisse þeóde ríxode unrihta fela in this nation many a wrong has prevailed, Wulfst. 128, 3. Gif preóst forhele hwæt on his scriftscíre betweox mannum tó unrihte ríxigen (ríxige? ríxigende?)

sorgian

(v.)
Grammar
sorgian, sorhgian (and sorgan, v. pres. part. sorgende); p. ode,

to carebe anxiousfeel anxiety or careabsoluteto sorrowgrievebe sorry for, on absoluteto be anxious; to sorrow

Entry preview:

Ne sorga, snotor guma, sélre biþ æghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne hé fela murne, Beo. Th. 2772; B. 1384. Ða woruldáre ðe ðú nú sorgiende ánforléte, Bt. 7, 3; Fox 20, 12: Cd. Th. 22, 28; Gen. 347.

hláford

(n.)
Grammar
hláford, es; m.

A LORD;dominus. herus

Entry preview:

Áhte ic fela wintra folgaþ tilne holdne hláford I had for many years a good service, a gracious lord, Exon. 100 b; Th. 379, 26; Deór. 39.

Linked entries: hláf-weard hlǽfdige

míðan

(v.)
Grammar
míðan, p. máð, pl. miðon; pp. miðen.

to concealdissembleTo be concealedlie hidto avoidrefrain fromforbear

Entry preview:

Fela gé fore monnum míðaþ, ðæs ðe gé in móde gehycgaþ, Exon. 39 a; Th. 130, 10; Gú. 436. Cyriacus hygerúne nemáð tó Gode cleopode Cyriacus concealed not the secret of his mind, but cried to God, Elen. Kmbl. 2196; El. 1099.

án-lípig

Grammar
án-lípig, (ǽn-).
Entry preview:

On ðǽre ealdan ǽ wæs ánlípig hús Gode tó wurðmynte árǽred . . . ealle óðre þeóda fela templa árǽrdon . . . Þæt ánlípige Godes tempel wæs wundorlíce gecræft, Hml. Th. ii. 574, 24-29.

be-gitan

Entry preview:

Hé begeat forð mid him fela scipu, 1052; P. 178, 14. Hié him þǽr scipu begéton, 897; P. 89, 28. Namige man him .xiiii., and begyte [hé] .xi. ( let him take xi ), Ll. Th. i. 410, II. Wulfnóð cuconne oððe deádne begytan, Chr. .1009; P. 138, 23.

ge-búgan

(v.)
Entry preview:

Fela manna nolde to godcundre bóte gebúgan, 166, 16. Gif preóst tó rihte gebúgan nelle, ac ongeán biscopes gerǽdnesse wiðerige, ii. 296, 17. Ǽr hé hæbbe tó ǽlcum rihte gebogen, i. 250, 1. Þǽm. gebogenan mǽdene to the converted maiden, Hml. S. 2, 88.

hryre

Entry preview:

Wín swýþe gedruncen graman and yrre and hryras fela hit déð uinum multum potatum inritationem et iram et ruinas multas facit, Scint. 106, 1. destruction. of persons. of natural death Þǽr ( in heaven ) sóðfæstra sáwla móton æfter líces hryre lífes brúcan

under-fón

Grammar
under-fón, <b>. I.</b>
Entry preview:

Hé hæfde mid him sume underfangene (some who had been baptized) þe synfulle wǽron and æfter heora fulluhte fela tó yfele dydon, Hml. S. 31, 730. <b>II a.</b> to submit to punishment :-- Underfón hí beheafdunge, Hml. Th. i. 420, 7.

wǽdl

(n.)
Grammar
wǽdl, (v.
  • P. B. viii. 535
), e: wǽdle, an; f.

Povertywantpovertyindigencewantpenuryunproductivenessbarrenness

Entry preview:

Voc. ii. 117, 2. poverty, indigence, want, penury Þár þár word synd fela gelóme ys wǽdl (egestas), Scint. 78, 9: Dóm. L. 265: Wulfst. 139, 31.

Linked entry: wéðel

gaderian

(v.)

to join, uniteto bring togetherto bring togethercollectaccumulate, amassto bringgarnerto gatherto gathercompile

Entry preview:

Fela tilða hám gæderian, Angl. ix. 261, 17. used absolutely Seó grundleáse swelgend hæfð swíþe manegu wéste holu on tó gadrianne (-enne, v. l.), Bt. 7, 4; F. 22, 33. to gather fruit, crops, harvest, &amp;c. (lit. and fig.)

wundor

(n.)
Grammar
wundor, es; n.

a wondera circumstanceact that excites astonishmenta circumstance that excites astonishment as being out of the usual course of nature,a prodigyportenta wondermiraclea miraclea wonderful objectwondrous thingwonderfulmiraculous powerwonderadmiration

Entry preview:

Swá fela wundra, swá wé gehýrdon gedóne on Cafarnaum, Lk. Skt. 4, 23. Ðis worhte fruma ðara wundra (uundra, Lind.) ðe Hǽlend hoc fecit initium signorum Jesus, Jn. Skt. Rush. 2, 11: Blickl. Homl. 105, 25: Andr. Kmbl. 1138; An. 569.

Linked entries: wunder wundrum

ge-tellan

Entry preview:

Impian, beána sáwan, . . . wyrtún plantian, and fela ðinga ic eal geteallan ne mæig, Angl. ix. 262, 13. to discuss, dispute. Cf. talu; Bituih him geteledon huá woere hiora mára inter se disputauerunt quis esset illorum maior, Mk.

Entry preview:

Gé ne geþenceað . . . hú fela (hú monige, R. quot ) wylegena gé námon, Mt. 16, 9. Gemyne hú mycel yfel þé gelamp, Bl. H. 31, 13: 33, 25: Wand. 30.