Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

welig

(adj.)
Grammar
welig, weleg; adj.

Wealthyrichopulent

Entry preview:

Ðes and ðeós welega hic et haec diues Ælfc. Gr. 6, 2; Zup. 18, 12. Earfoðlíce se welega (-iga, Rush.) gǽð on Godes ríce Mt. Kmbl. 19, 23: Ps. Th. 71, 12: Blickl. Homl. 51, 2. Se welega man 197, 28. Weliga Exon. Th. 245, 1; Jul. 38.

Linked entry: wealig

settan

(v.)
Grammar
settan, p. sette; pp. seted, set[t] (
Entry preview:

Sete ðín hand under mín þeóh, Gen. 24, 2: 48, 18.

Linked entry: on-settan

folc

a peoplea nationan armya racetribesectlay-folkthe laitythe peoplefollowersthe people the common peoplecountry-folkfolkmenpeoplefolksa crowdcompanytrooppeoplefolk

Entry preview:

Ǽlc hád ciricean ánmódlíce mid þý hérsuman folcy, 36, ii. Folce, 374, 28. Gif preóst folce miswissige, ii. 292, ll. the people, followers, attendants of a person Ne ceara þú, Maria þ þín folc ne sý ádréfed, Bl.

heorte

breastbosomwillintellectmindsoulintentwilldesireinclinationdispositiontemperamentcharacter

Entry preview:

Th. 9, l. mid . . . heortan with (all) one's heart, with great sincerity or devotion Þæt wé mid heortan hǽlo sécen, Cri. 752. Fæder and móder freó þú mid heortan, Fä. 9.

síd

(adj.)
Grammar
síd, adj.
Entry preview:

Th. 249, 26; Dan. 536. long, hanging, of ample length, of clothes, hair, etc., v. síd-feax Síd reáf swilce méteras wyrceþ on anlícnesse toga, Wrt. Voc. i. 41, 3.

Linked entry: síd-folc

þreát

(n.)
Grammar
þreát, es; m.

a troopbandcrowdbody of peopleswarmpressthrongviolencecompulsionforceoppressionpunishmentill-treatment

Entry preview:

Ðes ðreát haec cohors, Ælfc. Gr. 9, 44; Zup. 64, 12. Cohors, d. milites vel þreát, Wrt. Voc. ii. 136, 1. Þreát falanx, multitudo militum, cohors, 147, 6. Of þreáte ex falange, 29, 66. Ðreóte, 107, 59.

á-hebban

Entry preview:

Hét Benedictus eft áhebban þæt elefæt ( pick up the vessel ), Hml, Th. ii. 178, 31. to place above Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá leorneras. Bl. H. 135, 3. Ðá niétenu beóð hwæthwugununges from eorðan áhafen (-hæfen, Hatt.

Linked entries: un-áhefendlic hebban

ge-restan

(v.)
Entry preview:

Th. 14, l. ' Hǽt him findan hwár hé hine mæge wurðlícost gerestan (where he may lodge most honourably), ' . . . Apollonius onféng þáre wununge ðe hym betǽht wæs. Ap.

ge-tǽcan

Entry preview:

fulfremednysse se dǽdbéta gebét hæbbe ꝥ him getǽht wæs ( id quod ei praescriptum erat), Ll.Th. ii. 178, 13. with clause Hé him getǽhte hwæt hí on ðǽm dón sceolden, hwæt ne scolden quid facefe, quidve non facere deberet, indixit, Past. 405, 29. þá á Hálig

ge-writ

Entry preview:

Þweah þonne ꝥ gewrit mid hálig*-*wætre of ðám disce on þone drenc, Lch. ii. 136, 3-9. a writing. a written statement, passage from a book Ꝥ heáflice gewrit wearð fordílegod, and se sárlica cwide eft oncerred . . . 'Terra es tu . .' Bl. H. 123, 6.

(n.)
Grammar
sǽ, m. f.; sǽs, sǽes, , sǽwe, seó; ǽs, ; dat. sǽm, sǽum, sǽwum.

Sea .sea seaseaa seaa sea, lake

Entry preview:

Sǽs tóslúpan, eal sealt wæter, Lchdm. iii. 36, 27. a sea Him is be-eástan se sǽ ðe man Arfatium hǽt, and westan and be-norþan Creticum se sǽ, Ors. 1, 1; Swt. 26, 32 : 28,1 . Néh ðæm clife ðære Reádan sǽs Swt. 12, 20. Be ðære reódan sǽ Ex. 14, 9.

tíd

(n.)
Grammar
tíd, e; f.
Entry preview:

Th. i. 312,29. as a grammatical term, tense Verbum ys word mid tíde and háde bútan case . . . Him gelimpþ . . . tempus tíd, Ælfc. Gr. 19; Zup. 119, 8-14. Tíd gelimpþ worde for getácnunge mislícra dǽda.

Linked entry: týd

gíman

Entry preview:

(a α) to have charge as ruler, to rule. v. gímend ; <b>I a.

on-fón

Entry preview:

Brimwylm onféng hilderince, 1494. to have placed on its surface, have brought in contact with Hleór bolster onféng, B. 688, Bord ord onféng, By. 110. Bord oft onféng ýða swengas, El. 238.

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

H. 37, 35. to leave. of deceased persons, to have remainder Hé deád wæs and ne forleort séd ł teám . . . Ðá seofona ne forleorton séd, Mk. L.

þing

(n.)
Grammar
þing, es; n.
Entry preview:

Him eallum wǽron heora ðing gemǽne, Homl Th. ii. 506, 18. ' Búton ðú mé sylle sum ðínra þinga' ... se apostol cwæð: 'Hafa mínne stæf,' 416, 34. Hú Wulfgyð gean hire þinga æfter hire forðsíðe, Chart. Th. 563, 3. Ðingum muneribus, Mt.

BURH

(n.)
Grammar
BURH, burg; gen. burge; dat. byrig, byrg; acc. burh, burg; pl. nom. acc. burga; gen. burga; dat. burgum; f. [beorh, beorg = burh, burg the impert. of beorgan to defend] .
Entry preview:

Ðǽr se hálga heáh, steáp reced, burh timbrede there the holy man built a high, steep dwelling, a walled town, 137; Th. 172, 6; Gen. 2840. Burge weall the wall of a city; murus, Ps. Th. 17, 28.

þrowian

(v.)
Grammar
þrowian, (þrówian?), þreowian (þreówian?); p. ode

To sufferto suffer as opposed to to actto suffer what is painfulto suffer martyrdomto make to sufferto crucifyto suffer for somethingpay foratone for

Entry preview:

Hé wolde þrowian for ealra manna hǽle, 65, 32: 77, 13. Hiǽ lǽddun hine ðæt hé þrowigan salde duxerunt eum ut crucifigerent, Mt. Kmbl. Rush. 27, 31. Ys mannes sunu fram him tó þrowigenne (þrowende bið, Rush.) Filius hominis passurus est ab eis, Mt.

Linked entry: a-þrówian

(n.)
Grammar
yþ, e; f.
Entry preview:

Th. 182, 23; Gú. 1314. any liquid, water Suǽ huæd in húsum gileáffulra ðás ýð eft ástrægde quicquid in domibus fidelium haec unda resperserit, Rtl. 121, 36

dǽlan

(v.)
Entry preview:

Hé dǽleð help and hǽlo hæleða bearnum, Sat. 581; Cri. 428. Hé máðmas dǽleð, B. 1756. Tungel heora wlite wíde dǽlað, Gen. 2191. Ofer ús dǽl rummódnise super nos effunde clementiam, Rtl. 41, 5.