be-cuman
to come ⬩ get, ⬩ to come to power ⬩ get into trouble ⬩ to come to ⬩ by ⬩ to cometo a person ⬩ to befall ⬩ to become ⬩ behove
Entry preview:
Þeós ǽ becom tó gýmeleáste this law fell into neglect, Angl. vii. 8, 71. Becuman tó þǽm écean lífe, Bl. H. 77, 21.
ge-sécan
to seek, inquire, ask for ⬩ quærere, requirere, inquirere ⬩ to seek, go to, approach, look for, visit, come to ⬩ adire, ire vel proficisci, aliquo vel ad aliquem, visitare, venire, pervenire aliquo ⬩ to seek with hostile intention, to persecute, afflict, invade ⬩ hostiliter aggredi, invadere, corripere ⬩ to seek; go to, visit ⬩ ire, proficisci ⬩ to appoint, dispose, beset ⬩ exigere, disponere
Entry preview:
Hie gesóhton Sennera feld they sought the plains of Shinar, Cd. 80; Th. 100, 22; Gen. 1668; 111; Th. 146, 20; Gen. 2425.
a-stígan
to go ⬩ come ⬩ step ⬩ proceed ⬩ climb ⬩ ire ⬩ venire ⬩ gradi ⬩ procedere ⬩ scandere ⬩ to go in any direction ⬩ to rise ⬩ ascend ⬩ descend ⬩ surgere ⬩ ascendere ⬩ descendere
Entry preview:
C. upastígaþ] múntas, and niðer astígaþ feldas on stówe the mountains ascend, and the fields go down into their place; ascendunt montes et descendunt campi in locum, Ps. Lamb. 103; 8.
bodian
to declare ⬩ proclaim ⬩ to foretell ⬩ prophesy ⬩ celebrate ⬩ praise ⬩ to preach ⬩ a person ⬩ a doctrine ⬩ belief
Entry preview:
Felix bodade Eást-Englum Crístes geleáfan, 636; P. 26, 5. Ná ðæt án ðætte hé nán wóh ne bodige, ac eác ðæt hé ðæt ryht tó suíðe ne bodige ab eis non solum prava nullo modo, sed ne recta quidem nimie proferantur, Past. 95, 16.
swingan
Entry preview:
Wiþ ðon ðe mon sié mónaþseóc; nim mereswínes fel, wyrc tó swipan, swing mid ðone man, sóna biþ sél. Amen, Lchdm. ii. 334, 2. Gyf hit cild sý oððe cniht, swinge hine man (vapulet), L. Ecg. P. iv. 52 ; Th. ii. 218, 31.
wist
subsistence ⬩ sustenance ⬩ food ⬩ provisions ⬩ dainty food ⬩ a feast ⬩ eating ⬩ feasting
Entry preview:
Wiste stipis, Anglia xiii. 36, 348. sustenance, food, provisions Næs ðǽr hláfes wist, ne wæteres tó brúcanne; ah hié blód and fel þégon, Andr. Kmbl. 42; An. 21. Hé næfþ ða neódþearfe áne, ðæt is wist and wǽda, Bt. 33, 2; Fox 124, 17.
ge-met
Entry preview:
VII. measure as opposed to excess, extent not to be exceeded, limit. of space Merestreáma gemeotu, An. 454. of amount Þý weorðeð on foldan swá fela fira cynnes; ne sý þæs magutimbres gemet ofer eorþan, gif hí ne wanige sé þæs woruld teóde, Gn.
hér
here . . . there
Entry preview:
Th ii. 362, 25. tó-eácan: Ðás ðing . . . and fela hér tóeácan, Wlfst. 48, ll: 67, 4. wiþ-neoþan: Be þyssa witena gewitnysie þe hér wiðnyðan áwritene standað, Cht. E. 236, 15
lang
Entry preview:
Se hlísa, ðeáh hé hwílum lang sié and fela geára þurhwunige, Bt. 18, 3 ; F. 66, 17. Gif hí hiora yfel earme gedéð, hú ne biþ ꝥ lange yfel wyrse ðonne ꝥ scorte, 38, 2; F. 198, 11. Se longa gefeá, Ph. 607. Næs ꝥ onbid long, Gú. 876.
sél
Entry preview:
Sélre biþ ǽghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne hé fela murne, 2773 ; B. 1384 : Andr. Kmbl. 640 ; An. 320. Ðé ðæt sélre geceós, éce rǽdas, Beo. Th. 3523 ; B. 1759.
Linked entry: sélost
sleán
Entry preview:
Ðæt fell hlýt, ðonne hit mon sliehþ, Past. 46; Swt. 347, 5. Ðæt ár ðonne hit mon slihþ, 37 ; Swt. 267, 24. Ðám ðe ðé slihþ (slyhþ, MS. A. : sláeþ, Lind. ) on ðín gewenge, Lk. Skt. 6, 29. Ic sylfa slóh gréne tácne gársecges deóp, Cd.
tó-flówan
To flow different ways, ⬩ disperse in flowing, ⬩ flow away ⬩ to flow in different directions, ⬩ be dispersed ⬩ to melt away, ⬩ be destroyed ⬩ to wander, ⬩ be drawn hither and thither, ⬩ be distracted ⬩ to be separated, ⬩ take different directions ⬩ to spread ⬩ to pass away, ⬩ be dissipated, ⬩ scattered, ⬩ rendered useless, ⬩ brought to nothing ⬩ to separate in confusion, ⬩ become disconnected
Entry preview:
Him (the stream) on innan felþ muntes mægenstán. . . hé on tú siððan tósceáden wyrð . . . bróc biþ onwended of his rihtryne rýðum tóflówen, Met. 5, 20. to melt away, be destroyed Swá hwæt swá ðeós gesyhþ oþþe hrepeþ hyt tóflewþ swá ðæt ðǽr nánwiht belifeþ
Linked entry: te-flówan
þanan
Entry preview:
Þanon wóc fela geósceaftgásta, Beo. Th. 2535; B. 1265. Þonon Eómer wóc, 3925; B. 1960.
Linked entries: þanan-forþ þanon þonan þonon
wegan
to move, bear, carry, bring, transport ⬩ to bring, cause ⬩ to bear, support ⬩ to bear, carry, ⬩ to have ⬩ bear ⬩ wear ⬩ to have ⬩ to be under the influence of ⬩ have ⬩ bear ⬩ to bear, submit to ⬩ to weigh, ⬩ to put something in a balance ⬩ to be equal to ⬩ To move
Entry preview:
Th. 105, 32 ; Gú. 32. to have as part of or within one's self Fela geofona, ða ða gǽstberend wegaþ in gewitte, Exon. Th. 293, 18; Crä. 3. Ðone líchoman ðe heó (the soul) ǽr louge wæg, 367, 21 ; Seel. 11.
Linked entry: æt-wegan
niman
to take ⬩ receive ⬩ get ⬩ sumere ⬩ accipere ⬩ to take ⬩ keep ⬩ hold ⬩ tenere ⬩ to take ⬩ catch ⬩ to contain ⬩ to take (with one) ⬩ carry ⬩ bring ⬩ to take (to one) ⬩ give ⬩ to take forcibly ⬩ seize ⬩ take away ⬩ carry off ⬩ tollere ⬩ capessere ⬩ auferre ⬩ rapere
Entry preview:
Hwár nime wé (hwonon ús tó niomane, Rush.) swá fela hláf ? Mt. Kmbl. 15, 33. Cristes onsægdnesse ðe wé æt ðæm weofode nimaþ, Blickl. Homl. 77. 5. Ðæt ( food ) hé ǽr tó blisse nam, 57, 7.
Linked entry: bi-nom
ge-limpan
Entry preview:
Him swá fela gereorda gelamp swá ðǽra wyrhtena wæs, Wlfst. 105, 5. to turn out, have as an issue Wéndun gé þaet gé Scyppende sceoldan gelíce wesan; eów þǽr wyrs gelomp it turned out worse for you, Gú. 637.
healf
Side ⬩ part ⬩ side ⬩ hand ⬩ beside ⬩ dispute ⬩ behalf ⬩ account ⬩ side ⬩ quarter ⬩ direction
Entry preview:
Án is þára þæt hý him yrmða tó fela andweard seóð . . . Cri. 1268. Weras þeahtedon on healfa gehwǽr, sume hyder sume þyder they considered the matter on all sides, El. 548
losian
Entry preview:
Him swá geborgen sý heora unwilles ꝥ heora tó fela ne losien, 274, 5. (2 a) to escape from a person or place, with dat. Him se óðer þonan losað, B. 2062. Gif þin geneát stalie and losie þé, Ll. Th. i. 116, 10.
hwá
Entry preview:
(iv) where the genitive denotes objects the number of which is in question :-- Saga mé hú fela si fugela cynna. Ic ðé secge twá and fiftig. Saga mé hwæt fisccynna si. Ic ðé secge six and þrittig, Sal.
sceaþa
a criminal, wretch, miscreant, an enemy ⬩ fiend, devil ⬩ a spoiler, robber ⬩ a warrior
Entry preview:
Óðer hine scyhte ðæt hé sceaþena gemót nihtes sóhte (cf. hé (Guthlac ) menigfeald wæl felde and slóh and of mannum heora ǽhta nam, Guthl. 2 ; Gdwin. 14, 5-6), Exon. Th. 109, 31 ; Gú. 98 .