Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-innian

(v.)
Entry preview:

Hí willað geinnian ðá æftran hínðe mid þám uferan gestreónum, 340, 32. to lodge (v. inn a lodging) Þæs cynges cniht hæfde geinnod þone godspellere æt his húse, Hml. Th. ii. 474, 15. Hé ácwealde Castolum þe hæfde geinnod ealle þás hálgan, Hml.

scealc

(n.)
Grammar
scealc, es; m.

a servanta man, soldier, sailor

Entry preview:

Þer wes moni bald scalc(cniht, 2nd MS.), Laym. 19126. Heo wenden bi þen scelden þat hit heore scalkes (men, 2nd MS.)weoren, 4219. Schalk a knight, Gaw. 160

Linked entry: scilcen

healf

(n.; num.)
Grammar
healf, e; f.

a halfside, part

Entry preview:

Him be healfe stód cniht by his side stood a youth, Byrht. Th. 136, 16; By. 152. Fram ðære uferran healfe from the upper part, L. M. 1, 27; Lchdm. ii. 68, 14.

Linked entries: healfe half

riht-líc

(adj.)
Grammar
riht-líc, adj.

right, just right, fitting, adapted to due requirements adapted, fitted, entitled right, in accordance with reason right as regards conduct,righteous

Entry preview:

wǽre rihtlíc tó ongytenne ðæt ealle ða ðe Godes willan worhton, fram ðam ðe hí gesceapene wǽron, ðæt hí ðonne wǽron fram him éce méde tó onfónne, merito intelligendum Bd. 3, 22;S. 552, 21. right as regards conduct, righteous Ðæt biþ rihtlíc líf, ðæt cniht

cild

Entry preview:

Brihtríc forwrégde Wulfnóð cild þone Suðseaxscian, Chr. 1009; P. 138, 17. v. cniht-, cradol-, fóster-, leornung-, munuc-, wǽpned-, wíf-cild, and two following words

á-fédan

Entry preview:

H. 7. 31. to bring up, nurture Þám gelícost þe sum cyning háte sum wíf dón on carcern, and heó cenne cniht, and sé sý ðǽr áféded oð hé sý twéntigwintre, Wlfst. 3, l. On mínre scóle áféd and gelǽred ( nutritus ), Bt. 3, I; F. 4, 19.

ge-síþ

Entry preview:

Ǽnne cniht hé hæfde tó his ðénungum forð, Hml. Th. ii. 500, 8), Hml. S. 31. 37. a follower, retainer of a great man, king, &c. Geneátum, gesíþum (printed -soþum) parasitis (cf. parasitis, ministris (= Ald. 53, 12), 83, 50), Wrt.

gleng

(n.)
Grammar
gleng, e; f.
Entry preview:

Bróhte se cniht tó ðám mǽdene deórwurða gimmas and woruldlice glencga, Hml. S. 7, 22. Menas, glencga crepundia, i. monilia, An. Ox. 538: Wrt. Voc. ii. 23, 29. (Cf. crepundia, ornamenta, 76, 9.)

þífþ

(n.)
Grammar
þífþ, þiéfþ, þýfþ, þeófþ, þeóft, e; f.
Entry preview:

Gif hwá stalie on gewitnesse ealles his hírédes, gongen hié ealle on þeówot .x. wintre cniht mæg bión þiéfðe (þýfðe, MSS. B. H.) gewita (cf. wǽron cradolcild geþeówode þurh wælhreówe unlaga for lytelre þýfðe, Wulfst. 158, 15), L.

á-bregdan

(v.)
Grammar
á-bregdan, -brédan.
Entry preview:

Ábregd cniht of áde, Gen. 2914. Ábréd of ðá fiðeru, Lev. 1, 17 : Lch. i. 362, 5. Gif man wǽpn ábrégde, L. Th. i. 32, 11. Búton hé ðá wyrte up ábréde, Lch. i. 246, 5. Ðæt seó gítsung his willan ne ábrúde fram láre, Hml. Th. i. 394, 14.

Linked entry: á-brédan

leógan

Entry preview:

Légende, 77, 36. (1 a) leógan on to make a false charge against :-- Se cniht leáh on hine sylfne the lad accused himself falsely, Hml. S. 12, 247. Gif ðé mon on leóge, fægena þæs, Prov.

wífian

(v.)
Grammar
wífian, p. ode

To take a wifeto marryon

Entry preview:

Ðæt se cniht heólde hine sylfne clǽne óð ðæt hé wífode, Homl. Ass. 20, 149. Abraham and Nachor wífudun (duxerunt uxores), Gen. 11. 29. Wifodon, Lk. Skt. 17, 27. Wífian nubere, Hpt. Gl. 485, 72 : Homl. Skt. i. 4, 6.

ge-hǽlan

(prep.)
Entry preview:

Th. 58, 2. to hail, salute Hé þone cniht gehǽlde (-hálette, v. l.) and him bebeád puero resalutato praecepit, Gr. D. 36, 27

æþelo

(n.)
Entry preview:

Cniht þág swá him cynde wǽron æðelo from yldrum, Gen. 2772: 1716. Him from Myrgingum æðelu onwócon, Víd. 5. Geðence hé ðá æðelu ( nobilitatem) ðǽre æfterran ácennesse ...

ge-lǽran

Entry preview:

Philippus þá hé cniht wæs . . . mid Paminunde gelǽred wearð Philippus apud Epaminondam . . . eruditus est, Ors. 3, 7; S. 110, 23. with acc. of person and of thing Ic ðé geongne gelǽrde snytro, Bt. 8; F. 24, 28. to train an animal or bird Wildu hors

magan

Entry preview:

</b> in a legal statute may = shall or must .x. wintre cniht mæg bión þiéfðe gewita a boy of ten shall be liable for complicity in a case of theft; puer decem annorum debet scire ne furtum faciat, Ll. Th. i. 106, 18.

geóguþ

Grammar
geóguþ, l. geoguþ,
Entry preview:

L. 127, 3. v. cild-geoguþ, cniht-geoguþ, magu-geoguþ

Linked entry: giógoð

ge-flít

Grammar
ge-flít, l. ge-flit,
Entry preview:

démenne betweox ðám folce ymbe hira geflita (-o, v.l.) ut pro se alios adjurgia dirimenda constituat, Past. 131, 16. (5 a) figurative :-- In þám freóndlican geflite (contentione) þǽre wrixiendlican eádmódnesse þǽr eóde tó genóh rihtwís déma, ꝥ wæs se cniht

wrítan

(v.)
Grammar
wrítan, p. wrát, pl. writon; pp. writen

To write.to cutto drawto form lettersto writeto writeto compose,be the author ofto writeto writewriteto writestateto writeget a thing writtento convey by charter

Entry preview:

To write. to cut a figure on something Wrít ðysne circul mid ðínes cnífes orde on ánum stáne, Lchdm. i. 395, 3. where the figures are letters Genim hæslenne sticcan, wrít ðínne naman on, . . . gefylle mid ðý blóde ðone naman.

Linked entries: wrítere wrítian

swingan

(v.)
Grammar
swingan, p. swang, pl. swungon; pp. swungen.
Entry preview:

Gyf hit cild sý oððe cniht, swinge hine man (vapulet), L. Ecg. P. iv. 52 ; Th. ii. 218, 31. Swingon vapulare, Lchdm. iii. 212, 2. He ða fǽmnan hét nacode mid sweopum swingan, Exon. Th. 253, 30; Jul. 188: 251, 8; Jul. 142.