Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

híwan

Entry preview:

Ic Werferð biscop mid míra hígna leáfe, ii. 132, 9. Ðem hiium tó Crístes cirican, i. 299, 35

of-settan

Entry preview:

S. 37, 165. of harsh dealing Leáse wítegan ofsettað þá geleáffullan, Hml. Th. ii. 404, 32.

for-gifan

(v.)
Grammar
for-gifan, -gyfan, -giefan; p. ic, he -geaf, ðú -geáfe, pl. -geáfon; pp. -gifen.

to givegrantsupplypermitgive upleave offdăredōnārepræbēreindulgēredēdĕrerelinquĕreFORGIVEremitremittĕredimittĕrecondōnāre

Entry preview:

to give, grant, supply, permit, give up, leave off; dăre, dōnāre, præbēre, indulgēre, dēdĕre, relinquĕre Ðæt wíf ðæt ðú me forgeáfe mŭlier, quam dĕdisti mihi, Gen. 3, 12. Manegum blindum he gesihþe forgeaf cæcis multis dōnāvit vīsum, Lk.

Linked entries: for-giefan for-gyfan

lǽnan

(v.)
Grammar
lǽnan, p. de

To lendgrantlease

Entry preview:

To lend, grant, lease Lǽnþ commodat, Ps. Spl. 36, 27 : 111, 5 : Blickl. Gl. Lénþ fenerator, Kent. Gl. 699.

Linked entry: ge-léned

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

to carry, convey, bear, lead, conduct; ferre, portāre, vehĕre, dedūcĕre, afferre Héht wígend ðæt hálige treó him befóran ferian he commanded the warriors to carry the holy tree before him, Elen. Kmbl. 215; El. 108: Cd. 67; Th. 80, 18; Gen. 1330.

Linked entries: fergan ferigan fergan

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Leax sceal on wǽle mid sceote scríðan, 539 ; Gn. C. 40. Sægl ( the sun ) gewát under scríðan, Andr. Kmbl. 2913; An. 1459. Léton scríðan bronte brimþisan, Elen. Kmbl. 474 ; El. 237. Scríðende (revolving) færþ hweóle gelícost, Met. 20, 216.

ge-wyrht

(n.)
Entry preview:

Þaelig-acute;r leán cumað werum bi gewyrhtum worda and dǽda these rewards will come to men according to their deserts for words and deeds Cri. 1368. Geweorhtum, Met. 27, 27. Hí þæs deóran hám wilniað bi gewyrhtum ( as it deserves ), Gú. 41.

ge-teón

(v.)
Grammar
ge-teón, ic -teó, ðú -týhst, he -týhþ, pl. -teóþ; p. -teáh, -teág, -téh, pl. -tugon; pp. -togen.

to drawleadinciteexciteconstrainrestrainbring upinstructbring to an endcompletedraw or bind togetherstring a musical instrumenttrahereducereperducerestringereevaginareexcitareconstringereeducareinstitueread finem perducerecomplerenervis aptare vel instruereto bring as an offering or giftcontributebestowgiveconferre

Entry preview:

to draw, lead, incite, excite, constrain, restrain, bring up, instruct, bring to an end, complete, draw or bind together, string a musical instrument; trahere, ducere, perducere, stringere, evaginare, excitare, constringere, educare, instituere, ad finem

ge-munan

(v.)
Grammar
ge-munan, ic, he -man, -mon, pl. -munon; also ic -mune, he -monþ, pl. -munaþ; p. -munde; pp. -munen [a verb whose present tense is the past tense of a lost strong verb, cf. Lat. memini]

To remember, bear in mind, considerrecordari, memorari, meminisse, meditari

Entry preview:

Ic ðé ðæs leán geman I will remember a reward for thee for it, 2445; B. 1220. Ic gemune ðé recordor tui, Ælfc. Gr. 41; Som. 44, 2. Ic gemuna meditabor, Ps. Spl. 62, 7.

ge-teón

(v.)
Entry preview:

Ox. 4531. to bring, lead: — Heora ǽgþer ꝥ mǽste folc ongeán óþerne geteáh, Ors. 2, 7 ; 8. 90, 17. in various figurative senses. to bring up, educate, instruct Ðínne diácon ðe ðú getuge, Hml. Th. i. 418, 4.

hwæt

(adj.; int.; pronoun.)
Grammar
hwæt, neut. of hwá, used as an adv. or interj.

Whywhat!ah!

Entry preview:

now we learn, Cd. 45; Th. 57, 36; Gen. 939. Hwæt wé gefrunon twelfe tíreádige hæleþ lo! we have heard of twelve glorious heroes, Andr. Kmbl. 1; An. 1: Beo. Th. 1; B. 1: Cd. 143; Th. 177, 27; Exod. 1: Rood Kmbl. 1; Kr. 1. Eá lá hwæt! Bt.

lufian

(v.)
Grammar
lufian, p. ode

To love

Entry preview:

Hí hine lufedan leáse múðe dilexerunt eum in ore suo, 77, 35. Lufgean his néhstan swá hine sylfne, Mk. Skt. 12, 33.

nunne

(n.)
Grammar
nunne, an ; f.

A nuna vestal

Entry preview:

Gif hwá nunnan mid hǽmedþinge, oððe on hire hrægl, oððe on hire breóst bútan hire leáfe gefó sý hit twýbéte, 18; Th. i. 72, 7-10. Nunnan regollíce libban let nuns live according to their rule, L. Eth. v. 4; Th. i. 304, 27.

Linked entry: non

rǽdels

(n.)
Grammar
rǽdels, es; m.: e; f.: rǽdelse, rǽdelle (?), an; f.
Entry preview:

Ðeáh se leása wéna and sió rǽdelse ðara dysigena monna tiohhie ðæt se anweald síe ðæt héhste gód ( hominum fallax opinio ), Bt. 27, 3; Fox 98, 32.

á-blinnan

Entry preview:

Áblunnan desierant 26, 6. of persons, absolute, to cease, leave off, stop Ic áblinne cessam, i. desistam Wrt. Voc. ii. 131, 5. Tó hwan áblinnest ðú? Bl. H. 189, 2. Ne áblinð non cessabit Kent. Gl. 799: 961.

Linked entry: on-blinnan

ge-rídan

Entry preview:

Heó ealle þá þá landgemǽre geridan, eal swá heó man on fruman þám bisceope lǽdde, iv. 235, 3. to obtain by riding, ride and get, take possession of Ðá gerád Æðelwald þone hám æt Winburnan bútan ðæs cyninges leáfe . . . and hæfde ealle ðá geatu forworht

ofer-hírness

(n.)
Grammar
ofer-hírness, e; f.

Disobedience, disregard, neglect, contemptdisregard, disobedience

Entry preview:

Ne underfó nán man óðres mannes man bútan ðæs leáfe ðe hé ǽr fyligde. Gif hit hwá dó, béte míne oferhýrnesse, 10; Th. i. 164, 18. Gif hwá gemót forsitte þríwa, gilde ðæs cynges oferhýrnesse . . .

cyre-líf

(n.)
Grammar
cyre-líf, es; n.

A choice of life, where on decease of a lord, the cultivators choose a lord for themselves; optio vitæ, ubi, mortuo domino, villani sibi dominum eligunt

Entry preview:

ceósan swylcne mann swylce hý wyllan I pray in the name of God, and his saints, that no one of my kinsmen nor heirs molest any choice of life of those for whom I have paid, and the witan of the West Saxons have rightly confirmed to me, that I might leave

un-lagu

(n.)
Grammar
un-lagu, e; f.

violation of lawillegalityinjusticea bad law

Entry preview:

Swicollíce dǽda and láðlíce unlaga áscunige man, ðæt is, false gewihta ... and leáse gewitnessa, L. Eth. v. 24; Th. i. 310, 12: vi. 28; Th. i. 322, 13. Ðæt man rihte laga up árǽre, and ǽghwylce unlaga georne áfylle, vi. 8; Th. i. 316, 26: L. C.

án-forlǽtan

Entry preview:

H. 99, 30. to leave unnoticed, to omit, neglect Þá gódan weorc wé ánforlǽtaþ þe wé began sceoldan, Bl. H. 109, 4. ꝥ nán dæg ne sý betweoh ánforlǽten (praetermittatur), ꝥ on þám ne sý geoffrod seó onsægdnes, Gr.

Linked entry: for-lǽtan