Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wacung

(n.)
Grammar
wacung, e; f.
Entry preview:

Vigilance Þá sette hé weard tó þám wíngearde, and bebeád ꝥ hine man scolde healdan mid geornlicre wacunge (wacone, v.l.) (solerti vigilantia), Gr. D. 57, 24

speld

(n.)
Grammar
speld, es; n.; pl. speld and speldru (? or speldra (see below) from speldr. Cf. 'Spelder of woode esclat, Palsgrave. The schafte to spildurs spronge,
  • Avow. of Arthur,'
  • Halliwell's Dict.
): speld, e; f.

A splintera thin piece of wood used as a torcha torch(splinters)splinter of a lancea tableta flakea tablet

Entry preview:

A splinter, a thin piece of wood used as a torch, a torch On spelde in favillam, Anglia xiii. 35, 213. Speldum favillis, 36, 234, Ðara spaca speldra malleoli Similar entries (v. spæc), Wrt. Voc. ii. 54, 56. Biernende speld tedas, 95, 26. Spelde tedas

setlung

(n.)
Grammar
setlung, e; f.
Entry preview:

Lamb. 138, 2. setting of the sun; occasus Seó niht hæfþ seofon dǽlas fram ðære sunnan settlunge (set-lunge, MS. P.), Lchdm. iii. 242, 26. Æfter sunnan setlunge, 266, 5. Fram sunnan uprine óþ setlunge, Ps. Spl. 112, 3. Setellung, 49, 2

swá

(adv.)
Grammar
swá, swǽ, swé (swé is the form in Ps. Surt. ; see also Txts. 600, col. 1. The form also occurs in Blickl. Homl. 23, 7).
Entry preview:

On swelce healfe swelce hié winnende beón woldan, swá súþ, swá norþ, swá eást, swá west, Ors. 3, 5; Swt. 106, 13. swá hwæðer swá . . . swá whether . . . or Sete man ofer ðæne þriddan dæg, swá hwæðer swá heó beó fúl swá clǽne, L.

Linked entries: se swǽ eall-swá

pinsian

(v.)
Grammar
pinsian, p. ode
Entry preview:

To weigh, judge, estimate, consider, examine Geþænce ǽlc man hú swíðe man pinsaþ ða sáwle on dómes dæg, ðonne man sett ða synne and ða sáwle on ða wǽge and hý man wegaþ, swá man déþ gold wið penegas, Wulfst. 239, 26.

Linked entry: pís

segnian

(v.)
Entry preview:

'Segna þé, and sete þé on ꝥ tácen ðǽre hálgan róde.' Hé cwæd, 'Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg' ' Signum tibi sanctae crucis imprime'. Respondebat dicens, 'Volo me signare, sed non possum,' Gr. D. 325, 3-4.

sunne

(n.)
Grammar
sunne, an (sunnu, Cd. Th. 286, 14; Sat. 352, and acc. sunne, 147, 11; Gen. 2437:
Entry preview:

Ðonne sunne on setle sié, ii. 346, 10. Ǽr sunne tó setle code, Ex. 17, 12. Sunne setlgonges fús, Exon. Th. 174, 33; Gú. 1187. Sóna swá seó sunne sealte streámas heá oferhlifaþ, 206, 1; Ph. 120. Sunne gewát tó sete glídan, Andr. Kmbl. 2609; An. 1306.

Linked entries: sunna sunnu sól

dór

(n.)
Grammar
dór, dúru.
Entry preview:

Sete dor pone ostium, Ps. Th. 140, 4: Rtl. 179, 9. Cnylsiga ꝥ dor pulsare ostium, Lk. L. R. 13, 25. ¶ Of secbróce tó þan heán dore (gate, Kemble: pass, Earle, Chr. p. 328); of þan (heán, C. D. iii. 79, 3) dore tó brýdbróce, Cht. E. 447, 8

be-

(prefix)
Grammar
be-, , bi-, big-, and bí- are often used as prefixes.
Entry preview:

when prefixed to verbs, be- and bi- either give an intensive signification to a transitive verb, or change an intransitive into a transitive verb, as,-Sprengan to sprinkle, be-sprengan to be-sprinkle; lecgan ponere, be-lecgan im-ponere; settan to set,

rídere

(n.)
Grammar
rídere, es; m.

A knight

Entry preview:

A knight Hé begeat ðone castel æt Albemare and ðárinne hé sette his cnihtas . . . Æfter ðisum hé begeat má castelas and ðǽrinne his ríderas gelógode, Chr. 1090; Erl. 226, 30

weax-bred

(n.)
Grammar
weax-bred, es; n.

a table, tablet for writing ona table, list

Entry preview:

Ðonne ðú græf habban wille, ðonne sete ðú ðíne þrí fingras tósomne, swilce ðú græf hæbbe, and styra ðíne fingras swilce ðú wríte.

móna

Grammar
móna, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Setl his swá swá sunna . . . and swá swá móne, Ps. Vos. 88, 38. Ðæs mónan geár hæfð seofon and twéntig daga and eahta tída. On ðám fyrste hé underyrnð ealle ðá twelf tácna þe seó sunne undergǽð twelf mónað . . .

manu

(n.)
Grammar
manu, an; f.
Entry preview:

A mane Manu, brystæ juba, setes porci et leonis cabalique, Txts. 110, 1182. Manu, biriste, Hpt. 33, 244, 5. Hý habbað horses manan habent jubas equorum, Nar. 34, 32

leác

Entry preview:

Hé leác sette he planted vegetables Shrn. 61, 20. v. cípe-, rysc-leác, fugeles leác. Add

æt-bredan

(v.)
Grammar
æt-bredan, he ætbryt; p. -bræd, pl. -brudon; pp. -broden, -breden; v. a.

To take awaywithdrawset at libertyto enlargereleaserescuetollereeripere

Entry preview:

To take away, withdraw, set at liberty, to enlarge, release, rescue; tollere, eripere Se deófol ætbryt ðæt word diabolus tollit verbum, Lk. Bos. 8, 12. Ge ætbrudon ðæs ingehýdes cǽge tulistis clavem scientiæ, 11, 52.

Linked entry: æt-broden

a-swebban

(v.)
Grammar
a-swebban, p. -swefede, pl. -swefedon; pp. -swefed; v. a. [a intensive, swebban to put to sleep]

To soothappeaseset at restput to deathdestroysopiresedarenecaredolere

Entry preview:

To sooth, appease, set at rest, put to death, destroy; sopire, sedare, necare, dolere He ðone storm aswefede and gestilde tempestatem sopivit, Bd. 3, 15; S. 542, 5 : Exon. 58 b ; Th. 210, 15 ; Ph. 186.

Linked entries: a-swefed on-swebban

á-weorpan

to throwcastcause rapidviolent movement of a body,to throw awayto throw upfoodto throw offfree one's self fromto cast out expelto rejectcast away or offrenounce,to cost downtrouble

Entry preview:

Add: lit. to throw, cast, cause rapid or violent movement of a body, the agene personal Hé út áwearp þá sceomolas and þá setl, Bl. H. 71, 18. Hé þone ealdan feónd on helle grund áwearp, 87, 20. Bútan man ðá mǽdene áwurpe of þám búre, Hml.

betst

(adj.)
Grammar
betst, betest; adj. sup. def. se betsta, betesta; seó, ðæt beteste; pos. gód [bet good; v. bet-líc good-like]

Best, the best, firstoptimus, primus

Entry preview:

Best, the best, first; optimus, primus Ða þing ðe ge betstan gelífaþ [MS. betst ongelifaþ] ea quæ vos optima credebatis, Bd. 1, 25; S. 487, note 12. Scipio, se besta [Laud MS. betsta] Rómana witena Scipio, the best of the Roman senators, Ors. 5, 4; Bos

hnipian

(v.)
Entry preview:

Sete þú þíne hand on þín heáfod foran and hwón hnipa (printed hniwa) swilce þú þé forgyfenesse bidde, Tech. ii. 122, 5. Hnipendre, gebígedre curua An. Ox. 1279. Hnipen[d]re cernua Hpt. Gl. 436, 61.

wringan

Entry preview:

Ðonne þú cýse habban wille, sete þonne þíne twá handa tógædere brálinga, swilce þú wringan wille, Tech. ii. 123, 21