Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gamen

amusement, mirthjest, gamegamea game, pastime

Entry preview:

Þæt gé eów tó gamene feónda áfillað swá fela swá gé reccað. Wlfst. 132, 20. a game, pastime Sum bið swíðsnel, hafað searolic gomen (dancing and tumbling? cf. sealting), gleódǽda gife for gumþegnum, leóht and leoðu-wác, Crä. 82.

fleótan

(v.)
Grammar
fleótan, part. fleótende; ic fleóte, ðú flýtst, he flýt, pl. fleótaþ; p. fleát, pl. fluton; pp. floten [fleót a stream]

To FLOATswimfluctuārenătārenāvĭgāre

Entry preview:

Fleótendra ferþ nó ðǽr fela bringeþ cúþra cwidegiedda the spirit of seafarers brings there not many known songs, Exon. 77a; Th. 289, 26; Wand. 54.

Linked entry: a-fleótan

nyt-weorð

(adj.)
Grammar
nyt-weorð, -wirðe; adj.

Usefuladvantageousprofitable

Entry preview:

Ic gehýrde fela nytwurðe (wyrðe, -werðe, -wyrða) þing ( multa utilia ), Ælfc. Gr. 15; Zup. 95, 18. Seó wiðerwearde wyrd byþ ǽlcum men nytwyrðre ðonne seó orsorge plus hominibus reor adversam, quam prosperam prodesse fortunam, Bt. 20; Fox 70, 29.

ge-bídan

(v.)
Grammar
ge-bídan, he -bídeþ, -bít; p. -bád, pl. -bidon; pp. -biden [ge-, bídan to bide, abide]

To abidetarryremainawaitlook forexpectmeet withexperienceenduremănēreremănēreexpectāreconsĕquisustĭneretolĕrāre

Entry preview:

Fela sceal gebídan leófes and láþes much shall he experience of loved and hated, 2125; B. 1060

Linked entry: gebýdan

templ

(n.)
Grammar
templ, tempel, es; n.
Entry preview:

Óðre þeóda fela templa árǽrdon, Homl. Th. ii. 574, 27. In Godes templum, Exon. Th. 131, 26; Gú. 461. Hí Godes tempel brǽcon and bærndon, 44, 24; Cri. 707. Templu úre we gehealdan, Scint. 16, 9

þyle

(n.)
Grammar
þyle, es; m.

An oratorspokesman

Entry preview:

An orator, spokesman Gelǽred þyle fela spǽca mid feáwum wordum geopenaþ doctus orator plures sermones paucis verbis aperit, Scint. 119, 3. Þylas oratores, Wrt. Voc. ii. 63, 1. Þyle is found in Exon.

Linked entries: þele þyl-cræft

fæsten

(n.)
Entry preview:

: Þæs fæsten dreáh fela missera Egypta folc, þæs þe hié wyrnan þóhton Móyses mágum síðes for many a year the Egyptians did penance (?), suffered scarcity (?), because they thought to refuse the Israelites leave to depart, Exod. 49

flocc

a companya troopbandlegiona banda flockherd

Entry preview:

Swá fela manna (6666) wǽron on þám eórode . . . On þám flocce wǽron þá fyrmestan menn . . . Hml. S. 28, 17. a band of robbers Sceaðan áflígdon ðá lícmenn, ꝥ hí urnon áweg swá hraðe swá hí besáwon on ðone réþan floc. Hml.

ge-hwider

Entry preview:

Hé férde geond fela burga gehwider, Hml. S. 39, 102. Þǽre burge ceasterware þe ǽr gehwider tódrifene wǽron cives urbis illius qui quolibet dispersi essent Gr.

sár-cwide

(n.)
Grammar
sár-cwide, es; m.

injurious or affronting speech, reproach, bitter wordsa lament

Entry preview:

Th. 458, 2; Hy. 4, 94, Ic worn for ðé hæbbe sídra sorga and sárcwida, hearmes gehýred, and mé hosp sprecaþ, tornworda fela, 11, 14; Cri. 170. a speech in which grief is expressed, a lament Ic nyste ǽr ðú ðé self hit mé gerehtest mid ðínum sárcwidum I

of-sleán

(v.)

to kill or wound by a blow, to kill, slayto slay

Entry preview:

Fela þúsenda ofslægenra, 871 ; Erl. 74, 24

Linked entry: of-gesleán

tó-drǽfan

(v.)
Grammar
tó-drǽfan, p. de

To drive asunder,drive in different directions,drive away,expel,dispel,scatter,disperse

Entry preview:

Fela wearð tódrǽfed Godes ðeówa, Chr. 975; Erl. 126, 12. Heora heriges wæs mycel ofslægen and eall tódrǽfed cunctus eorum caesus sive dispersus exercitus, Bd. 3, 18; S. 546, 36. Byþ seó heord tódræfed dispargentur oves gregis, Mt. Kmbl. 26, 31.

Linked entry: tó-drífan

leógan

Entry preview:

Hú ðæt mód ðætte wilnað for óðre beón líhð him selfum, ðonne hit ðencð fela gódra weorca tó wyrcanne, Past. 55, 14.

HEARM

(n.)
Grammar
HEARM, herm, es; m.

HARM, hurt, injury, evil, grief, affliction, pain, injurious speech, calumny, insultpain, griefgrief, sorrow, harmcalamitas, calumnia, contumelia, ærumna, iujuriagrief, sorrow

Entry preview:

Ic forhele ðæt mé hearmes swá fela Adam gespræc eargra worda I will conceal that Adam spoke so much calumny, so many evil words to me, Cd. 27; Th. 36, 30; Gen. 579: 30; Th. 41, 24; Gen. 661: Exon. 10 a; Th. 11, 15; Cri. 171.

Linked entry: hearm-heort

deór

(n.)
Grammar
deór, an animal.
Entry preview:

Chr. 937; P. 109, 22. úr byð ... fela frécne deór, Rún. 2. Se camal ꝥ micla dear, Lk. L. 18, 25. Se micla dear, Mk. L. 10, 25. Of camele ðǽm deáre, Mt. p. 19, 11. Wildu diór þǽr woldon tó irnan and stondon swilce hí tamu wǽron, Bt. 35, 6; F. 168, l.

on-rǽs

Entry preview:

Ofslagene wurdon fela þæs folces mid fǽrlicum onrǽsum, Ælfc. T. Grn. 20, 44. an attack, assault on a body of troops On þám forman onrǽse hé áflígde Ualentinianum, Hml. S. 31, 646

mann-cynn

Grammar
mann-cynn, II. add: (i)
Entry preview:

Mann slóh eall þet mancynn ꝥ man árǽcan mihte, Chr. 1014; P. 145, 20. a race of men, a people Ðis mannkynn lifað fela geára hoc genus hominum multos vivit annos. Nar. 38, 22. Mannkynn . . . þá man háteð Silhearwan, 29.

rím

(n.)
Grammar
rím, es ; n.

Number

Entry preview:

Meotod wolde manna rím, fela þúsenda, forþ gelǽdan, Cd. Th. 289, 22; Sat. 401

un-wísdóm

(n.)
Grammar
un-wísdóm, es; m.

follystupidityignorance

Entry preview:

Hit com of ðæs abbotes unwísdóme, ðæt hé misbeád his munecan on fela þingan, Chr. 1083 Erl. 217, 3. Se ðe samnaþ ungemætlíce weolan, for his unwísdóme (stultitia) sylle hé ðone þriddan dǽle þearfum, L. Ecg. P. addit. 7.; Th. ii. 232, 24.

Linked entry: wís-dóm

galdor

(n.)
Grammar
galdor, gealdor, es; pl. nom. acc. galdor, galdru; gen. galdra; dat. galdrum; n. [galan to sing, enchant, q. v.]

An incantationdivinationenchantmenta charmmagicsorceryincantātiocantiocarmenfascĭnātio

Entry preview:

Galdra fela many sorceries, Bt. Met. Fox 26, 106; Met. 26, 53 : Deut. 18, 11. Nis ðé ende feor, ðæs ðe ic on galdrum ongieten hæbbe thy end is not far off, from what I have understood by [thy] divinations, Exon. 50 a; Th. 174, 19; Gú. 1180.

Linked entry: gealdor