Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swingan

Grammar
swingan, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Gif þú gyrde habban wille, þonne wege þú þíne fýst swylce þú swingan wille, Tech. ii. 122, 12. Add

swingan

(v.)
Grammar
swingan, p. swang, pl. swungon; pp. swungen.
Entry preview:

He ða fǽmnan hét nacode mid sweopum swingan, Exon. Th. 253, 30; Jul. 188: 251, 8; Jul. 142. Hé byþ geseald ðeódum tó swingenne (tó swinganne, Rush. ad flagellandum), Mt. Kmbl. 20, 19: Exon. Th. 99, ii; Cri. 1623.

be-swingan

Entry preview:

Hé beswincgð mid untrumnyssum his gecore-nan, Hml. Th. i. 470, 25. Hí beswingað mé, 152, 9. Saulus beswang þá crístenan, 392, 1. Gif mon cierliscne mon unsynnigne beswinge, Ll. Th. i. 84, 3. Mid gierde mon bið beswungen, and mid stæfe hé bið áwreðed,

ge-swingan

Entry preview:

In last passage l. ge-swingdon, and add: [weak forms occur in Lind.] Geswuing uapulabit, Lk. L. 12, 48. Æfter ðon gesuingeð hiá (geswungen bið, R. ) postquam flagellauerint, 18, 33. Gesuuingde (giswicte (=-swencte? cf. ge-swencan ; 1. 3; or-swingde?)

ofer-swingan

(v.)
Entry preview:

to strike through Ꝥ húru æt his ænde seó biternes and hreówsung oferswunge and geþreáde his mód for his ágenre scylde ut saltem in morte de culpa sua mentem ipsius amaritudo transverberet, Gr. D. 344, 33

of-swingan

(v.)

to scourge to death

Entry preview:

to scourge to death Sume hié ofslógon sume ofswungon sume wið feó gesealdon omnes bello utiles caesi, reliqui pretio venditi sunt, Ors. 4, I; Swt. 154, 8

be-swingan

(v.)
Grammar
be-swingan, p. -swang, pl. -swungon; pp. -swungen

To scourge, beatflagellare, verberare

Entry preview:

To scourge, beat; flagellare, verberare Ic wæs beswungen ealne dæg fui flagellatus tota die, Ps. Lamb. 72, 14: Bt. Met. Fox 25, 91; Met. 25, 46. Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc. Gr

Linked entry: be-swungen

ge-swingan

(v.)
Grammar
ge-swingan, p. -swang, pl. -swungon; pp. -swungen

To scourgebeatflagellareverberare

Entry preview:

To scourge, beat; flagellare, verberare Hia geswingas iuih flagellabunt vos, Mt. Kmbl. Lind. 10, 17. God geswang Farao ðone cining mid ðám mǽstum wítum flagellavit Dominus Pharaonem regem plagis maximis, Gen. 12, 17: Jn. Skt. Lind. 19, 1. Ic wæs ealne

Linked entries: ge-sumgdon ge-swicte

á-swingan

(v.)

to scourge

Entry preview:

to scourge Ué sé ásnngeno flagellamur, Rtl. 42, II

wíte-swinge

(n.)
Grammar
wíte-swinge, an; f.

A stroke given as a punishmentchastisement

Entry preview:

A stroke given as a punishment, chastisement Ongæt gumena aldor hwæt him Waldend wræc wíteswingum, Cd. Th. 112, 2 ; Gen. 1864

Linked entry: swinge

swincan

(v.)
Grammar
swincan, p. swanc, pl. swuncon; pp. swuncen.
Entry preview:

Búton Drihten timbriende hús on ýdel swingaþ ( laboraverunt ) ða ðe timbriaþ, Ps. Spl. 126, 1. Git (Beowulf and Breca in their match) seofon niht swuncon, Beo. Th. 1038; B. 517. Óðre swuncon (laboraverunt), and gé eodun on hyra geswinc. Jn.

swindan

(v.)
Grammar
swindan, p. swand, pl. swundon; pp. swunden
Entry preview:

To waste away, languish, grow languid, be consumed Se synfulla swindeþ peccator tabescet, Ps. Spl. 111, 9. Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent

swincan

Grammar
swincan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ne swinc þú (nelle þú nú beón geswenced, v.l.) ná máre noli fatigari, Gr. D. 88, 32. Ne bið heó ná swincende on feforádlum non febribus laboratura est, 29, 23. Add

swígan

(v.)
Grammar
swígan, p. de.
Entry preview:

to be silent God ná swígeþ Deus non silebit, Ps. Spl. 49, 3. Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret ), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76,

swígan

Grammar
swígan, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ðá ðe fore-eádun giðreótodun hine ꝥte hé swígde, Lk. R. 18, 39. v. æt-swígan. to pass over in silence, v. swigian; III Ne ic eác swíge (forsuwie, v.l. ) ꝥ, ꝥ his gingra ge-wunode tó reccenne, Gr. D. 157, 18

swingel

(n.)
Grammar
swingel, swingell, e; and swingel[l]e, an ; f.
Entry preview:

Hié hine swingaþ . . . and æfter ðære swinglan hié hine ofsleáþ. Blickl. Homl. 15, 11. Hé líchamlíce wrace mid swingelle þolige vindicte corporali subdatur, R. Ben. 48, 12. Ðonne áh se teónd áne swingellan (swingelan, MSS. B.

Linked entry: swincgel

swigian

(v.)
Grammar
swigian, sweogian, sweowian, swugian, swuwian, sugian, suwian; p. ode.
Entry preview:

to be silent, of that which has voice Ic suwige (swugige, swuwie) taceo, Ælfc. Gr. 26, 2; Zup. 26, 13. Swigaþ silet (vipera ), Rtl. 125, 27. God ne swugaþ (swigaþ, Surt.) Deus non silebit, Ps. Th. 49, 3. Ðonne swíaþ ( silet) hé (the phenix ), Exon. Th

swimman

(v.)
Grammar
swimman, p. swamm, pl. swummon ; pp. swummen
Entry preview:

To swim Swimþ, swam nat. swimmende nantes, Wrt. Voc. ii. 61, II, 13. Swam nat, 95, 80. of living creatures moving in or on water Swá swá fixas swimmaþ on wætere, Lchdm. iii. 272, 19 : Exon. Th. 363, 21 ; Wal. 57. Ic on flode swom deaf under ýþe, 487

Linked entry: swymman

swinsian

(v.)
Grammar
swinsian, p. ode
Entry preview:

To make a (pleasing) sound, make melody or music Se fugel swinsaþ and singeþ swegle tógeánes incipit illa sacri modulamina fundere cantus, et mira lucem voce ciere novam, Exon. Th. 206, 9; Ph. 124: 207, 11; Ph. 140. Swinsaþ sibgedryht swéga mǽste, 239

swician

(v.)
Grammar
swician, <b>.
Entry preview:

III.</b> add Swiciende mánswican, Ll. Lbmn. 244, 28. <b>III a.</b> add :-- Nú swicað se deófol dígollíce embe ús hú hé þurh leahtras forlǽre ðá crístenan, and tó mislicum synnun heora mód áwende, Hml. S. 16, 220. Hwí woldest ðú swician