EÁ
indecl. f. Running water, a stream, river, water ⬩ flŭvius, flūmen, torrens, aqua
Entry preview:
;indecl. f. Running water, a stream, river, water ; flŭvius, flūmen, torrens, aqua Eá of dúne water from the hill, Menol. Fox 520; Gn. C. 30. Seó feorþe eá ys geháten Eufrates flŭvius quartus est Euphrātes, Gen. 2, 14: Bd. 3, 24; S. 556, 34, 46. On twá
nefne
Unless ⬩ except ⬩ Except
Entry preview:
Grammar nefne, conj. connecting clauses, Unless, except Hé hyra má ácwellan wolde, nefne him witig God forstóde, Beo. Th. 2116; B. 1056: 6101; B. 3054: Exon. Th. 340, 5; Gn. Ex. 106 : 345, 11; Gn. Ex. 186. Hí sǽdon, nemne ( nisi ) hí him máran andlyfne
þeówan
Entry preview:
to press Hwílum mec ( an animal's skin) wonfeax wale wegeþ and þýð, Exon. Th. 393, 31; Rä. 13, 8. [Hé mec (a cup ) fin]grum þýð, 480, 24; Rä. 64, 6. Þýde conpressit (the line in Aldhelm is: Dulcia sed Christi compressit labra labellis), Wrt. Voc. ii.
nimþe
Unless ⬩ except
Entry preview:
Unless, except Nimþe nisi, Wülck. Gl. 249, 9. Nimþe wén wǽre ni forsan, Wrt. Voc. ii. 61, 4 : 93. 3. Grammar nimþe, connecting clauses Ne hine mon on óðre wísan his béne týþigean wolde, nemþe hé Cristes geleáfan onfénge, Bd. 3, 21; S. 550, 43. Ne sceal
Linked entry: nemþe
Dorm-ceaster
Dornford or Dorgford, in Huntingdonshire, on the river Nen
Entry preview:
Dornford or Dorgford, in Huntingdonshire, on the river Nen, Som. Ben. Lye
húðe
Entry preview:
numerosas predas, An. Ox. 5084
bed-reda
One BEDRIDDEN ⬩ clinicus
Entry preview:
One BEDRIDDEN; clinicus Ðǽr læg be ðam wege án bedreda there lay by the way one bedridden, Homl. Th. ii. 422, 4. Arás se bedreda, and arn blissigende the bedridden arose, and ran rejoicing, ii. 422, 9. Ðá ðá se sunderhálga Iosias ðæt tácn geseah on ðam
Linked entries: bædd-ryda bedd-redda bed-rida bed-ryda
þrili
Entry preview:
ðrili trilex, Txts. 35, 29; drili triplex, 115, 158; þrielig hrægil triligium, Wrt. Voc. i. 289, 53
Linked entry: þrilig
stregdan
Entry preview:
To strew, spread, scatter, sprinkle. to strew something Se ðe ne somnigas streigdæs que non congregat, spargit. Mt. Kmbl. 12, 30. Geswerc swé swé eascan strigdeþ (spargit), Ps. Surt. 147, 16. Monige ðæt wæter on ádlige men strédaþ. Bd. 3, 2; S. 524,
ǽg-
Ever ⬩ always ⬩ semper
Entry preview:
Ever, always; semper:
simbel
Entry preview:
juxta beatae Mariae ecclesiam semper manebat, Gr. D. 283, 6
Decem-ber
The month of December ⬩ Dĕcember, bris
Entry preview:
The month of December; Dĕcember, bris, m Mónaþ Decembris, ǽrra iúla [geóla] the month of December, the former yule, Menol. Fox 437; Men. 220; January being after yule or Christmas is called Se æftera geóla; the after yule, Cott. Tibĕrius; B. i; Hick.
leó
A lion ⬩ lioness
Entry preview:
A lion, lioness Leó leo, Wrt. Voc. 77, 78. Leó leo, leena, Wrt. Voc. ii. 53, 47, 49. Ðæt nǽfre míne fýnd ne grípen míne sáwle swá swá leó nequando rapiat ut leo animam meam, Ps. Th. 7, 2: 21, 11. Ðá ongan seó leó fægnian ... Seó leó mid hire earmum scræf
ge-þreágean
Entry preview:
Add: to rebuke, reprove Geðráð ðá ǽláruas increpat Pharisaeos, Lk. p. 9, 1. Geðreáde him se Hǽlend increpauit illi Iesus, Lk. L. 4, 35. Hé geðreáde (giðreóde, R.) hiá increpans illos, 9, 21. Geþreáte, Mt. L. 17, 18. Ðín ágen þwyrnes þé sceal geþrégean
Linked entry: ge-þréwud
for-
- Homl. Th. ii. 138, 35
- Bd. de nat. rerum ;
- Wrt. popl. science 11, 8 ;
- Lchdm. iii. 256, 16.
Linked entries: scrífan scyldigian síðian -witol -wríþan stalian swelgan swígan swigian swíðan syngian trúwian þeahtung þeón þingian meltan myrþrian nefa pyndan of-drincan -sáwenlic scirian seáþ -wyrpness setness -sewen -sewenlic -sewenlíce -sewenness síþ stregdan teón treddan trúwung weorþan manig micel nǽman neáh irman þrǽstness witig wlencan wrégan wundian wyrht brítan fær- feallan fyllan gǽgan gǽgednes
ge-
- p. 48 of O. E. T.
- Corpus Gloss.
- 2152
- Wrt. Voc. ii. 53, 73.
- Erf. 75
- Ep. 228.
- Durham Ritual
Entry preview:
Add:
ge-treów
Entry preview:
true, trustworthy, honest. of persons Getreów gesíþa, fida comes, Wrt. Voc. ii. 148, 73. Hwá wénstu ðæt sié tó ðǽm getreów ( fidelis ) brytnere?, Past. 459, 11. Getreówe, Hml. A. 55, 124. Getreówe ( fidelis ) on eallum wordum his, Ps. L. 144, 13. Gif
bæc
Entry preview:
Grammar bæc, bec; m. n.: bæce, bece; m.: bæc(c); f. A beck, brook. The word, which seems to occur only in lists of boundaries in charters (except in wíl-bec?), appears with varying gender and declension. bæc; m. In baka brycge; of baka brycge, C. D.
ǽ
- (? in
- Bd. 4, 5 ;
- S. 573, 17 ).
law, &c. ⬩ matrimony
Entry preview:
Add: law, &c. Ðis is seó ǽ lex ðe Moises foresette, Deut. 4, 44: Past. 5, 25. Ðætte ǽnigum folce his ǽgenu ǽ gelícade tó healdenne, Ors. 5, 15; S. 250, 19. Æew Dryhtnes, Ps. Srt. 18, 8. Ðǽre ǽ (ǽs, L.) láréow, Mt. 22, 35. Ǽwe juris, Wrt. Voc. ii.
ge-stælan
Entry preview:
to be due from, a person Gif mon on folces gemóte cyninges geréfan geyppe eofot (þeófðe, v.l.), and his eft geswícan wille, gestǽle on ryhtran hand ( let him make the charge good upon one who more justly may be charged; pertrahat hoc ad rectiorem manum