Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wǽpn

Similar entry: wǽpen

wǽpen

(n.)
Grammar
wǽpen, wǽpn, es; n.

a weaponmembrum virile

Entry preview:

Ǽlces wǽpnes ord mucro, Wrt. Voc. i. 35, 35. Swurdes ord oððe óðres wǽpnes, 84, 22. Wǽpnes ecge, Cd. Th. 109, 30; Gen. 1830. Gehealdan heardne méce, wǽpnes wealdan, Byrht. Th. 136, 48; By. 168. Gif hé folcgemót mid wǽpnes brýde árǽre, L.

wægn

(n.)
Grammar
wægn, wægen, wǽn, es; m.

A waggonwaincarriagevehicleCharles' wain

Entry preview:

A waggon, wain, carriage, vehicle Wægn vehiculum, Wrt. Voc. ii. 123, 40. Wǽn plaustrum, Wrt. Voc. i. 66, 51: 284, 43: plaustrum vel carrum, 16, 19: 85, 69. Mid ðý hé ðá se wǽn (wægn, MS. T.) com ðe man ða bán on lǽdde cum venisset carrum in quo ossa

wæps

(n.)
Grammar
wæps, wæsp, es; m.

A wasp

Entry preview:

Wæps vespa, fe[s]pa, Wrt. Voc. i. 23, 66: ii. 35, 27. Wæsp, vespis, 148, 17: i. 281, 37. Weaps vespa, 77, 49. Uuaefsas (waeffsas, Ep. Gl.) vespas (uuaeps, vespa, Erf. Gl.), Txts. 105, 2098

Linked entries: wæfs wæsp

wǽta

(n.)
Grammar
wǽta, an; m.:wǽte, an; f.

wet, moisturea liquid a liquid that may be drunkor used in cookery, medicine,etc., liquor, drinkmoisture in an animal body, humourwater, urinemoisture of plants, juice, sap

Entry preview:

wet, moisture Wǽta humor, Wrt. Voc. i. 76, 78. Hwílum flíht se wǽta ðæt drýge, Bt. 39, 13; Fox 234, 11: Prov. Kmbl. 71. Seó lyft sycð ǽlcne wǽtan up tó hyre, . . . se wǽta gǽð up swylce mid miste, and gyf hit sealt byð . . . hit byð . . . tó ferscum

Linked entries: wǽt wǽte

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, (see also wǽg), an; f.

a weighta weyan implement for weighinga balancescale

Entry preview:

a weight, as a general term Byrðen oððe wǽge pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17. Hæbbe ǽlc man rihte wǽgan and rihte gemetu pondus habebis justum et verum et modius aequalis et verus erit tibi, Deut. 25, 15. as a definite weight, a wey Gá seó wǽge

Linked entries: wége wégi

wǽtan

(v.)
Grammar
wǽtan, p.te

To wet, moisten

Entry preview:

To wet, moisten Ic ðweá lauo, lauas:ic wǽte lauo, lauis Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 6. Ic mín bedd wǽte (wétu, Ps. Surt.) mid teárum lacrymis stratum meum rigabo Ps. Th. 6, 5. Wǽteþ ingurgitat, Wrt. Voc. ii. 90, 59 : 47, 19. Ne is ðæt wín tó þicgenne ðætte

Linked entry: wǽtian

wæn

Grammar
wæn, wænn.

Similar entry: wenn

wǽd

(n.)
Grammar
wǽd, e; f.: wǽde, es; n.

a weedan article of dressa garmentclothingdress

Entry preview:

referring to the dress of human beings. a weed (as in palmer's, widow's weeds), an article of dress, a garment Martinus mé bewǽfde mid ðyssere wǽde, Homl. Th. ii. 500, 34. Ne cume hé búton his oferslipe, ne hé þénige búton ðære wǽde, L. Edg. C. 46; Th

wǽr

(n.)
Grammar
wǽr, e; f.

A covenantcompactagreementpledge

Entry preview:

A covenant, compact, agreement, pledge Wǽr is ætsomne Godes and monna, gǽsthálig treów, Exon. Th. 36, 29; Cri. 583. [Gewemme]dre wǽre violati foederis (pacti), Hpt. Gl. 496, 3: Cd. Th. 186, 18; Exod. 140. Wǽre gemyndig, 143, 1; Gen. 2372. Wǽre (cf. Icel

Linked entries: ge-wǽred wǽrlíce

wǽg

(n.)
Grammar
wǽg, (see also wǽge), e; f.

a weighta weyan implement for weighinga balance

Entry preview:

a weight, as a general term Byrðen oððe wǽg pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17 note. Genim ðære ylcan wyrte ánre tremesse wǽge, Lchdm. i. 72, 11. Genim twéga trymessa wǽge, 70, 15. Þreóra trymessa wǽge, 72, 26: 74, 4. Habbaþ emne wǽga aequa sint pondera

wǽcan

(v.)
Grammar
wǽcan, p. wǽhte; pp. wǽht, wǽced

To weakenafflictoppress

Entry preview:

To weaken, afflict, oppress Se foresprecena hungur Bryttas swýþe wǽhcte Briltones fames praefata magis magisque adficiens, Bd. 1, 14; S. 482, 16. Ðý læs his yrre ús yrmþum swence and wǽce ne ejus ira nos damnis affligat, 4, 25; S. 601, 40. Scealt ðú

wægn

Entry preview:

Add:

-wǽpne

(suffix)

Similar entry: ge-wǽpne

wǽt

(adj.)
Grammar
wǽt, adj.

wet, moist, damp, consisting of moisturewet, moist, having moisturewet, rainy

Entry preview:

wet, moist, damp, consisting of moisture Ðæt wæter is wǽt and ceald, Bt. 33, 4; Fox 128, 35: Met. 20, 77. Hyra blód byð wǽt and wearm, Anglia viii. 299, 29. Ðú ðam wættere wǽtum and cealdum foldan tó flóre gesettest, Met. 20, 90. Mid wættere rude roseo

wǽpan

Similar entry: wépan

wǽmn

Similar entry: wǽpen

wæl

(n.)
Grammar
wæl, es; n.

the slainthe deada number of slain,a single corpsea slain personslaughtercarnagedestruction

Entry preview:

in a collective sense, the slain, the dead, a number of slain, generally of death in battle Wæl feól on eorðan, Byrht. Th. 135, 31; By. 126: 140, 45; By. 303. Ðæs wæles wæs geteald six hund manna mid ðám fýrenum flánum ofsceotene of those who died they

wærc

Entry preview:

Cuneus wecg . . . cunicellus lytel wærc (wæcg?), Wrt. Voc. ii. 137, 28-31. (?)

wæsc

(n.)

washing

Entry preview:

washing Reáfa wæsc uestimentorum ablutio, Anglia xiii. 441, 1085