git
Entry preview:
Ðǽr tó láfe ðá get wæs . . ., 973; P. 119, n. 6. His módor þá gyt gegán wolde sorhfulne síð, B. 1276. Þá gyt (get, L.) þá hé wæs feorr his fæder cum adhuc longe esset, Lk. 15, 20.
wén
supposition ⬩ opinion ⬩ thought ⬩ idea ⬩ hope ⬩ expectation ⬩ likelihood ⬩ probability ⬩ chance ⬩ perhaps ⬩ perchance ⬩ may be ⬩ probably
Entry preview:
Cómon hí tó Eald-Seaxna mǽgþe gif wén wǽre ðæt hí ðǽr ǽnige ðurh heora láre Criste begitan mihte (si forte aliquos ibidem praedicando Christo adquirere possent) Bd. 5, 10; S. 624, 13
Linked entry: wéna
winter
a season of the year ⬩ winter ⬩ wintry weather ⬩ cold ⬩ a year
Entry preview:
Is ðǽr nú irfæs ðæs ðæs stranga wintær lǽfæd hæfð, Chart. Th. 163, 1. Nys hit swá stearc winter ðæt ic durre lutian æt hám, Coll. Monast. Th. 19, 17. Sam hit sý sumor sam winter, Ors. 1, 1; Swt. 21, 17. Wintres brumae Wrt. Voc. ii. 12, 43.
Linked entries: ǽ-wintre-cyning -wintre
MAGAN
- Mk. Skt. p. 3, 1 ;
- Ælfc. Gr. 41 ;
- Som. 44, 21.
to be strong ⬩ efficacious ⬩ to avail ⬩ prevail ⬩ be sufficient ⬩ to be strong ⬩ be in good health ⬩ to be able ⬩ may ⬩ may
Entry preview:
[Ðæt heó þurh ða mugen tó lífes wege becumen .. ðæt ða ðe ðǽr ingáþ mugen ðone leóme geseón, Shrn. 12, 10-13. Ne meahte hé æt his hige findan, Cd. 14; Th. 18, 1; Gen. 266: Beo. Th. 3322; B. 1659. Mehte, 2168; B. 1082.
Linked entry: mæg
tǽlan
to blame, rebuke, reprove, reproach, censure, accuse. ⬩ to blame a person for what is wrong ⬩ to blame what is wrong in a person ⬩ to speak evil of, blaspheme, revile, slander, calumniate, backbite ⬩ to treat with contempt, to scorn, despise, insult, mock, deride, jeer at
Entry preview:
Hé biþ tǽled fram swylcum mannum swylce ðære wyrte mihta cunuun he is laughed at by such men as know the virtues of the plant, Lchdm. i. 164, 6
Linked entries: télan be-tilldon
ge-myndig
Entry preview:
Godes gifu ús gewissað tó his willan, gif wé gemyndige beóð Crístes bebodum and ðǽra apostola láre, Hml.
hláf
bread ⬩ a loaf ⬩ cake ⬩ bread ⬩ bread ⬩ manna ⬩ cake
Entry preview:
Similar entries Cf. hláf-gang Ðǽre wucan rǽdere gange tó hláfe (hláue, v.l.) and drince ǽr ðám þe hé beginne tó rǽdenne frater ebdomedarius accipiat mixtum priusquam incipiat legere, R. Ben. 63, 1.
Linked entry: hláf-gang
on-wendan
to turn, change ⬩ to change one thing for another, to exchange ⬩ to turn, change a direction, to avert, divert, turn aside ⬩ to change the position of a thing, to invert, turn upside down, ⬩ to subvert, disturb, upset ⬩ to cause to change for the worse, to give a wrong direction, pervert ⬩ To return
Entry preview:
Mé onhwyrfdon of ðære gecynde ðe ic ǽr beheóld, onwendan míne wísan, Exon. Th. 485, 29; Rä. 72, 5. Onwend ðec in gewitte think differently, 251, 12; Jul. 144. On ðæs bisceopes anwealde ðæt biþ hwæðer hé hit onwende ðe ná utrum mutet an non, L. Ecg.
Linked entries: and-wendan aweg-onwendan on-wendness
LEÓF
LIEF ⬩ desirable ⬩ pleasant ⬩ acceptable ⬩ loved ⬩ beloved ⬩ dear ⬩ a friend ⬩ loved one
Entry preview:
Ðǽr ne biþ leófra gedál ne láðra gesamnung there shall not be parting of friends there, or meeting of foes, Blickl. Homl. 65, 20.
Linked entry: leóf
yfel
Entry preview:
Hí ðǽr mycel yfel gedydon, Chr. 897; Erl. 95, 18: 993; Erl. 133, 3. Ǽlc yfel man him gehét, 1036; Erl. 165, 22. Ðám ðe mé syrwedan yfel qui quaerunt mala mihi, Ps. Th. 70, 12. Ealle ðe mé yfel hogedon qui cogitant mihi mala, 69, 3.
georne
Entry preview:
H. 111, 16. gladly, willingly Baloham ful georne féran wolde ðǽr hine mon bæd, ac his éstfulnesse witteáh se esol Balaam pervenire ad propositum tendit, sed ejus votum animal praepedit, Past. 255, 22. Gife ic hit þé georne, Gen. 679.
mǽre
Great ⬩ excellent ⬩ distinguished ⬩ illustrious ⬩ sublime ⬩ splendid ⬩ celebrated ⬩ famous ⬩ widely known ⬩ notorious ⬩ distinguished by evil deeds ⬩ insignis
Entry preview:
Tó ðære mǽran byrig (the heavenly Jerusalem), 227; Th. 304, 4; Sat. 624. Tempel heáhst and háligost, hæleþum gefrǽgost, mǽst and mǽrost (Solomon's temple), 162; Th. 202, 28; Exod. 395.
níd
necessity ⬩ inevitableness ⬩ necessity ⬩ need ⬩ urgent requirement ⬩ a necessary business ⬩ duty ⬩ need ⬩ what one wants ⬩ necessity ⬩ need ⬩ difficulty ⬩ hardship ⬩ distress ⬩ force ⬩ compulsion
Entry preview:
Gylde se túnscipe tó ðære muneca neóde ( ad usus ), Chart. Th. 307, 26. Tó ðæs minstres neóde, 362, 7. Ðú hogast embe ðíne neóde, Homl. Th. i. 488, 24. Ðám mannum ðe heora neóde habbaþ who have what they want, ii. 106, 18.
þolian
Entry preview:
Gif ðú Drihten forgitst, ðú ðolast ðære écan méde, Homl. Th. i. 140, 32. Ðolaþ carebit (benedictione ), Prov. 20, 21. Gé þoliaþ ðæs ðe eów God behét for eówre ungehírsumnisse, Deut. i. 40. Hý ( evil spirits ) háma þoliaþ, Exon. Th. 115, 22; Gú. 193.
frignan
Entry preview:
Ðeáh ðe mon tuwa frigne, gebíd ðú mid ðǽre andsware, Past. 385, 12. Wæs hé gemét frignende, nalles lǽrende, 25. Fraegnende (fregnende, R.), Lk. L. 2, 46. Mé sylfum frínendum, Bd. 4, 19; Sch. 440, 14.
ge-neálǽcan
Entry preview:
VI. to come near in character :-- Sé ðe on muneclicere drohtnunge gyrnð ðǽra ðinga ðe hé on woruldlicere drohtnunge næfde, búton twýn him geneálǽhit se hreófla Giezi, and þæt þæt hé on líchaman geðrowade, þæt ðrowað þes on his sáwle, Hml.
húru
Entry preview:
For ðý ðe hé ongeat ðæt sió ungeðyld oft dereð ðǽm mannum ðe micle forhæfdnesse habbað, ðá lǽrde hé ðæt hié húru sceoldan geðylde habban tóeácan ðǽre forhæfdnesse, 311, 22, 19 : Bl. H. 47, 19.
ongeagn
Entry preview:
Móyses ástrehte his hand ongeán ðǽre sǽ, Hml.
mann
Entry preview:
Þá hé þá in eóde tó þǽre fǽmnan, Bd. 5, 3; Sch. 564, 21. in general or indefinite applications, body, person; in pl. people For ðǽre orsorgnesse monn oft áðint on oferméttum. Past. 35, 2. Gif man ofslagen weorðe, ealle wé lǽtað efendýrne, Ll.
ge-mengan
Entry preview:
To mix, be mixed, unite to :-- Ðætte sió mennisce ólicung for nánum freóndscipe ðǽrtó ne gemenge (-mencge, v. l.) ut nihil se ei humanitatis admisceat in hoc, Past. 78, 9. ꝥ gecynd nyle nǽfre nán-wuht wiþerweardes lǽtan gemengan, for þám heora ǽgþer onscunað