wǽdla
poor ⬩ needy ⬩ indigent ⬩ wanting ⬩ deficient in ⬩ poor in ⬩ begging ⬩ poor ⬩ needy ⬩ a poor, needy person ⬩ a poor, needy person ⬩ a beggar
Entry preview:
Þurh ða weallendan sond and þurh ða wǽdlan stówe wæteres and ǽlcere wǽtan per ferventes arenas et egentia humoris loca, Nar. 6, 9: 26, 8. begging Hé sæt blind wið ðone weg wǽdla (mendicans), Mk.
ufan
from above ⬩ down ⬩ above ⬩ at the top
Entry preview:
Seó lyft týhð ðone wǽtan tó hyre neoðan and ða hǽtan ufon, Lchdm. iii. 280, 3. Ic eom engel Godes ufan síþende, Exon. Th. 258, 7; Jul. 261. Hine ufan neósade Meotud, 159, 24; Gú. 931: Beo. Th. 3005; B. 1500. Se ðe ufa cuom qui desursum uenit, Jn.
scearp
sharp ⬩ pungent, acid ⬩ acrid ⬩ sharp-tongued ⬩ sharp, keen, severe, ⬩ sharp, rough ⬩ sharp, keen, active, strenuous ⬩ effectual, penetrating, ⬩ sharp, keen ⬩ sharp, keen, acute,
Entry preview:
Ðæs scearpestan wínes .v. sestras, 252, 8. acrid :-- Ða yfelan wǽtan sceorfendan and scearpan, Lchdm. ii. 176, 20. sharp of speech (cf. sharp-tongued ) Hé biþ scarp and biter and swíðe wær on his wordum, Lchdm. iii. 162, 13.
Linked entries: un-scearp scearpness
wind
wind ⬩ air in motion ⬩ wind ⬩ flatulence ⬩ wind ⬩ breath
Entry preview:
Skt. 8, 25. wind, flatulence, v. windig, II Gif sió wamb biþ windes full, ðonne cymð ðæt of wlacre wǽtan, Lchdm. ii. 224, 23. Wambe wind, 168, 20. wind, breath Ic (a horn) winde sceal swelgan of sumes bósme, Th. 395, 28; Ru. 15, 14
lim
Entry preview:
</b> = gecynd-lim :-- Se wǽta ðára innoða ástígð tó ðǽm lime humor viscerum ad virilia labitur, Past. 73, 10. <b>II b.</b> the leg :-- Hé gebæd nine tó Gode gebígedum limum, Hml.
sár
pain, suffering, soreness ⬩ a pain, pang, sore, wound ⬩ grief, pain, ¨trouble, sorrow ⬩ a grief, sorrow, pain, wound
Entry preview:
Gif sió wamb biþ windes full, ðonne cymþ ðæt of wlacre wǽtan; sió cealde wǽte wyrcþ sár an . . . ðonne déþ ðæt ðæt sár áweg, Lchdm. ii. 224, 24. Nǽfre ðú þæs suíðlíc sár gegearwast heardra wíta, ðæt ðú mec onwende worda ðissa, Exon.
DRÍFAN
DRIVE, force, pursue ⬩ pellĕre, mināre, impellĕre, persĕqui ⬩ To drive, rush with violence ⬩ ruĕre
Entry preview:
Flinte ic eom heardra, ðe ðis fýr drífeþ of ðissum strongan stýle I am harder than flint, which this fire drives from this strong steel, Exon. 111 b; Th. 426, 24; Rä. 41, 78, Hwílum ðæt drige dríft ðone wǽtan sometimes the dry drives away the wet, Bt.
ge-lícnes
Entry preview:
Se wǽta cymþ tó þám tóþan on þáre gelícnesse þe hyt of húse dropað on stán, Lch. iii. 104, 10. Ꝥ hí . . . yrre fram him ácyrde on þá gelícnesse Niniuítwarona ( instar Nineuitarum ), Bd. 4, 25; Sch. 493, 4.
ge-irnan
Entry preview:
Snáw cymð of ðám þynnum wǽtan þe . . . byð gefroren ǽr þan hé tó dropum geurnen sý, iii. 278, 25. of action, to run into, fall into Hé in nǽnigre leásunge synne ne georn nec falsitatis incurrebat peccatum, Gr.
út
out ⬩ beyond the bounds within which a thing is enclosed ⬩ out on an expedition ⬩ out ⬩ out ⬩ out ⬩ out ⬩ forth ⬩ to knock out ⬩ pull out ⬩ out ⬩ away from home ⬩ abroad ⬩ out ⬩ away from land ⬩ out ⬩ outside ⬩ not within doors ⬩ not in the house ⬩ abroad ⬩ out ⬩ externally
Entry preview:
Áteón út ða wǽtan, Lchdm. ii. 222, 25. Gif hwá sleá his weales eáge út oððe his wylne, lǽte hig frige for ðám eágan ðe hé út ádyde, Ex. 21, 26: L. Alf. 20; Th. i. 48, 25.
Linked entries: úte út-gársecg á-dón
ge-mengan
Entry preview:
Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan, Hml. Th. i. 352, 6.
of-sleán
Entry preview:
Bið se deáðbǽra wǽta on ðǽm menn ofslægen mid ðǽm biteran drence humor mortiferus per amaritudinem vacuatur, 303, 16. to strike and injure, to produce an injury by striking, strike with blindness Tó þǽm þe þǽr ofslegene syndon mid blindnesse, Bl.
for-standan
Entry preview:
.), lie in the line of advance Oð þæt sǽfæsten landes æt ende leódmægne forstód, Exod. 128. to come to a stand, stop Gif se man áspíwð þone yfelan wǽtan onweg, þonne forstent se geohsa, Lch. ii. 60, 23.
Linked entry: for-licgan
wang
Entry preview:
Mec se wǽta wong wundrum freórig of his innaþe cende roscida me genuit gelido de viscere tellus (Ald.), Exon. Th. 417, 7; Rä. 36, 1. Se wong seomaþ eádig and onsund.
wyn-sum
winsome ⬩ agreeable ⬩ pleasant ⬩ pleasant ⬩ joyous
Entry preview:
Wæs swíþe wynsum wǽta út flówende.... Seó wǽte wæs wynsumu on ðære onbyrignesse, Blickl. Homl. 209, 2-9. Hé ys Drihtne wynsum onsægednys oblatio est Domino odor suavissimus, Ex. 29, 18. Wynsum stenc, Exon. Th. 363, 16; Wal. 54.
Linked entries: wynsumlíce wynsumness winsum
níd
necessity ⬩ inevitableness ⬩ necessity ⬩ need ⬩ urgent requirement ⬩ a necessary business ⬩ duty ⬩ need ⬩ what one wants ⬩ necessity ⬩ need ⬩ difficulty ⬩ hardship ⬩ distress ⬩ force ⬩ compulsion
Entry preview:
Ðá cwǽdon hié ðæt him leófre wǽre ðæt hié an swelcan niéde ðeáþ fornóme ðonne hié mid swelcan niéde friþ begeáte tutius rati sese armatos mori quam miseros vivere, Ors. 4, 6; Swt. 174, 25-27, Sume men ða wǽtan for ðæm nýde þigdon suam urinam vexatos ultimis
þolian
Entry preview:
Gif wíf ðone fléwsan ðæs wǽtan þoligen, Lchdm. i. 308, 2. Fela þinga þolian fram yldrum multa pati a senioribus, Mt. Kmbl. 16, 21. Þoligean, Lk. Skt. 24, 26. Ðæt micle morð þolian, Cd. Th. 40, 18; Gen. 641. Þeówdóm þolian, 135, 9; Gen. 2240.
wanian
Entry preview:
Ða wolde ðæt folc ðæt fýr ádwæscan, gif hit ǽnig wǽta wanian mihte, 140, 17. to weaken, impair, injure. v. wanung, Windas bláwaþ brecende, weccaþ and woniaþ woruld mid storme, Exon. Th. 59, 13 ; Cri. 952.
Linked entry: a-wanian
wendan
To turn ⬩ To cause to move ⬩ to change ⬩ alter ⬩ convert ⬩ to translate ⬩ interpret ⬩ to move one's self ⬩ take one's way ⬩ go ⬩ proceed ⬩ wend ⬩ To wend ⬩ go ⬩ proceed
Entry preview:
Geseah ic ðæt beácen wendan wǽdum and bleóm; hwílum hit wæs mid wǽtan bestémed, hwílum mid since gegyrwed Rood Kmbl. 43; Kr. 22
fleón
- By.
- 247 :
- Ps. L. 54, 8 :
- Gen. 2080 :
- Bt. F. 116, 17 :
- Ælfc. Gr. 36 :
- 28, 6 :
- Ps. Th. 103, 17 :
- Ps. L. 113, 3 :
- Met. l, 20 :
- Mt. 8, 33 :
- Ps. L. 30, 12 :
- El. 134 :
- Gú. 228 .]
to flee ⬩ to flee ⬩ to run away ⬩ to pass away ⬩ to fly ⬩ to run away from ⬩ to avoid ⬩ to decline ⬩ to avoid ⬩ eschew
Entry preview:
Hé fleáh eorðríce tó underfónne regnum percipere vitavit in terris, Past. 33, 12. of things, to keep apart from Hwílum flíhð se wǽta ꝥ drýge, Bt. 39, 13; S. 136, 12. to cause to flee, put to flight, Similar entries v. flígan Tó fleánne ǽlc mæht fióndes