IN
In ⬩ on ⬩ into ⬩ in ⬩ to ⬩ In
Entry preview:
In ðýs ginnan grunde in this wide world, Judth. 9 ; Thw. 21, 1 ; Jud. 2. with acc, into, in, to Ǽr ðon ðe hé in heofenas ástige before he ascended into heaven, Blickl. Homl. 125, 16.
Linked entries: -standendlic gang-ern
ge-dǽlan
Entry preview:
Cf. tó-dǽlan; Mín gehát þæt míne weleras ǽr wíse gedǽldan, Ps. Th. 65, 12. <b>VI a.</b> to diffuse, spread :-- Ðerh gedǽlde perfudit. Mt. p. 20, 2
LÁR
LORE ⬩ teaching ⬩ instruction ⬩ learning ⬩ knowledge ⬩ cunning ⬩ science ⬩ preaching ⬩ doctrine ⬩ dogma ⬩ precept ⬩ exhortation ⬩ admonition ⬩ counsel ⬩ suggestion ⬩ instigation ⬩ persuasion
Entry preview:
Ealle ða men Julius hér ofsleán ðe æt ðære láre wǽron ðæt mon Pompeius ofslóg Julius ordered all the men to be killed who advised that Pompey should be slain, Ors. 5, 12; Swt. 242, 23.
swingel
Entry preview:
H. ) æt him ( the wíteþeów), L. In. 48; Th. i. 132, 9. Gif hwylc wíf hire wífman swingþ and heó þurh ða swingle wyrð deád si mulier aliqua ancillam suam flagellis verberaverit, et ex illa verberatione moriatur, L. Ecg. P. ii. 4; Th. ii. 184, 1.
Linked entry: swincgel
þrowian
To suffer ⬩ to suffer as opposed to to act ⬩ to suffer what is painful ⬩ to suffer martyrdom ⬩ to make to suffer ⬩ to crucify ⬩ to suffer for something ⬩ pay for ⬩ atone for
Entry preview:
Swá oft swá wé óht uneáþes þrowian æt yfflum monnum, Blickl. Homl. 33, 22. Þǽh þe ealle ǽswice þrowige on þé ic nǽfræ þrowe si omnes scandalizati fuerint in te, ego numquam scandalizabor, Mt. Kmbl. Rush. 26, 33.
Linked entry: a-þrówian
heá-lic
lofty ⬩ tall ⬩ high up ⬩ precious ⬩ elevated ⬩ raised ⬩ loud ⬩ profound ⬩ intense ⬩ extreme ⬩ noble ⬩ excellent
Entry preview:
Abel hæfde þreó heálice mihta ( tria maxima justitiae praeconia), Angl. vii. 8, 78. of feeling, condition, profound, intense, extreme Sý heálic swige æt þǽm gereorde summum fiat silentium ad mensam, R. Ben. 62, 13.
dón
Entry preview:
</b> to do, practise, exercise, pass time, lead a life :-- Bútan þé ic dede þone hálgan dæg (I spent the day ) æt Drihtnes ácennisse, ac ic dó mid þé ðone hálgan dæg æt Drihtnes ætýwnesse, Shrn. 48, 8-10.
fram
Entry preview:
Hé nó þý ǽr fram meahte, B. 754. Fram ic ne wille, By. 317. See also verbs given in Dict. as compounds with fram, from
heáh
Entry preview:
Mon dyde álces consules setl áne pyle hiérre þonne hit ǽr wæs, 5, 11 ; S. 236, 7. having a lofty position Híge þám þe on húses þæce heáh (or under (I. a β)?) áweaxeð foenum aedificiorum, Ps. Th. 128, 4.
Linked entry: dynt
sleán
Entry preview:
Ælc mynetere ðe man tíhþ ðæt fals feoh slóge. L. Eth. iii. 8; Th. i. 296, 12. Godes feoh biþ befæst myneterum tó sleánne, Homl. Th. ii. 554, 14. to forge a weapon (cf. Icel. ), . cf. slecg-hamer Sæt smiþ, slóh seax.
BE
BY ⬩ near to ⬩ to ⬩ at ⬩ in ⬩ on ⬩ upon ⬩ about ⬩ with ⬩ juxta ⬩ prope ⬩ ad ⬩ secus ⬩ in ⬩ cum ⬩ of ⬩ from ⬩ about ⬩ touching ⬩ concerning ⬩ de ⬩ quoad ⬩ for ⬩ because of ⬩ after ⬩ by ⬩ through ⬩ according to ⬩ pro ⬩ propter ⬩ er ⬩ secundum ⬩ beside ⬩ out of ⬩ e ⬩ ex
Entry preview:
Genam hine æt eowde úte be sceápum tulit eum de gregibus ovium, Ps. Th. 77, 69. sometimes be is separated from its case: Be dæges leóhte at the light of day or at daylight, Exon. 107b; Th. 410, 17; Rä. 28, 17.
Linked entries: bí be-hlæstan be-strídan be-tǽcung bi big bii
Cædmon
Entry preview:
The origin of his Poem is thus recorded in king Alfred's Anglo-Saxon version of Bede Ðá stód him sum mon æt þurh swefen, and hine hálette and grétte, and hine be his naman nemde, Cædmon [Cedmon, Bd. 4, 24; S. 597, 12], sing me hwæt-hwegn.
BLÍÐE
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE ⬩ lætus, hilaris ⬩ gentle, kind, friendly, clement, mild, sweet ⬩ mansuetus, benignus, comis, clemens, mitis, suavis ⬩ quiet, calm, peaceful ⬩ tranquillus, placidus ⬩ joy
Entry preview:
He bæd hine blíðne beón æt ðære beórþege he bade him be merry at the beer-drinking, Beo. Th. 1238; B. 617: Menol. Fox 193; Men. 98. Dó ðínes scealces sáwle bríðe lætifica animam servi tui, Ps. Th. 85, 3.
þicgan
Entry preview:
Heó hafaþ gefreód ða men ðe heó þigede æt Cwæspatrike, Chart. Th. 621, 18. Welan þicgan, Exon. Th. 331, 1; Vy. 61. Feoh þicgan, 332, 7; Vy. 81. His giefe þicgan tó þonce, l09, 26; Gú. 96. Láfe þicgan, 498, 9; Rä. 87, 10.
Linked entry: ge-þicgan
þeówian
Entry preview:
Sý ǽlc cirice on Godes griðe and on ðæs cynges and on ealles cristenes folces, and ǽnig man heonanforð cirican ne þeówige, L. Eth. v. 10; Th. i. 306, 27. vi. 15; Th. i. 318, 26
wráþ
wroth ⬩ angry ⬩ incensed
Entry preview:
Ða ðe wydewum sýn wráðe æt dóme, Ps. Th. 67, 5. Mé tó aldorbanan weorðeþ wráðra sum some fell one shall be my life-destroyer, Cd. Th. 63, 18; Gen. 1034: 109, 29; Gen. 1830. Wráðra gryre the horror of fierce foes, 178, 32;Exod. 20: Beo.
wuldor
Glory ⬩ vainglory
Entry preview:
Him wuldur(gloria) and wela wunaþ æt húse, references>Ps. Th. 111, 3. Hebban herebýman hlúdan stefnum wuldres wóman, Cd. Th. 183, 31; Exod. 100. Wuldres gim (the sun), Andr. Kmbl. 2538; An. 1270.
Linked entries: wulder wuldor-full
rǽdan
Entry preview:
Hé wolde witan æt him hwæt his suna rǽddon (hrǽddon, v. l. ), Hml. S. 5, 155. Gefare hé ꝥ ꝥ God rǽde (cf. wille, 24), Ll. Th. i. 344, 29.
deófol
Entry preview:
Godes ǽ ús forbiét diófulum (deóflum, v. l.) tó offrianne lex Dei sacrificia Satanae prohibet, Past. 369, 3. Þǽr hǽþene men deóflum onguldon, Bl.
feallan
to run ⬩ to be overcome ⬩ to stumble ⬩ snare ⬩ to fail ⬩ fall away ⬩ decay ⬩ crumble away
Entry preview:
Eáðre is ꝥ heofen and eorðe gewíton þonne án stæf of þǽre ǽ fealle, Lk. 16, 17. Feal[l]endne nutabundum, i. corruendum, An. Ox. 2778. Þes middangeard flýhð from ús, and wé him fleóndum fylgeaþ, and hine feallendne lufiaþ, Bl. H. 115, 18