Frysa
A Frisian ⬩ Frīsius ⬩ Freso
Entry preview:
He ge-eóde ða fyrran Frysan he had overcome the farther Frisians, Bd. 5, 10; S. 624, 3
lǽswian
To pasture ⬩ feed ⬩ graze
Entry preview:
Hwylc eówer hæfþ þeów scép lǽsgende [lésuande, Lind.] quis vestrum habens servum pascentem, Lk. Skt. 17, 7. Heord swýna lǽsiendra [lésuuandra, Lind.] grex porcorum pascentium, 8, 32. On lǽswigendum eówdum in pascendis gregibus, Ælfc.
Linked entry: lǽsian
wang-stede
Entry preview:
Hé eode in burh hraðe, . . . stóp on strǽte . . . swá him nǽnig gumena ongitan ne mihte; hæfde sigora weard on ðam wangstede (cf. Hė wang sceáwode fore burg*-*geatum, 1678; An. 841. But perhaps wangstede - wang, and the passage means that St.
be-sleán
to strike ⬩ smite ⬩ to strike ⬩ dash ⬩ inflict ⬩ to strike ⬩ to strike
Entry preview:
Th. i. 100, 1. to strike, force a passage þá beslóh se þorn on þone fót, and swá strang wæs se sting þæs þornes, þæt hé eóde þurh þone fót, Guthl. 68, 2. [O. Frs. bi-slá : O. H. Ger. pi-slahan stringere, verberare.]
tíd
Entry preview:
</b> add :-- Wæs his gewuna þæt hé wolde ǽlce dæge habban twá mæssan, and ealle his tída tógædere, ǽr hé út eóde, Vis. Lfc. 64. <b>I d.
þencan
Entry preview:
Hwilc eówer mæg þencende ( cogitans ) ætéce tó his lengo áne elne?, Mt. R. 6, 27. 1. Add Ne mæg þín ríce leng stondan, búton þú heora forwyrde þe geornor þence. Bl. H. 175, 15. <b>V b.
wecgan
To wag (trans.), ⬩ move, shake
Entry preview:
Hwý gé ǽfre scylen unrihtfióungum eówer mód dréfan, swá swá mereflódes ýþa hréraþ íscalde sǽ, wecggaþ for winde (cf. swá swá ýþa for winde ða sǽ hréraþ, Bt. 39, 1; Fox 210, 25), Met. 27, 4. Hig wegdan, hrérdan heora heáfod moverunt capita sua, Ps.
út
out ⬩ beyond the bounds within which a thing is enclosed ⬩ out on an expedition ⬩ out ⬩ out ⬩ out ⬩ out ⬩ forth ⬩ to knock out ⬩ pull out ⬩ out ⬩ away from home ⬩ abroad ⬩ out ⬩ away from land ⬩ out ⬩ outside ⬩ not within doors ⬩ not in the house ⬩ abroad ⬩ out ⬩ externally
Entry preview:
S. 8; Th. i. 274, 23. out, away from land Hweðer gé eówer hundas and eówer net út on ða sǽ lǽdon?, Bt. 323; Fox 118, 14: Met. 19, 19. Hié út óðreówon, Chr. 897; Erl. 96, 7. Út feor on Weudelsǽ, Met. 26, 30. Wit on gársecg út aldrum néðdon, Beo.
Linked entries: úte út-gársecg á-dón
weg
- Kent. Gl. 207 :
- 475 :
- 772
- 21
a road (lit. or fig.) made for passengers, a path commonly used ⬩ space to be traversed, a journey ⬩ manner, mode, method, plan ⬩ way, ⬩ way,
Entry preview:
Se assa eode of ðam wege. Hwæt ða Balaam beót ðone assan, wolde dæt hé eode innan ðone weg asina avertit se de itinere et ibat per agrum; quam cum verberaret Balaam et vellet ad semitam re ducere, Num. 22, 23.
wyrd
What happens ⬩ fate ⬩ fortune ⬩ chance ⬩ fate ⬩ the otherwise than humanly appointed order of things ⬩ one of the Fates ⬩ fate ⬩ fortune ⬩ an event ⬩ an event ⬩ occurrence ⬩ circumstance ⬩ incident ⬩ fact ⬩ what happens to a person ⬩ fate ⬩ fortune ⬩ lot ⬩ condition ⬩ fate ⬩ death ⬩ chance ⬩ accident
Entry preview:
Wyrd oft nereþ unfǽgne eorl, Beó. Th. 1149; B. 572 : Exon. Th. 165, 18; Gú. 1030. Tó eallum ðám gesǽlðum ðe seó wyrd brengð, Bt. 16, 3 ; Fox 54, 25 : 14, 1 ; Fox 40, 31.
Linked entry: weord
þearfa
Entry preview:
Sind óðre ðearfan on gáste ... on ðás wísan wæs Abraham ðearfa, and Dauid, se ðe hine sylfne geswutelode þearfan on gáste, þus cweðende: 'Ic eom wædla and þearfa.' Ða módigan rícan ne beóþ þearfan ne þurh hafenleáste ne on gáste, 550, 2-11.
Linked entry: EARM
wác
yielding ⬩ not rigid ⬩ pliant ⬩ fluid ⬩ weak ⬩ feeble ⬩ wanting mental or moral strength ⬩ wanting courage ⬩ poor ⬩ mean ⬩ not of great value or in high esteem ⬩ vilis
Entry preview:
Iosue hí up áhéng on fíf wácum bógum Iosue eos suspendit super quinque stipites, Jos. 10, 26. weak, feeble, wanting mental or moral strength, wanting courage Wác bið se hyrde funden tó heorde, ðe nele ða heorde ðe hé healdan sceal mid hreáme bewerian
scír
Entry preview:
Ic eom ásceáden from ðære scíran driht ( the heavenly host), Cd. Th. 275, 26; Sat. 177. Ðone scíran Scippend, Elen. Kmbl. 740; El. 370. <b>I a.</b> of a quality Gé ða scíran miht ( the power of Christ) déman ongunnon, Elen.
talu
a tale, talk, story, account ⬩ talk, discussion, dispute ⬩ a charge, claim ⬩ an excuse, a defence ⬩ as a law term, a case (as regards either plaintiff or defendant), an action, ⬩ a tale, list, series
Entry preview:
Ðá se gingra bróðor ðis eall gehýrde fram ðam yldran bróðor hé sǽde: 'Ic eom ðín bróðor be ðí[n]re tale,' Homl. Skt. ii. 30, 319-337.
flítan
to strive ⬩ to strive ⬩ to strive ⬩ quarrelsome ⬩ contentious ⬩ to dispute ⬩ argue ⬩ lay blame on
Entry preview:
Hí flitun betwux him (facta est contentio inter eos) hwylc hyra wǽre yldest, Lk. 22, 24. Sume cwǽdon . . . sume cwǽdon . . . and hig fliton him betweónan (schisma erat in eis), Jn. 9, 16. Flítan disceptare (de vitiorum radicibus), Wrt.
stæf
a staff ⬩ stick ⬩ a written character ⬩ a letter ⬩ the old letters having been carved on staves ⬩ a mark in writing ⬩ a letter as representing a minute detail ⬩ a collection of written symbols ⬩ a letter ⬩ writing ⬩ letters ⬩ book-learning ⬩ literature ⬩ an element, a rudiment ⬩ baculus, virga, regula ⬩ a staff, post; a letter ⬩ learning
Entry preview:
Ic háten eom, swá ða siex stafas sweotule bécnaþ, Exon. Th. 407, 4; Rä. 25, 10. Áwriten Gréciscum stafum, Lk. Skt. 23, 38. Gemétte ic sweartum stafum áwritene eall ða mán ðe ic ǽfre gefremede, Bd. 5, 13; S. 633, 8.
Linked entries: stafa stæf-cræft
setl
Entry preview:
Ðá ðá sunne eode tó setl cum occubuisset sol, Gen. 15, 17. Ǽr sunne tó setle eode usque ad occasum solis, Ex. 17, 12. Ðá sunne tó setle eode cum occidisset sol, Mk. Skt. 1, 32. Sunne sáh tó setle, Chr. 937; Erl. 112, 17.
gifu
Entry preview:
Hwæt hæfst ðú æt þám gifum þe ðú cwist ꝥ seó wyrd eów gife, Bt. 13; F. 38, 4. ¶ the giver a personification :-- Þú miht þæs habban þanc ꝥ þú mínra ( Wisdom's ) gifa wel brúce . . . Hæbbe ic þé benumen þínra gifena þára þe þé from mé cómon?
æðelo
Nobility ⬩ pre-eminence ⬩ origin ⬩ family ⬩ race ⬩ nature ⬩ talents ⬩ genius ⬩ nobilitas ⬩ principatus ⬩ origo ⬩ natales ⬩ prosapia ⬩ natura ⬩ indoles ⬩ ingenium
Entry preview:
He eówer æðelu can he knows your nobility. Beo. Th. 790; B. 392: 3745; B. 1870
Linked entry: ge-æðele
niþer
Down ⬩ beneath ⬩ below
Entry preview:
Hé nyþer ne eode, Ex. 32, 1. Gang niþer, Deut. 9, 12. Niþer gewitan descendere, Bd. 5, 12; S. 628, 21. Hwearf him eft niþer ( to hell ) boda bitresta, Cd. Th. 47, 18; Gen. 762. Niþer stígan descendere, Ps. Lamb. 27, 1 : Lchdm. iii. 210, 17.
Linked entry: nieþer